2 Krønikebok 20:5

Norsk oversettelse av Webster

Josjafat sto i forsamlingen av Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye forgården.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kong 19:15-19 : 15 Hiskia ba for Herrens åsyn og sa: Herre, Israels Gud, som troner over kjerubene, du er Gud, du alene, over alle jordens riker; du har skapt himmelen og jorden. 16 Herre, bøy ditt øre og hør; åpne dine øyne, Herre, og se; og hør ordene til Sankerib, som han har sendt for å håne den levende Gud. 17 Det er sant, Herre, at kongene av Assyria har ødelagt alle nasjoner og deres land, 18 og kastet deres guder i ilden; for de var ikke guder, men et verk av menneskehender, av tre og stein; derfor har de ødelagt dem. 19 Så nå, Herre vår Gud, frels oss, jeg ber deg, fra hans hånd, så alle jordens riker kan vite at du, Herre, er Gud, du alene.
  • 2 Krøn 6:12-13 : 12 Han sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og bredte ut sine hender. 13 (For Salomo hadde laget en bronsetribune, fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy, og satt den midt på forgården, og på den sto han, bøyde seg ned på sine knær foran hele Israels forsamling og bredte ut sine hender mot himmelen;)
  • 2 Krøn 34:31 : 31 Kongen sto på sin plass og gjorde en pakt for Herrens åsyn om å følge Herren, og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter med hele sitt hjerte og hele sin sjel, for å oppfylle ordene i pakten som var skrevet i denne boken.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 17Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen: Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse med dere, Juda og Jerusalem; frykt ikke og bli ikke forferdet: Gå ut mot dem i morgen, for Herren er med dere.

    18Josjafat bøyde hodet med ansiktet mot jorden; og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren, og tilba Herren.

    19Levittene, Kohatittenes barn og Korittenes barn, sto opp for å prise Herren, Israels Gud, med en mektig høy røst.

    20De sto tidlig opp neste morgen og dro ut til ødemarken Tekoa; mens de dro ut, sto Josjafat der og sa: Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere: Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli stående; tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.

  • 76%

    3Josjafat ble redd og vendte seg til Herren, og han utropte en faste over hele Juda.

    4Juda samlet seg for å søke hjelp fra Herren; også fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren.

  • 2Dere som står i Herrens hus, i forgårdene til vår Guds hus.

  • 13Hele Juda sto foran Herren, med sine små barn, koner og barn.

    14Da kom Herrens Ånd over Jahasiel, sønn av Sakarja, Benaos sønn, Jeiels sønn, Mattanjas sønn, levitten, av Asafs barn, midt i forsamlingen.

    15Og han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat: Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke forskrekket på grunn av denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.

  • 8I Jerusalem satte Jehoshafat opp levittene, prestene og overhodene for Israels familier for Herrens dom og for stridssaker. De vendte tilbake til Jerusalem.

  • 19i forgårdene til Herrens hus, midt iblant deg, Jerusalem. Lovpris Herren!

  • 73%

    3Herren var med Jehoshafat, for han fulgte i de første veiene til sin forfar David, og han søkte ikke til Baalene.

    4Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud, og ikke de handlingene som Israel utførte.

    5Derfor stadfestet Herren riket i hans hånd, og hele Juda brakte gaver til Jehoshafat, og han hadde rikdom og ære i overflod.

    6Hans hjerte ble opphøyet på Herrens veier, og han fjernet også offerhaugene og Asjera-stolpene fra Juda.

  • 6Og han sa: Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Og er ikke du hersker over alle folkeslagenes riker? Og i din hånd er det makt og styrke, så ingen kan stå seg imot deg.

  • 72%

    1Jehoshafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.

    2Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Jehoshafat: Skal du hjelpe de onde og elske dem som hater Herren? For dette er det vrede over deg fra Herren.

    3Likevel er det funnet gode ting hos deg, for du har fjernet Astarte-bildene fra landet og satt ditt hjerte til å søke Gud.

    4Jehoshafat bodde i Jerusalem, og han dro igjen ut blant folket fra Beersheba til fjellandet i Efraim og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.

    5Han utnevnte dommere i landet, i alle de befestede byene i Juda, by for by,

    6og sa til dommerne: Vær påpasselige med hva dere gjør, for dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren; og han er med dere i dommen.

  • 2Stå ved porten til Herrens hus og forkynn dette ordet der, og si: Hør Herrens ord, alle dere fra Juda, som går inn gjennom disse portene for å tilbe Herren.

  • 5Josjafat sa til Israels konge: Spør vennligst først etter hva Herren sier.

  • 70%

    19Så sa Herren til meg: Gå og stå i porten til folket, der Judas konger går inn og der de går ut, og i alle Jerusalems porter.

    20Og si til dem: Hør Herrens ord, dere konger av Juda, og hele Juda, og alle Jerusalems innbyggere, som kommer inn gjennom disse portene.

  • 10Da lederne i Juda hørte om dette, kom de opp fra kongens hus til Herrens hus og satte seg i inngangen til den nye porten i Herrens hus.

  • 4Josafat sa til Israels konge: Spør først etter Herrens ord, vær så snill.

  • 70%

    1Kongen sendte bud og samlet til seg alle de eldste i Juda og Jerusalem.

    2Kongen gikk opp til Herrens hus, og med ham fulgte alle mennene i Juda og alle innbyggerne i Jerusalem, samt prestene, profetene og hele folket, både små og store. Han leste for dem alle ordene i paktens bok som var funnet i Herrens hus.

  • 30Kongen gikk opp til Herrens hus, og alle Judas menn og Jerusalems innbyggere, prestene, levittene og hele folket, både store og små: og han leste for dem alle ordene i paktens bok som var funnet i Herrens hus.

    31Kongen sto på sin plass og gjorde en pakt for Herrens åsyn om å følge Herren, og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter med hele sitt hjerte og hele sin sjel, for å oppfylle ordene i pakten som var skrevet i denne boken.

  • 12Jehoshafat ble meget stor; han bygde borgebyer og forsyningsbyer i Juda.

  • 13Herren reiser seg for å strides, han står opp for å dømme folket.

  • 9Nå satt Israels konge og Josafat, Judas konge, hver på sin trone, iført sine kapper, på en åpen plass ved inngangen til porten i Samaria; og alle profetene profeterte foran dem.

  • 10Herrens frykt falt over alle kongerikene i landene rundt Juda, slik at de ikke førte krig mot Jehoshafat.

  • 22Salomo stod foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og løftet hendene mot himmelen

  • 14Så kom Jeremiah tilbake fra Tofet, hvor Yahweh hadde sendt ham for å profetere; og han sto i forgården til Yahwehs hus og sa til alt folket:

  • 10Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, satt på hver sin trone, kledd i sine kapper, på plassen ved inngangen til Samarias port; og alle profetene profeterte foran dem.

  • 2Så sier Herren: Stå i forgården til Herrens hus og tal til alle byene i Juda, som kommer for å tilbe i Herrens hus, alle ordene jeg befaler deg å si til dem; ikke utelat et ord.

  • 5En tredjedel skal være ved kongens hus, og en tredjedel ved grunnporten; og hele folket skal være på gårdsplassene til Herrens hus.

  • 27Deretter vendte alle Juda og Jerusalems menn tilbake, med Josjafat i spissen, til Jerusalem med glede; for Herren hadde gjort dem glade over deres fiender.

    28De kom til Jerusalem med lutt, harper og trompeter, til Herrens hus.

  • 1Etter dette hendte det at Moabs barn og Ammons barn, og med dem noen av ammonittene, kom for å føre krig mot Josjafat.

  • 3Kongen vendte ansiktet sitt, og velsignet hele forsamlingen av Israel. Hele Israels forsamling sto.

  • 5Han bygde altere for hele himmelens hær i de to forgårdene til Herrens hus.

  • 20Da sto kong Hiskia opp tidlig, og samlet byens fyrster, og gikk opp til Herrens hus.

  • 17da skal begge mennene det gjelder, stå fremfor Herren, for prestene og dommerne som er den gang;

  • 9Om noe ondt kommer over oss, sverdet, dommen, pest eller hungersnød, vil vi stå foran dette huset og foran deg (for ditt navn er i dette huset) og rope til deg i vår nød, og du vil høre og frelse.