Høysangen 6:9
Min due, min fullkomne, er unik; hun er den eneste av sin mor, den kjæreste for henne som fødte henne. Døtrene så henne og lovpriste henne; ja, dronningene og konkubinene, de hyllet henne.
Min due, min fullkomne, er unik; hun er den eneste av sin mor, den kjæreste for henne som fødte henne. Døtrene så henne og lovpriste henne; ja, dronningene og konkubinene, de hyllet henne.
Min due, min plettfrie, er bare én; hun er sin mors eneste, den utvalgte av henne som fødte henne. Døtrene så henne og priste henne; ja, dronningene og medhustruene, de lovpriste henne.
Én er hun, min due, min fullkomne; den eneste er hun for sin mor, den utvalgte for henne som fødte henne. Døtrene så henne og kalte henne lykkelig; dronninger og medhustruer, de lovpriste henne.
Én er hun, min due, min fullkomne, den eneste for sin mor, den utvalgte for henne som fødte henne. Døtrene så henne og kalte henne lykkelig; dronninger og medhustruer roste henne.
Du, min kjære, er den eneste; hun er sin mors eneste datter, den kjæreste til henne som fødte henne. Jentene så henne og priste henne, dronningene og medhustruene hyldet henne.
Min due, min fullkomne, er bare én. Hun er sin mors eneste, den utvalgte av henne som fødte henne. Døtrene så henne og kalte henne velsignet; ja, dronningene og medhustruene, og de priste henne.
Min due, min ukrenede, er bare én; hun er den eneste datteren av sin mor, den utvalgte av henne som fødte henne. Døtrene så henne og velsignet henne; ja, dronningene og konkubinerne ga henne ros.
men én er min due, min fullkomne, hun er sin mors eneste, den som ble ansett som ren av henne som fødte henne. Når døtrene ser henne, priser de henne lykkelig, og dronninger og medhustruer roser henne.
Én er hun, min due, min fullkomne, én er hun for sin mor, ren er hun for hun som fødte henne. Døtrene så henne og priste henne, dronningene og havfruene, og de hyllet henne.
Min due, min fullkomne, er bare én; hun er den eneste for sin mor, den utvalgte for hun som fødte henne. Døtrene så henne, og kalte henne velsignet; ja, dronningene og konkubinene, de priste henne.
Min due, min rene, er bare én; hun er den eneste fra sin mor, den utvalgte av den som fødte henne. Døtrene så henne og velsignet henne; ja, dronningene og bihustruene roste henne.
Min due, min fullkomne, er bare én; hun er den eneste for sin mor, den utvalgte for hun som fødte henne. Døtrene så henne, og kalte henne velsignet; ja, dronningene og konkubinene, de priste henne.
Men én er min due, min fullkomne, hun er den eneste for sin mor, utvalgt for henne som fødte henne. Døtrene så henne og priste henne salig, dronninger og medhustruer sang hennes lovsang.
My dove, my perfect one, is the only one, the darling of her mother, pure to the one who bore her. The young women saw her and called her blessed; the queens and concubines praised her.
En eneste er min due, min fullkomne, den eneste for hennes mor. Hun er den yndige til henne som fødte henne. Døtrene så henne og priste henne, dronninger og medhustruer, og de hyllet henne.
(men) een er min Due, min Fuldkomne, hun er sin Moders Eneste, hun er reen for den, som hende fødte; (naar) Døttre see hende, (da) skulle de prise hende salig, (ja) Dronninger og Medhustruer skulle og rose hende.
My dove, my undefiled is but one; she is the only one of her mother, she is the choice one of her that bare her. The daughters saw her, and blessed her; yea, the queens and the concubines, and they praised her.
Min due, min fullkomne, er unik. Hun er sin mors eneste, den foretrukne for henne som fødte henne. Døtrene fikk øye på henne og priste henne, ja, dronningene og medhustruene priste henne.
My dove, my undefiled, is but one; she is the only one of her mother, she is the choice one of her who bore her. The daughters saw her and blessed her; yes, the queens and the concubines, and they praised her.
My dove, my undefiled is but one; she is the only one of her mother, she is the choice one of her that bare her. The daughters saw her, and blessed her; yea, the queens and the concubines, and they praised her.
Min due, min fullkomne, er unik. Hun er sin mors eneste datter, favoritten til hun som fødte henne. Døtrene så henne og kalte henne velsignet, dronningene og medhustruene, og de priste henne.
En er min due, min fullkomne, hun er sin mors eneste, hennes utvalgte: Døtre så henne og kalte henne lykkelig, dronninger og medhustruer og de priste henne.
Min due, min plettfrie, er bare én; hun er den eneste av sin mor, den utvalgte for henne som fødte henne. Døtrene så henne og priste henne lykkelig; ja, dronningene og medhustruene lovpriste henne.
My dove, my undefiled, is [but] one; She is the only one of her mother; She is the choice one of her that bare her. The daughters saw her, and called her blessed; [Yea], the queens and the concubines, and they praised her.
But one is my doue, my derlynge. She is the onely beloued of hir mother, & deare vnto her that bare her. Wha the daughters sawe her, they sayde she was blessed: Yee the quenes and concubines praysed her.
But my doue is alone, and my vndefiled, she is the onely daughter of her mother, and shee is deare to her that bare her: the daughters haue seene her & counted her blessed: euen the Queenes and the concubines, and they haue praised her.
One is my doue, one is my dearlyng: She is the only beloued of her mother, and deare vnto her that bare her: When the daughters sawe her, they sayde she was blessed, yea the queenes & wiues praysed her.
My dove, my undefiled is [but] one; she [is] the [only] one of her mother, she [is] the choice [one] of her that bare her. The daughters saw her, and blessed her; [yea], the queens and the concubines, and they praised her.
My dove, my perfect one, is unique. She is her mother's only daughter. She is the favorite one of her who bore her. The daughters saw her, and called her blessed, The queens and the concubines, and they praised her.
One is my dove, my perfect one, One she `is' of her mother, The choice one she `is' of her that bare her, Daughters saw, and pronounce her happy, Queens and concubines, and they praise her.
My dove, my undefiled, is `but' one; She is the only one of her mother; She is the choice one of her that bare her. The daughters saw her, and called her blessed; `Yea', the queens and the concubines, and they praised her.
My dove, my undefiled, is [but] one; She is the only one of her mother; She is the choice one of her that bare her. The daughters saw her, and called her blessed; [Yea], the queens and the concubines, and they praised her.
My dove, my perfect one, is unique. She is her mother's only daughter. She is the favorite one of her who bore her. The daughters saw her, and called her blessed; the queens and the concubines, and they praised her.
But she is unique! My dove, my perfect one! She is the special daughter of her mother, she is the favorite of the one who bore her. The maidens saw her and complimented her; the queens and concubines praised her:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Som granateplekjerner er dine tinninger under sløret.
8Det er seksti dronninger, og åtti konkubiner, og unge piker uten tall.
10Hvem er hun som stråler som morgenlyset, vakker som månen, klar som solen, og fryktinngytende som en hær med bannere?
8Jeg sier til dere, Jerusalems døtre, dersom dere ser min elskede, hva vil dere si til ham? At jeg er overveldet av kjærlighet.
9Hva er din elskede mer enn andre, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn andre, siden du sier dette til oss?
10Min elskede er lys og rød, den fremste blant ti tusen.
13Min kjære er som en pose med myrra som hviler hele natten mellom brystene mine.
14Min elskede er som en klase henna-blomster i En-Gedis vingårder.
15Se, du er vakker, min kjæreste, du er vakker; dine øyne er som duer.
11Gå ut, Jerusalems døtre, og se på kong Salomo, med kronen hans mor satte på hans hode på hans bryllupsdag, dagen for hans hjertes glede.
5Dine to bryster er som to unge rådyr av samme kull, som beiter blant liljene.
6Før kvelden kommer, og himmelen langsomt blir mørk, vil jeg gå til myrrafjellet og til røkelseshøyden.
7Du er helt skjønn, min elskede; det er ingen feil på deg.
8Kom med meg fra Libanon, min brud, med meg fra Libanon; se fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenenes tilholdssted, fra leopardenes fjell.
9Du har tatt mitt hjerte, min søster, min brud; du har tatt mitt hjerte, med ett blikk har du tatt det, med én kjede av halsen din!
10Hvor skjønn er din kjærlighet, min søster! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin, og duften av dine oljer enn noen parfyme!
1Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
14Min due, du som er i klippens sprekker, i fjellets skjul: La meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
1Se, du er skjønn, min elskede, du er skjønn; du har dueøyne; ditt hår er som en flokk av geiter som hviler på Gileads skråning.
7Si meg, du som jeg elsker, hvor vokter du flokken din, og hvor lar du den hvile ved middagstid? Hvorfor skal jeg vandre som en som dekker ansiktet, ved dine venners flokker?
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, følg da sporene av flokken og før dine unge geiter til hyrdenes telt.
9Min elskede, jeg sammenligner deg med en hest i Faraos vogn.
6Hvor vakker og hvor herlig du er, min elskede, til fryd.
9Kongedøtre står ved din side i ære: dronningen i gull fra Ofir står ved din høyre hånd.
12En inngjerdet hage er min søster, min brud; en lukket hage, en hermetisk kilde.
2Som en liljeblomst blant torner, slik er min elskede blant døtrene.
16Munnen hans er den søteste; ja, han er gjennomført vakker. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
4Jeg hadde knapt forlatt dem da jeg møtte ham som min sjel elsker. Jeg grep ham og lot ham ikke gå før jeg hadde tatt ham med til min mors hus og inn i rommet til henne som fødte meg.
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved markens gaseller, ikke vekke kjærligheten før den selv vil.
6Hvem er det som kommer opp fra ødemarken som røk av røkelse, duftende av myrra og allslags krydder fra kjøpmannen?
2La ham kysse meg med kyssene fra sin munn, for din kjærlighet er bedre enn vin.
3Søt er duften av dine parfymer; ditt navn er som utsøkt parfyme; derfor elsker de unge jentene deg.
4Ta meg med deg, la oss løpe av sted: kongen har ført meg inn i sitt hus. Vi vil glede oss og fryde oss i deg, vi vil prise din kjærlighet høyere enn vin. Med rette elsker de deg.
5Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
18La velsignelse være over din kilde; ha glede i din ungdoms hustru.
19Som en kjærlig hind og en mild då, la hennes bryst alltid gi deg frydefølelse; la din lidenskap alltid bli beveget av hennes kjærlighet.
1Jeg har kommet inn i hagen min, min søster, min brud; for å ta min myrra med mitt krydder; min voks med min honning; min vin med min melk. Spis, venner; drikk vin, ja, bli overveldet av kjærlighet.
2Jeg sover, men hjertet mitt er våkent; det er lyden av min elskede ved døren, som sier: Lukk opp for meg, min søster, min kjærlighet, min due, min veldig vakre; hodet mitt er vått av dugg, og håret mitt med nattens dråper.
4Jeg sier til dere, Jerusalems døtre, ikke vekke kjærligheten før den vil selv.
5Hvem er hun som kommer opp fra ødemarken, lent på sin elskede? Det var jeg som vekket deg under epletreet, der din mor fødte deg; der led hun ved din fødsel.
3Jeg tilhører min elskede, og min elskede tilhører meg; han finner føde blant liljene.
4Du er vakker, min kjære, som Tirsa, like strålende som Jerusalem; fryktinngytende som en hær med bannere.
5Vend dine øyne vekk fra meg, for de overvinner meg; håret ditt er som en flokk med geiter som hviler på Gileads fjellsider.
10Jeg tilhører min kjære, og hans lengsel er etter meg.
29Mange kvinner har gjort det godt, men du overgår dem alle.
10Min elskede talte til meg og sa: Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
7Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved markens gazeller, ikke vekke kjærligheten før den selv vil.
2Den vakre og delikate, Sions datter, vil bli kuttet av ved min hånd.
9Hun vil sette en nådens krone på hodet ditt og gi deg en hederskrans.
8Vi har en ung søster, og hun har ingen bryster; hva skal vi gjøre for vår søster den dagen hun blir lovet bort?