1 Korinterbrev 7:40
Men hun er lykkeligere hvis hun blir som hun er, etter min mening, og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
Men hun er lykkeligere hvis hun blir som hun er, etter min mening, og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
Men hun er lykkeligere om hun blir som hun er, etter min vurdering; og jeg mener også at jeg har Guds Ånd.
Men etter min mening er hun lykkeligere dersom hun blir som hun er; og jeg mener at også jeg har Guds Ånd.
Men lykkeligere er hun om hun forblir slik, etter min mening. Og jeg mener også at jeg har Guds Ånd.
Men hun er lykkeligere hvis hun forblir slik, etter min mening; og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
Men hun vil være lykkeligere hvis hun blir slik; etter min mening: men jeg tror også jeg har Guds Ånd.
Men hun er lykkeligere hvis hun forblir slik, etter min vurdering: og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
Men hun er lykkeligere hvis hun blir som hun er, etter min mening. Og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
Men hun er lykkeligere hvis hun blir som hun er, etter min dom: og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
Men hun er lykkeligere hvis hun forblir som hun er, etter min mening, og jeg tror også jeg har Guds Ånd.
Men hun er lykkeligere hvis hun forblir som hun er, etter min mening: og jeg mener også at jeg har Guds Ånd.
Jeg mener imidlertid at hun har det bedre om hun forblir slik, etter min dom; og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
Men hun er lykkeligere hvis hun forblir som hun er, etter min mening: og jeg mener også at jeg har Guds Ånd.
Men hun er lykkeligere hvis hun forblir slik, etter min mening; og jeg tror også jeg har Guds Ånd.
Yet in my opinion, she is happier if she remains as she is—and I think that I too have the Spirit of God.
Men etter min mening, er hun lykkeligere om hun forblir som hun er. Og jeg mener at jeg også har Guds Ånd.
Men hun er lyksaligere, om hun bliver saaledes (som hun er), efter min Mening; men jeg mener og at have Guds Aand.
But she is happier if she so abide, after my judgment: and I think also that I have the Spirit of God.
Men hun er lykkeligere hvis hun forblir slik, etter min mening; og jeg mener også at jeg har Guds Ånd.
But she is happier if she remains as she is, according to my judgment—and I think I also have the Spirit of God.
But she is happier if she so abide, after my judgment: and I think also that I have the Spirit of God.
Men hun er lykkeligere hvis hun blir slik som hun er, etter min mening; og jeg tror at jeg også har Guds Ånd.
Men hun er lykkeligere hvis hun forblir som hun er, etter min mening; og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
Men det vil være bedre for henne å forbli som hun er, etter min mening: og jeg mener selv at jeg har Guds Ånd.
But she is happiar yf she so abyde in my iudgmet And I thinke verely that I have the sprete of God.
But she is happier yf she so abyde after my iudgment. I thinke verely that I also haue the sprete of God.
But shee is more blessed, if she so abide, in my iudgement: and I thinke that I haue also the Spirite of God.
But she is happier if she so abide, after my iudgement: And I thinke veryly that I haue the spirite of God.
But she is happier if she so abide, after my judgment: and I think also that I have the Spirit of God.
and she is happier if she may so remain -- according to my judgment; and I think I also have the Spirit of God.
But she is happier if she abide as she is, after my judgment: and I think that I also have the Spirit of God.
But she is happier if she abide as she is, after my judgment: and I think that I also have the Spirit of God.
But it will be better for her to keep as she is, in my opinion: and it seems to me that I have the Spirit of God.
But she is happier if she stays as she is, in my judgment, and I think that I also have God's Spirit.
But in my opinion, she will be happier if she remains as she is– and I think that I too have the Spirit of God!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Men jeg ønsker at dere skal være uten bekymringer. Den ugifte er opptatt av Herrens saker, hvordan han kan glede Herren;
33men den gifte er opptatt av verdens saker, hvordan han kan glede sin kone.
34Det er også en forskjell mellom en kone og en jomfru. Den ugifte kvinnen er opptatt av Herrens saker, at hun kan være hellig både i kropp og ånd. Men hun som er gift, er opptatt av verdens saker - hvordan hun kan glede sin mann.
35Dette sier jeg for deres eget beste; ikke for å legge noen snare for dere, men for det som er passende, og at dere kan være opptatt av Herren uten distraksjon.
36Men hvis noen mener at han oppfører seg upassende mot sin jomfru, hvis hun er forbi blomstringens tid, og hvis det er nødvendig, la ham gjøre det han vil. Han synder ikke. La dem gifte seg.
37Men han som står fast i sitt hjerte, uten nødvendighet, men har kontroll over sitt eget hjerte, for å bevare sin egen jomfru, gjør det godt.
38Så den som gir sin egen jomfru til ekteskap, gjør godt, og den som ikke gir henne til ekteskap, gjør det bedre.
39En kone er bundet av loven så lenge hennes mann lever; men hvis mannen er død, er hun fri til å bli gift med hvem hun vil, bare i Herren.
1Vet dere ikke, søsken (for jeg taler til folk som kjenner loven), at loven har makt over et menneske så lenge han lever?
2For en gift kvinne er bundet til mannen ved lov så lenge han lever. Men hvis mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.
3Hvis hun, mens mannen lever, blir gift med en annen mann, vil hun bli kalt en ekteskapsbryter. Men hvis mannen dør, er hun fri fra loven, slik at hun ikke er en ekteskapsbryter, selv om hun gifter seg med en annen mann.
4Derfor, mine søsken, ble også dere døde for loven ved Kristi kropp, for at dere skulle tilhøre en annen, han som ble reist opp fra de døde, slik at vi kan bære frukt for Gud.
6Men dette sier jeg som en innrømmelse, ikke som et påbud.
7Jeg skulle ønske at alle menn var som meg. Men hver mann har sin egen gave fra Gud, en av det slag, og en annen av det slag.
8Men jeg sier til de ugifte og enkene, det er godt for dem å forbli som jeg er.
9Men hvis de ikke har selvkontroll, la dem gifte seg. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
10Men til de gifte befaler jeg - ikke jeg, men Herren - at kvinnen ikke skal forlate sin mann.
11(Men om hun drar bort, la henne forbli ugift, eller bli gjenforent med sin mann), og at mannen ikke skal forlate sin kone.
12Men til de andre sier jeg - ikke Herren - dersom en bror har en vantro kone, og hun er tilfreds med å bo sammen med ham, la han ikke forlate henne.
13Og kvinnene som har en vantro mann, og han er tilfreds med å bo sammen med henne, la henne ikke forlate sin mann.
14For den vantro mannen er helliggjort i konen, og den vantro kvinnen er helliggjort i mannen. Ellers ville deres barn være urene, men nå er de hellige.
15Men om den vantro drar bort, la det bli en separasjon. Broren eller søsteren er ikke bundet i slike tilfeller, men Gud har kalt oss til fred.
16Hvordan vet du, kone, om du skal frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du skal frelse din kone?
17Bare, som Herren har fordelt til hver mann, slik som Gud har kalt hver, slik skal han gå. Det befaler jeg i alle menighetene.
24Brødre, la hver mann, uansett tilstand han var kalt i, forbli i den tilstanden med Gud.
25Når det gjelder jomfruer, har jeg ingen befaling fra Herren, men jeg gir en mening som en som har fått barmhjertighet fra Herren til å være troverdig.
26Jeg tror derfor, på grunn av den nød som er over oss, at det er godt for en mann å være som han er.
27Er du bundet til en kone? Søk ikke å bli løst. Er du fri fra en kone? Søk ikke en kone.
28Men hvis du gifter deg, har du ikke syndet. Hvis en jomfru gifter seg, har hun ikke syndet. Likevel vil slike ha trengsler i det jordiske livet, men jeg vil spare dere.
29Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort, så fra nå av, de som har koner, bør være som om de ikke hadde noen;
1Når det gjelder de tingene dere skrev til meg om: Det er godt for en mann å ikke røre en kvinne.
2Men på grunn av seksuell umoral, la hver mann ha sin egen kone og hver kvinne ha sin egen mann.
3La mannen gi sin kone den kjærlighet hun har krav på, og på samme måte også kvinnen til sin mann.
4Konen har ingen myndighet over sin egen kropp, men mannen. Likeledes har mannen ingen myndighet over sin egen kropp, men konen.
6Hvis hun er gift, og hennes løfter er over henne, eller det ukontrollerte utsagnet fra hennes lepper som hun har bundet seg med,
7og hennes mann hører det og holder fred samme dag han hørte det, skal hennes løfter stå, og hennes bindinger som hun har bundet seg med skal stå.
17Men den som er forent med Herren er én ånd.
9Men en enkes eller en fraskilt kvinnes løfte, alt som hun har bundet seg med, skal stå mot henne.
10Hvis hun ga et løfte i sin manns hus, eller bandt seg med en ed,
11og mannen hennes hørte det og holdt fred med henne, og ikke forbød det, skal alle hennes løfter stå, og alle bindinger hun har bundet seg med skal stå.
15men hun skal bli frelst gjennom barnefødsel, dersom de fortsetter i tro, kjærlighet og helliggjørelse med besinnelse.
11Likevel er verken kvinnen uavhengig av mannen, eller mannen uavhengig av kvinnen, i Herren.
14Derfor ønsker jeg at yngre enker gifter seg, får barn, styrer husstanden og ikke gir motstanderen anledning til å håne.
6Men den som lever for sine fornøyelser er død mens hun lever.
2Når hun har forlatt huset hans, kan hun gifte seg med en annen mann.
5Har vi ikke rett til å ta med en troende kone, like som de andre apostlene, Herrens brødre og Kefas?
20La hver mann forbli i den kallingen som han ble kalt i.
10Disiplene hans sa til ham: "Hvis det er slik for mannen med sin kone, er det ikke tilrådelig å gifte seg."
13Døm selv. Er det rett at en kvinne ber til Gud uten å være tilslørt?
34la kvinnene tie i menighetene, for det er ikke tillatt for dem å tale; men la dem underordne seg, som loven også sier.