4 Filisterhøvdingene ble sinte på ham og sa: Send mannen tilbake, så han kan dra til det stedet du har utpekt for ham. La ham ikke gå med oss i kamp, for hva om han vender seg mot oss midt i kampen? Hvordan skulle han da kunne forsone seg med sin herre om ikke med hodene til disse mennene?
5 Er det ikke denne David de sang om i dansene, hvor de sa: Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?
6 Da kalte Akisj David og sa til ham: Så sant Herren lever, du har vært rettskaffen, og din ferd med meg i hæren er god i mine øyne; jeg har ikke funnet noe ondt hos deg siden den dagen du kom til meg til i dag. Men høvdingene liker deg ikke.
7 Så vend nå tilbake og dra i fred, så du ikke mishager filisternes herrer.
8 David sa til Akisj: Men hva har jeg gjort? Og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom fremfor deg til i dag, siden jeg ikke kan gå og kjempe mot min herre kongens fiender?
9 Akisj svarte David: Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel; men filisterhøvdingene har sagt: Han skal ikke gå opp med oss til kampen.
10 Stå derfor opp tidlig i morgen med din herres tjenere som har kommet med deg, og når dere står opp tidlig med lyset, dra bort.