2 Krønikebok 18:31

Norsk oversettelse av Webster

Da lederne for vognene så Josafat, sa de: Det er Israels konge. Så vendte de seg for å kjempe mot ham, men Josafat ropte høyt, og Herren hjalp ham; og Gud fikk dem til å vike fra ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da sjefene for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å angripe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud fikk dem til å vende seg bort fra ham.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da vognførernes høvdinger fikk øye på Josjafat, sa de: «Det er Israels konge!» De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da vognstyrkens høvedsmenn så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud lot dem vende seg bort fra ham.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Da vognkommandørene så Jehosafat, sa de: 'Det er Israels konge.' Så omringet de ham for å kjempe. Men Jehosafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud snudde dem bort fra ham.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Da høvdingene over vognene så Josafat, sa de: «Det er Israels konge.» Derfor omringet de ham for å kjempe, men Josafat ropte ut, og Herren hjalp ham; og Gud styrte dem bort fra ham.

  • Norsk King James

    Da kapteinene over vognene så Jehosjafat, sa de: «Det er Israels konge.» Derfor omringet de ham for å kjempe, men Jehosjafat ropte ut, og Herren hjalp ham; Gud fikk dem til å trekke seg fra ham.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Da vognene satte etter Josjafat, trodde de at han var Israels konge, og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud dro dem bort fra ham.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Da vognkommandantene så Jehoshafat, sa de: 'Det er Israels konge!' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Jehoshafat ropte høyt, og Herren hjalp ham og vendte dem bort fra ham.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da vognkommandantene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud fikk dem til å vende seg fra ham.

  • o3-mini KJV Norsk

    Da stridsvognførerne så Jehoshaphat, ropte de: «Det er Israels konge!» De omringet ham for å angripe, men Jehoshaphat ropte, og HERREN hjalp ham; Gud befalte dem å trekke seg tilbake fra ham.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Da vognkommandantene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud fikk dem til å vende seg fra ham.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det må være Israels konge!» Så vendte de seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    When the chariot commanders saw Jehoshaphat, they thought, 'This is the king of Israel!' So they turned to attack him. But Jehoshaphat cried out, and the LORD helped him; God diverted them away from him.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Da lederne av vognen så Josjafat, sa de: 'Det er Israels konge.' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham. Gud lokket dem bort fra ham.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og det skede, der de Øverste for Vognene saae Josaphat, da sagde de: Han er Israels Konge, og de droge omkring imod ham at stride; men Josaphat raabte, og Herren hjalp ham, og Gud tilskyndte dem (at drage) fra ham.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It is the king of Israel. Therefore they compassed about him to fight: but Jehoshaphat cried out, and the LORD helped him; and God moved them to depart from him.

  • KJV 1769 norsk

    Da lederne av stridsvognene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge. Derfor omringet de ham for å kjempe, men Josjafat ropte ut, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.

  • KJV1611 – Modern English

    And it happened, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It is the king of Israel. Therefore they surrounded him to fight; but Jehoshaphat cried out, and the LORD helped him, and God moved them to depart from him.

  • King James Version 1611 (Original)

    And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It is the king of Israel. Therefore they compassed about him to fight: but Jehoshaphat cried out, and the LORD helped him; and God moved them to depart from him.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Da vognkommandantene fikk øye på Jehoshafat, sa de: 'Det er Israels konge,' og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Jehoshafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud vendte dem bort fra ham.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Da lederne av vognene så Josjafat, sa de: Dette er Israels konge. Derfor snudde de seg for å kjempe mot ham; men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; og Gud førte dem fra ham.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Så da lederne for stridsvognene så Josjafat, sa de: Dette er Israels konge. Og de snudde og omringet ham, men Josjafat ropte, og Herren kom ham til hjelp, og Gud drev dem bort fra ham.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, when the captains{H8269} of the chariots{H7393} saw{H7200} Jehoshaphat,{H3092} that they said,{H559} It is the king{H4428} of Israel.{H3478} Therefore they turned about{H5437} to fight{H3898} against him: but Jehoshaphat{H3092} cried out,{H2199} and Jehovah{H3068} helped{H5826} him; and God{H430} moved{H5496} them [to depart] from him.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, when the captains{H8269} of the chariots{H7393} saw{H7200}{(H8800)} Jehoshaphat{H3092}, that they said{H559}{(H8804)}, It is the king{H4428} of Israel{H3478}. Therefore they compassed about{H5437}{(H8799)} him to fight{H3898}{(H8736)}: but Jehoshaphat{H3092} cried out{H2199}{(H8799)}, and the LORD{H3068} helped{H5826}{(H8804)} him; and God{H430} moved{H5496}{(H8686)} them to depart from him.

  • Coverdale Bible (1535)

    Now whan the rulers of the charrettes sawe Iosaphat, they thoughte: It is ye kynge of Israel, and they wete aboute to fighte agaynst him. But Iosaphat cryed, and the LORDE helped him. And God turned them from him:

  • Geneva Bible (1560)

    And when the captaines of the charets saw Iehoshaphat, they sayde, It is the King of Israel: and they compassed about him to fight. But Iehoshaphat cryed, and the Lorde helped him & moued them to depart from him.

  • Bishops' Bible (1568)

    And when the captaynes of the charets saw Iehosaphat, they sayd, It is ye king of Israel: And therfore they compassed about hym to fight. But Iehosaphat cried out, and the Lord helped him, and God chased them away from him.

  • Authorized King James Version (1611)

    And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It [is] the king of Israel. Therefore they compassed about him to fight: but Jehoshaphat cried out, and the LORD helped him; and God moved them [to depart] from him.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And it cometh to pass at the heads of the charioteers seeing Jehoshaphat, that they have said, `The king of Israel he is,' and they turn round against him to fight, and Jehoshaphat crieth out, and Jehovah hath helped him, and God enticeth them from him,

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It is the king of Israel. Therefore they turned about to fight against him: but Jehoshaphat cried out, and Jehovah helped him; and God moved them `to depart' from him.

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It is the king of Israel. Therefore they turned about to fight against him: but Jehoshaphat cried out, and Jehovah helped him; and God moved them [to depart] from him.

  • Bible in Basic English (1941)

    So when the captains of the war-carriages saw Jehoshaphat, they said, It is the king of Israel. And turning about, they came round him, but Jehoshaphat gave a cry, and the Lord came to his help, and God sent them away from him.

  • World English Bible (2000)

    It happened, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, "It is the king of Israel!" Therefore they turned around to fight against him. But Jehoshaphat cried out, and Yahweh helped him; and God moved them to depart from him.

  • NET Bible® (New English Translation)

    When the chariot commanders saw Jehoshaphat, they said,“He must be the king of Israel!” So they turned and attacked him, but Jehoshaphat cried out. The LORD helped him; God lured them away from him.

Henviste vers

  • 2 Krøn 13:14 : 14 Da Juda vendte seg tilbake, så de at kampen var foran og bak dem; og de ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.
  • 2 Krøn 14:11 : 11 Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingen andre enn deg som kan hjelpe mellom den mektige og den som er uten styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi kommet mot denne store skaren. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker få overmakten mot deg.
  • 2 Krøn 26:7 : 7 Gud hjalp ham mot filisterne, mot araberne som bodde i Gur-Ba'al, og mot meunitterne.
  • Esra 1:1 : 1 I det første året til Kyros, kongen av Persia, så Herrens ord gjennom Jeremias munn kunne bli oppfylt, vekket Herren ånden hos Kyros, kongen av Persia, så han kunngjorde gjennom hele sitt rike, og også skriftlig, og sa:
  • Esra 7:27 : 27 Lovet være Herren, våre fedres Gud, som har satt en slik ting som dette i kongens hjerte, for å pryde Herrens hus som er i Jerusalem;
  • Neh 1:11 : 11 Herre, jeg ber deg, la ditt øre være oppmerksomt på din tjeners bønn og på dine tjeneres bønn, de som gleder seg over å frykte ditt navn; og hjelp din tjener til å lykkes i dag og å finne nåde hos denne mannen. Jeg var nemlig kongens munnskjenk.
  • Sal 34:7 : 7 Herrens engel slår leir rundt dem som frykter ham, og han redder dem.
  • Sal 46:1 : 1 Gud er vår tilflukt og styrke, en svært nær hjelp i vanskeligheter.
  • Sal 46:11 : 11 Herren, hærskarenes Gud, er med oss. Jakobs Gud er vår tilflukt. Sela.
  • Sal 94:17 : 17 Dersom Herren ikke hadde vært min hjelp, ville min sjel snart ha bodd i stillheten.
  • Sal 116:1-2 : 1 Jeg elsker Herren, fordi han hører min stemme og min bønn om nåde. 2 Fordi han har vendt øret til meg, vil jeg rope til ham så lenge jeg lever.
  • Sal 118:13 : 13 Du skjøv meg hardt for å få meg til å falle, men Herren hjalp meg.
  • Ordsp 16:7 : 7 Når en manns veier behager Herren, får han selv hans fiender til å være i fred med ham.
  • Ordsp 21:1 : 1 Kongens hjerte er i Herrens hånd som vannløpene; han leder det dit han vil.
  • 2 Kor 1:9-9 : 9 Vi hadde selv dødsdommen i oss, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud som oppvekker de døde. 10 Han som befridde oss fra så stor en død, og som fremdeles befrier; på ham har vi satt vårt håp om at han også fortsatt vil befri oss.
  • 2 Mos 14:10 : 10 Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem! Da ble de svært redde og ropte til Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    29 Da dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.

    30 Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil kle meg ut og dra inn i kampen, men du kan gjerne ha på dine klær. Israels konge kledde seg ut og dro inn i kampen.

    31 Kongen av Syria hadde beordret de trettito høvedsmennene over sine vogner: Kjemp ikke med noen, stor eller liten, bare mot Israels konge.

    32 Da vognhøvedsmennene så Josjafat, sa de: Det må være Israels konge. De vendte seg for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte ut.

    33 Da vognhøvedsmennene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra å forfølge ham.

  • 32 Da lederne for vognene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg fra å forfølge ham.

    33 En mann skjøt en bue på måfå og traff Israels konge mellom leddene i rustningen. Han sa derfor til vognføreren: Vend om og før meg ut av hæren, for jeg er hardt såret.

  • 28 Så dro Israels konge og Josafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.

    29 Israels konge sa til Josafat: Jeg vil kle meg ut og gå inn i kampen, men du, ta på deg dine kapper. Så kledde Israels konge seg ut, og de dro inn i kampen.

    30 Arameerkongen hadde befalt lederne for vognene sine og sagt: Kjemp verken mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.

  • 15 Og han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat: Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke forskrekket på grunn av denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.

    16 Gå ned mot dem i morgen: Se, de kommer opp ved Ziz-oppstigningen; dere skal finne dem i enden av dalen foran Jeruels ødemark.

    17 Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen: Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse med dere, Juda og Jerusalem; frykt ikke og bli ikke forferdet: Gå ut mot dem i morgen, for Herren er med dere.

    18 Josjafat bøyde hodet med ansiktet mot jorden; og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren, og tilba Herren.

  • 10 Herrens frykt falt over alle kongerikene i landene rundt Juda, slik at de ikke førte krig mot Jehoshafat.

  • 14 Da Juda vendte seg tilbake, så de at kampen var foran og bak dem; og de ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.

    15 Da ropte Judas menn høyt, og da Judas menn ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.

    16 Israels barn flyktet for Juda, og Gud overgav dem i deres hånd.

  • 74%

    3 Ahab, Israels konge, sa til Josafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte ham: Jeg er som deg, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.

    4 Josafat sa til Israels konge: Spør først etter Herrens ord, vær så snill.

  • 12 Josjafat sa: «Herrens ord er med ham.» Så gikk Israels konge og Josjafat og Edoms konge ned til ham.

  • 74%

    1 Jehoshafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.

    2 Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Jehoshafat: Skal du hjelpe de onde og elske dem som hater Herren? For dette er det vrede over deg fra Herren.

  • 29 Guds frykt kom over alle rikene rundt om, da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.

  • 73%

    1 Etter dette hendte det at Moabs barn og Ammons barn, og med dem noen av ammonittene, kom for å føre krig mot Josjafat.

    2 Da kom noen og sa til Josjafat: En stor mengde kommer mot deg fra landet på den andre siden av sjøen, fra Syria; og se, de er i Haseson-Tamar, som er En-Gedi.

    3 Josjafat ble redd og vendte seg til Herren, og han utropte en faste over hele Juda.

  • 73%

    4 Han sa til Josjafat: Vil du gå med meg til kamp mot Ramot i Gilead? Josjafat svarte Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.

    5 Josjafat sa til Israels konge: Spør vennligst først etter hva Herren sier.

  • 14 Så Joab og folket som var med ham, nærmet seg arameerne til kamp, og de flyktet for ham.

  • 27 Deretter vendte alle Juda og Jerusalems menn tilbake, med Josjafat i spissen, til Jerusalem med glede; for Herren hadde gjort dem glade over deres fiender.

  • 12 Se, Gud er med oss foran, og hans prester med alarmtrompeter for å gi alarm mot dere. Israelitter, slåss ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke ha fremgang.

  • 11 Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingen andre enn deg som kan hjelpe mellom den mektige og den som er uten styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi kommet mot denne store skaren. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker få overmakten mot deg.

  • 25 Han tok av vognhjulene deres, slik at de kjørte tungt. Egypterne sa: «La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne!»

  • 10 Israels konge sa: «Akk! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.»

  • 6 For Herren hadde latt syrernes hær høre lyden av vogner, hester og en stor hær, så de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid kongene av hetittene og egypterne for å angripe oss.

  • 15 Da Guds manns tjener sto opp tidlig og gikk ut, så han en hær med hester og vogner rundt byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?

  • 7 Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg; vil du gå med meg mot Moab i krig?» Han svarte: «Jeg vil gå med deg. Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»

  • 18 Slik ble Israels barn beseiret på den tiden, og Judas barn seiret, fordi de satte sin lit til Herren, deres fedres Gud.

  • 20 De sto tidlig opp neste morgen og dro ut til ødemarken Tekoa; mens de dro ut, sto Josjafat der og sa: Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere: Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli stående; tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.

  • 17 Israels konge sa til Josafat: Sa jeg deg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?

  • 18 Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer godt om meg, men alltid ondt?

  • 24 For syrernes hær kom med en liten flokk menn, men Herren ga en svært stor hær i deres hånd fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Så utførte de dom over Joash.

  • 24 Da Juda kom til vaktstårnet i ødemarken, og så ut mot mengden, se, der lå døde kropper på jorden, og ingen hadde unnsluppet.

  • 7 Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, eller med noen av Efraims folk.