2 Krønikebok 20:3
Josjafat ble redd og vendte seg til Herren, og han utropte en faste over hele Juda.
Josjafat ble redd og vendte seg til Herren, og han utropte en faste over hele Juda.
Da ble Josjafat redd, og han vendte seg til å søke Herren; han utropte faste i hele Juda.
Da ble Josjafat redd; han satte seg fore å søke Herren og utropte en faste for hele Juda.
Da ble Josjafat redd. Han vendte seg til å søke Herren og utlyste faste for hele Juda.
Josjafat ble redd og vendte seg til Herren for å søke hjelp. Han kunngjorde faste for hele Juda.
Josafat ble redd og vendte seg til Herren for å søke ham, og han proklamerte faste over hele Juda.
Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren, og proklamerte fastetid over hele Juda.
Josafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren og forkynte en faste for hele Juda.
Josjafat ble redd, og han vendte ansiktet mot Herren for å søke hjelp, og han utlyste en faste over hele Juda.
Og Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren. Han utlyste en faste i hele Juda.
Jehoshjafat ble da grepet av frykt, og han søkte Herren, samtidig som han kunngjorde en faste gjennom hele Juda.
Og Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren. Han utlyste en faste i hele Juda.
Josafat ble redd og vendte sitt ansikt mot Herren for å søke ham. Han utropte en faste for hele Juda.
Jehoshaphat was afraid, so he resolved to seek the LORD. He proclaimed a fast throughout all Judah.
Josjafat ble redd og vendte sitt ansikt til å søke Herren, og han ropte ut en faste over hele Juda.
Og Josaphat frygtede og stillede sit Ansigt til at søge Herren, og lod udraabe en Faste over al Juda.
And Jehoshaphat feared, and set himself to seek the LORD, and proclaimed a fast throughout all Judah.
Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren, og han utlyste en faste i hele Juda.
And Jehoshaphat feared, and set himself to seek the LORD, and proclaimed a fast throughout all Judah.
And Jehoshaphat feared, and set himself to seek the LORD, and proclaimed a fast throughout all Judah.
Josjafat ble redd og vendte seg til Herren for å søke hjelp. Han utlyste en faste for hele Juda.
Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren, og han utlyste en faste i hele Juda.
Josjafat ble redd og søkte Herren for veiledning, og han ga ordre i hele Juda om å faste.
And Jehoshaphat feared, and set himself to seek unto Jehovah; and he proclaimed a fast throughout all Judah.
And Jehoshaphat feared, and set himself to seek the LORD, and proclaimed a fast throughout all Judah.
And Iosaphat was afrayed, & set his face to seke ye LORDE, & caused a fast to be proclamed in all Iuda.
And Iehoshaphat feared, and set him selfe to seeke the Lord, & proclaimed a fast throughout all Iudah.
And Iehosaphat feared, & set him selfe to seke the Lorde: and proclaymed fasting throughout all Iuda.
And Jehoshaphat feared, and set himself to seek the LORD, and proclaimed a fast throughout all Judah.
And Jehoshaphat feareth, and setteth his face to seek to Jehovah, and proclaimeth a fast over all Judah;
And Jehoshaphat feared, and set himself to seek unto Jehovah; and he proclaimed a fast throughout all Judah.
And Jehoshaphat feared, and set himself to seek unto Jehovah; and he proclaimed a fast throughout all Judah.
Then Jehoshaphat, in his fear, went to the Lord for directions, and gave orders all through Judah for the people to go without food.
Jehoshaphat was alarmed, and set himself to seek to Yahweh. He proclaimed a fast throughout all Judah.
Jehoshaphat was afraid, so he decided to seek the LORD’s advice. He decreed that all Judah should observe a fast.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Juda samlet seg for å søke hjelp fra Herren; også fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren.
5Josjafat sto i forsamlingen av Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye forgården.
15Og han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat: Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke forskrekket på grunn av denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.
16Gå ned mot dem i morgen: Se, de kommer opp ved Ziz-oppstigningen; dere skal finne dem i enden av dalen foran Jeruels ødemark.
17Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen: Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse med dere, Juda og Jerusalem; frykt ikke og bli ikke forferdet: Gå ut mot dem i morgen, for Herren er med dere.
18Josjafat bøyde hodet med ansiktet mot jorden; og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren, og tilba Herren.
10Herrens frykt falt over alle kongerikene i landene rundt Juda, slik at de ikke førte krig mot Jehoshafat.
29Guds frykt kom over alle rikene rundt om, da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.
30Så hadde Josjafats kongedømme fred; for hans Gud gav ham ro på alle kanter.
20De sto tidlig opp neste morgen og dro ut til ødemarken Tekoa; mens de dro ut, sto Josjafat der og sa: Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere: Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli stående; tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.
4Josafat sa til Israels konge: Spør først etter Herrens ord, vær så snill.
32Da vognhøvedsmennene så Josjafat, sa de: Det må være Israels konge. De vendte seg for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte ut.
3Herren var med Jehoshafat, for han fulgte i de første veiene til sin forfar David, og han søkte ikke til Baalene.
4Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud, og ikke de handlingene som Israel utførte.
5Derfor stadfestet Herren riket i hans hånd, og hele Juda brakte gaver til Jehoshafat, og han hadde rikdom og ære i overflod.
6Hans hjerte ble opphøyet på Herrens veier, og han fjernet også offerhaugene og Asjera-stolpene fra Juda.
1Jehoshafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
2Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Jehoshafat: Skal du hjelpe de onde og elske dem som hater Herren? For dette er det vrede over deg fra Herren.
3Likevel er det funnet gode ting hos deg, for du har fjernet Astarte-bildene fra landet og satt ditt hjerte til å søke Gud.
4Jehoshafat bodde i Jerusalem, og han dro igjen ut blant folket fra Beersheba til fjellandet i Efraim og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
5Josjafat sa til Israels konge: Spør vennligst først etter hva Herren sier.
3Jeg vendte ansiktet mitt mot Herren Gud for å søke ham med bønn og begjæringer, med faste, sekkestrie og aske.
14Utlys en faste. Kall sammen en høytidssamling. Samle de eldste og alle innbyggerne i landet til Herrens, deres Guds, hus, og rop til Herren.
1Etter dette hendte det at Moabs barn og Ammons barn, og med dem noen av ammonittene, kom for å føre krig mot Josjafat.
2Da kom noen og sa til Josjafat: En stor mengde kommer mot deg fra landet på den andre siden av sjøen, fra Syria; og se, de er i Haseson-Tamar, som er En-Gedi.
31Da lederne for vognene så Josafat, sa de: Det er Israels konge. Så vendte de seg for å kjempe mot ham, men Josafat ropte høyt, og Herren hjalp ham; og Gud fikk dem til å vike fra ham.
27Da Ahab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, tok på seg sekkestrie på kroppen, fastet og lå i sekkestrie og gikk dempet.
7Men Josjafat sa: Finnes det ikke en profet av Herren her også, som vi kan spørre?
12"Likevel, nå,» sier Herren, "vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, med gråt og klage."
21Så utlyste jeg en faste der ved elven Ahava, så vi kunne ydmyke oss for vår Gud, for å søke fra ham en trygg vei for oss, våre små barn og all vår eiendom.
6Men Josafat sa: Er det ikke her enda en profet for Herren, slik at vi kan spørre ham?
12Josjafat sa: «Herrens ord er med ham.» Så gikk Israels konge og Josjafat og Edoms konge ned til ham.
9Nå skjedde det i det femte året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, i den niende måneden, at hele folket i Jerusalem og hele folket som kom fra Juda-byene til Jerusalem, utropte en faste for Herren.
4Han bød Juda å søke Herren, sine fedres Gud, og å holde loven og budet.
15Hele Juda gledet seg over eden; for de hadde sverget av hele sitt hjerte, og søkt ham med hele sin lyst; og han lot seg finne av dem, og Herren ga dem hvile på alle kanter.
1Jehoshafat, sønnen hans, ble konge i hans sted og styrket seg mot Israel.
8I Jerusalem satte Jehoshafat opp levittene, prestene og overhodene for Israels familier for Herrens dom og for stridssaker. De vendte tilbake til Jerusalem.
9Han instruerte dem og sa: Dette skal dere gjøre i frykt for Herren, med full troskap og et oppriktig hjerte.
1Kongen sendte bud og samlet til seg alle de eldste i Juda og Jerusalem.
29Da dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.
4Jeg søkte Herren, og han svarte meg, og han reddet meg fra all min frykt.
12Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store hær som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
13Hele Juda sto foran Herren, med sine små barn, koner og barn.
1På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg med faste, iført sekkestrie og jord på seg.
19som setter sitt hjerte til å søke Gud, Herren, sine fedres Gud, om enn ikke etter helligdommens renhet.
3Akab kalte på Obadja, som hadde ansvaret for huset. (Obadja fryktet Herren sterkt;
23Så fastet vi og ba til vår Gud om dette, og han hørte vår bønn.
27Deretter vendte alle Juda og Jerusalems menn tilbake, med Josjafat i spissen, til Jerusalem med glede; for Herren hadde gjort dem glade over deres fiender.
23Jeg bønnfalt Herren på den tiden og sa,
16Da fryktet mennene Herren svært, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.