1 Korinterne 7:26
Jeg tror derfor, på grunn av den nød som er over oss, at det er godt for en mann å være som han er.
Jeg tror derfor, på grunn av den nød som er over oss, at det er godt for en mann å være som han er.
Jeg mener derfor at dette er godt på grunn av den nåværende nøden: Det er godt for et menneske å være slik.
Jeg mener derfor at dette er godt på grunn av den nåværende nøden: at det er godt for et menneske å være slik.
Jeg mener derfor at det er godt, på grunn av den nåværende nøden, at det er godt for et menneske å være slik som det er.
Jeg mener derfor at dette er godt for den nåværende nød, jeg sier at det er godt for en mann å være slik.
Jeg mener derfor at det er godt for en mann å være slik i denne nød, at han står fast.
Jeg antar derfor at dette er godt med tanke på den nåværende nød, jeg sier, at det er godt for en mann å være slik.
Jeg mener derfor at det er godt, fordi vi er i en vanskelig tid, at det er bra for en person å leve slik.
Jeg mener derfor at dette er godt på grunn av den nærværende nød, at det er godt for en mann å forbli slik han er.
Jeg mener at det, på grunn av krisen som er kommet over oss, er godt for en mann å leve slik han er.
Jeg tror derfor at det er godt, på grunn av den nåværende nød, at det er godt for en mann å være slik.
Jeg anser derfor, for den nåværende vanskelige situasjonen, at det er bra for en mann å være slik.
Jeg mener altså at dette er godt på grunn av den nåværende nød: det er best for en mann å bli slik han er.
Jeg mener altså at dette er godt på grunn av den nåværende nød: det er best for en mann å bli slik han er.
Jeg mener derfor at det, på grunn av den nåværende nøden, er godt for en person å bli i sin nåværende tilstand.
Because of the present distress, I think it is good for a person to remain as they are.
Jeg mener at det er godt for en mann å forbli som han er på grunn av den nåværende nøden.
Jeg mener altsaa, at dette er godt formedelst den nærværende Nød, at det er godt for et Menneske at være saaledes.
I suppose therefore that this is good for the present distress, I say, that it is good for a man so to be.
Jeg mener at det er godt, på grunn av de nåværende vanskeligheter, at det er godt for en mann å være slik.
I suppose therefore that this is good because of the present distress—that it is good for a man to remain as he is.
I suppose therefore that this is good for the present distress, I say, that it is good for a man so to be.
Jeg mener derfor at det er godt på grunn av dagens situasjon - det er godt for en mann å være slik.
Jeg mener derfor at dette er godt på grunn av det som tynger oss, nemlig at det er godt for en mann å være slik han er.
Etter min mening, på grunn av de nåværende problemene, er det godt for en mann å forbli som han er.
I think{G3767} therefore{G3767} that this{G5124} is{G5225} good{G2570} by{G1223} reason of the distress{G318} that is{G5225} upon{G1764} us, [namely,] that{G3754} it is good{G2570} for a man{G444} to be{G1511} as he is.
I suppose{G3543}{(G5719)} therefore{G3767} that this{G5124} is{G5225}{(G5721)} good{G2570} for{G1223} the present{G1764}{(G5761)} distress{G318}, I say, that{G3754} it is good{G2570} for a man{G444} so{G3779} to be{G1511}{(G5750)}.
I suppose that it is good for the present necessite. For it is good for a ma so to be.
I suppose it is good for ye present necessite: for it is good for a man so to be.
I suppose then this to bee good for the present necessitie: I meane that it is good for a man so to be.
I suppose therfore that it is good for the present necessitie: for I say it is good for a man so to be.
I suppose therefore that this is good for the present distress, [I say], that [it is] good for a man so to be.
I suppose, therefore, this to be good because of the present necessity, that `it is' good for a man that the matter be thus: --
I think therefore that this is good by reason of the distress that is upon us, [namely], that it is good for a man to be as he is.
I think therefore that this is good by reason of the distress that is upon us, `namely,' that it is good for a man to be as he is.
In my opinion then, because of the present trouble, it is good for a man to keep as he is.
I think that it is good therefore, because of the distress that is on us, that it is good for a man to be as he is.
Because of the impending crisis I think it best for you to remain as you are.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Men dette sier jeg som en innrømmelse, ikke som et påbud.
7 Jeg skulle ønske at alle menn var som meg. Men hver mann har sin egen gave fra Gud, en av det slag, og en annen av det slag.
8 Men jeg sier til de ugifte og enkene, det er godt for dem å forbli som jeg er.
9 Men hvis de ikke har selvkontroll, la dem gifte seg. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
10 Men til de gifte befaler jeg - ikke jeg, men Herren - at kvinnen ikke skal forlate sin mann.
11 (Men om hun drar bort, la henne forbli ugift, eller bli gjenforent med sin mann), og at mannen ikke skal forlate sin kone.
12 Men til de andre sier jeg - ikke Herren - dersom en bror har en vantro kone, og hun er tilfreds med å bo sammen med ham, la han ikke forlate henne.
13 Og kvinnene som har en vantro mann, og han er tilfreds med å bo sammen med henne, la henne ikke forlate sin mann.
27 Er du bundet til en kone? Søk ikke å bli løst. Er du fri fra en kone? Søk ikke en kone.
28 Men hvis du gifter deg, har du ikke syndet. Hvis en jomfru gifter seg, har hun ikke syndet. Likevel vil slike ha trengsler i det jordiske livet, men jeg vil spare dere.
29 Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort, så fra nå av, de som har koner, bør være som om de ikke hadde noen;
30 og de som gråter, som om de ikke gråt; og de som gleder seg, som om de ikke gledet seg; og de som kjøper, som om de ikke hadde noe;
31 og de som bruker verden, som de ikke bruker den fullt ut. For denne verdens form går bort.
32 Men jeg ønsker at dere skal være uten bekymringer. Den ugifte er opptatt av Herrens saker, hvordan han kan glede Herren;
33 men den gifte er opptatt av verdens saker, hvordan han kan glede sin kone.
34 Det er også en forskjell mellom en kone og en jomfru. Den ugifte kvinnen er opptatt av Herrens saker, at hun kan være hellig både i kropp og ånd. Men hun som er gift, er opptatt av verdens saker - hvordan hun kan glede sin mann.
35 Dette sier jeg for deres eget beste; ikke for å legge noen snare for dere, men for det som er passende, og at dere kan være opptatt av Herren uten distraksjon.
36 Men hvis noen mener at han oppfører seg upassende mot sin jomfru, hvis hun er forbi blomstringens tid, og hvis det er nødvendig, la ham gjøre det han vil. Han synder ikke. La dem gifte seg.
37 Men han som står fast i sitt hjerte, uten nødvendighet, men har kontroll over sitt eget hjerte, for å bevare sin egen jomfru, gjør det godt.
38 Så den som gir sin egen jomfru til ekteskap, gjør godt, og den som ikke gir henne til ekteskap, gjør det bedre.
39 En kone er bundet av loven så lenge hennes mann lever; men hvis mannen er død, er hun fri til å bli gift med hvem hun vil, bare i Herren.
40 Men hun er lykkeligere hvis hun blir som hun er, etter min mening, og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
24 Brødre, la hver mann, uansett tilstand han var kalt i, forbli i den tilstanden med Gud.
25 Når det gjelder jomfruer, har jeg ingen befaling fra Herren, men jeg gir en mening som en som har fått barmhjertighet fra Herren til å være troverdig.
1 Når det gjelder de tingene dere skrev til meg om: Det er godt for en mann å ikke røre en kvinne.
2 Men på grunn av seksuell umoral, la hver mann ha sin egen kone og hver kvinne ha sin egen mann.
10 Disiplene hans sa til ham: "Hvis det er slik for mannen med sin kone, er det ikke tilrådelig å gifte seg."
20 La hver mann forbli i den kallingen som han ble kalt i.
21 Ble du kalt som en slave? Ikke la det bekymre deg, men hvis du får mulighet til å bli fri, bruk den.
15 Men om den vantro drar bort, la det bli en separasjon. Broren eller søsteren er ikke bundet i slike tilfeller, men Gud har kalt oss til fred.
16 Hvordan vet du, kone, om du skal frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du skal frelse din kone?
17 Bare, som Herren har fordelt til hver mann, slik som Gud har kalt hver, slik skal han gå. Det befaler jeg i alle menighetene.
18 Ble noen kalt som omskåret? La han ikke vende tilbake. Ble noen kalt som uomskåret? La ham ikke omskjære seg.
22 Men dersom jeg lever i kroppen, blir det mer frukt av mitt arbeid; likevel vet jeg ikke hva jeg skal velge.
23 Men jeg dras begge veier, så jeg har lyst til å bryte opp og være med Kristus, for det er mye bedre.
24 Men å bli i kjødet er mer nødvendig for deres skyld.
1 Vet dere ikke, søsken (for jeg taler til folk som kjenner loven), at loven har makt over et menneske så lenge han lever?
2 For en gift kvinne er bundet til mannen ved lov så lenge han lever. Men hvis mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.
3 Hvis hun, mens mannen lever, blir gift med en annen mann, vil hun bli kalt en ekteskapsbryter. Men hvis mannen dør, er hun fri fra loven, slik at hun ikke er en ekteskapsbryter, selv om hun gifter seg med en annen mann.
15 Men jeg har ikke gjort bruk av noen av disse tingene, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik med meg; for jeg vil heller dø enn at noen skal ta fra meg min ros.
15 For kanskje var han derfor skilt fra deg en stund, for at du skulle ha ham for alltid,
27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom.
20 For jeg har ingen lik ham, som oppriktig vil bry seg om dere.
13 Dette er ikke for at andre skal lettes og dere tynges,
11 Likevel er verken kvinnen uavhengig av mannen, eller mannen uavhengig av kvinnen, i Herren.
12 "Alt er tillatt for meg," men ikke alt er til gagn. "Alt er tillatt for meg," men jeg vil ikke la meg beherskes av noe.
4 Ingen soldat som er i tjeneste, lar seg innvikle i dagliglivets gjøremål, så han kan glede den som har vervet ham.
3 Men for meg er det en liten ting å bli dømt av dere eller av menneskers dom. Ja, jeg dømmer ikke meg selv engang.
8 Derfor, selv om jeg har stor frimodighet i Kristus til å påby deg det som er passende,
2 Derfor må tilsynsmannen være ulastelig, én kvinnes mann, edruelig, forstandig, ærbar, gjestfri, dyktig til å undervise;