2 Krønikebok 20:3

Norsk oversettelse av Webster

Josjafat ble redd og vendte seg til Herren, og han utropte en faste over hele Juda.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Krøn 19:3 : 3 Likevel er det funnet gode ting hos deg, for du har fjernet Astarte-bildene fra landet og satt ditt hjerte til å søke Gud.
  • 1 Sam 7:6 : 6 De samlet seg i Mispa, trakk opp vann og helte det ut for Yahweh, fastet den dagen og sa der: Vi har syndet mot Yahweh. Samuel dømte Israels barn i Mispa.
  • Jer 36:9 : 9 Nå skjedde det i det femte året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, i den niende måneden, at hele folket i Jerusalem og hele folket som kom fra Juda-byene til Jerusalem, utropte en faste for Herren.
  • Joel 1:14 : 14 Utlys en faste. Kall sammen en høytidssamling. Samle de eldste og alle innbyggerne i landet til Herrens, deres Guds, hus, og rop til Herren.
  • Joel 2:12-18 : 12 "Likevel, nå,» sier Herren, "vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, med gråt og klage." 13 Riv hjertet, ikke klærne, og vend tilbake til Herren, deres Gud; for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og han angrer på ulykken. 14 Hvem vet? Han kan vende om og angre, og la en velsignelse bli igjen, et grødeoffer og et drikkoffer til Herren, deres Gud. 15 Blås i hornet på Sion! Innviede en faste. Kall sammen en høytidelig forsamling. 16 Samle folket. Innviede forsamlingen. Kall sammen de eldste. Samle barna og dem som ammer. La brudgommen gå ut av sitt kammer, og bruden ut av sitt rom. 17 La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: "Skån ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så folkene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: 'Hvor er deres Gud?'" 18 Så ble Herren nidkjær for sitt land, og han syntes synd på sitt folk.
  • Jona 1:16 : 16 Da fryktet mennene Herren svært, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
  • Jona 3:5-9 : 5 Folket i Nineve trodde Gud; de utlyste en faste og tok på seg sekkestrie, fra den største til den minste. 6 Budskapet nådde Nineves konge, og han reiste seg fra tronen, tok av seg kongeskappen, dekket seg med sekkestrie og satte seg i aske. 7 Han kunngjorde og lyste ut i Nineve ved kongens og stormennenes påbud: "Ingen menneske eller dyr, verken buskap eller småfe, skal smake noe; de skal ikke ete, og de skal ikke drikke vann. 8 Men både menneske og dyr skal være dekket med sekkestrie; og de skal rope kraftig til Gud. Ja, la alle vende om fra sin onde vei og fra den voldsomhet som er i deres hender. 9 Hvem vet om Gud vil vende om og angre, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke omkommer?"
  • Matt 10:28 : 28 Frykt ikke dem som dreper kroppen, men ikke er i stand til å drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete.
  • Dan 9:3 : 3 Jeg vendte ansiktet mitt mot Herren Gud for å søke ham med bønn og begjæringer, med faste, sekkestrie og aske.
  • 2 Krøn 11:16 : 16 Deretter kom de fra alle Israels stammer, de som satte sitt hjerte til å søke Herren, Israels Gud, til Jerusalem for å ofre til Herren, deres fedres Gud.
  • 1 Mos 32:7-9 : 7 Da ble Jakob meget redd og engstelig; han delte folket som var med ham, og småfeet og storfeet og kamelene, i to flokker. 8 Og han sa: "Hvis Esau kommer til den ene flokken og slår den, kan den andre flokken unnslippe." 9 Jakob sa: "Gud, min fars Abraham og min fars Isaks Gud, Herre, du som sa til meg: 'Vend tilbake til ditt land og til din slekt, og jeg vil gjøre deg godt.' 10 Jeg er ikke verdig til all den kjærlighet og trofasthet som du har vist din tjener; for med bare staven min gikk jeg over denne Jordan, og nå er jeg blitt til to flokker. 11 Fri meg, jeg ber, fra din hånd, fra Esau, for jeg frykter at han skal komme og slå meg, og mødrene med barna.
  • 1 Mos 32:24-28 : 24 Jakob ble alene igjen, og en mann kjempet med ham til morgengry. 25 Da han merket at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hans hofteskål, og Jakobs hofteskål ble forstuet mens han kjempet. 26 Mannen sa: "Slipp meg, for dagen gryr." Jakob svarte: "Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg." 27 Han spurte: "Hva heter du?" Han svarte: "Jakob." 28 Han sa: "Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og har vunnet."
  • Dom 20:26 : 26 Da gikk alle Israels barn og hele folket opp til Betel, og de gråt og satt der for Herren og fastet den dagen til kvelden; og de ofret brennoffer og fredsoffer for Herren.
  • Esra 8:21-23 : 21 Så utlyste jeg en faste der ved elven Ahava, så vi kunne ydmyke oss for vår Gud, for å søke fra ham en trygg vei for oss, våre små barn og all vår eiendom. 22 For jeg skammet meg over å be kongen om en styrke av soldater og ryttere til hjelp mot fienden på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle som søker ham til det gode, men hans makt og hans vrede er mot alle som forlater ham. 23 Så fastet vi og ba til vår Gud om dette, og han hørte vår bønn.
  • Est 4:16 : 16 Gå og samle alle jødene som er i Susan, og hold faste for meg. Spis eller drikk ingenting i tre dager, natt og dag. Jeg og mine tjenestepiker vil også faste, og så vil jeg gå inn til kongen, selv om det er mot loven, og om jeg skal omkomme, så gjør jeg det.
  • Sal 56:3-4 : 3 Når jeg er redd, setter jeg min lit til deg. 4 I Gud, priser jeg hans ord. I Gud setter jeg min lit. Jeg skal ikke være redd. Hva kan mennesker gjøre meg?
  • Jes 37:3-6 : 3 De sa til ham: Så sier Hiskia: Denne dagen er en dag med trengsel, tukt og forakt. Barna er kommet til fødsel, men det er ingen kraft til å føde. 4 Kanskje vil Herren din Gud høre ordene fra Rabshake, som hans herre, kongen av Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, og vil refse ordene som Herren din Gud har hørt. Løft derfor din bønn for den rest som er igjen. 5 Hiskias tjenere kom til Jesaja. 6 Jesaja sa til dem: Dette skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for ordene du har hørt, med hvilke kongen av Assyrias tjenere har hånet meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    4Juda samlet seg for å søke hjelp fra Herren; også fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren.

    5Josjafat sto i forsamlingen av Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye forgården.

  • 15Og han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat: Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke forskrekket på grunn av denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.

    16Gå ned mot dem i morgen: Se, de kommer opp ved Ziz-oppstigningen; dere skal finne dem i enden av dalen foran Jeruels ødemark.

    17Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen: Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse med dere, Juda og Jerusalem; frykt ikke og bli ikke forferdet: Gå ut mot dem i morgen, for Herren er med dere.

    18Josjafat bøyde hodet med ansiktet mot jorden; og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren, og tilba Herren.

  • 10Herrens frykt falt over alle kongerikene i landene rundt Juda, slik at de ikke førte krig mot Jehoshafat.

  • 29Guds frykt kom over alle rikene rundt om, da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.

    30Så hadde Josjafats kongedømme fred; for hans Gud gav ham ro på alle kanter.

  • 20De sto tidlig opp neste morgen og dro ut til ødemarken Tekoa; mens de dro ut, sto Josjafat der og sa: Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere: Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli stående; tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.

  • 4Josafat sa til Israels konge: Spør først etter Herrens ord, vær så snill.

  • 32Da vognhøvedsmennene så Josjafat, sa de: Det må være Israels konge. De vendte seg for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte ut.

  • 72%

    3Herren var med Jehoshafat, for han fulgte i de første veiene til sin forfar David, og han søkte ikke til Baalene.

    4Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud, og ikke de handlingene som Israel utførte.

    5Derfor stadfestet Herren riket i hans hånd, og hele Juda brakte gaver til Jehoshafat, og han hadde rikdom og ære i overflod.

    6Hans hjerte ble opphøyet på Herrens veier, og han fjernet også offerhaugene og Asjera-stolpene fra Juda.

  • 72%

    1Jehoshafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.

    2Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Jehoshafat: Skal du hjelpe de onde og elske dem som hater Herren? For dette er det vrede over deg fra Herren.

    3Likevel er det funnet gode ting hos deg, for du har fjernet Astarte-bildene fra landet og satt ditt hjerte til å søke Gud.

    4Jehoshafat bodde i Jerusalem, og han dro igjen ut blant folket fra Beersheba til fjellandet i Efraim og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.

  • 5Josjafat sa til Israels konge: Spør vennligst først etter hva Herren sier.

  • 3Jeg vendte ansiktet mitt mot Herren Gud for å søke ham med bønn og begjæringer, med faste, sekkestrie og aske.

  • 14Utlys en faste. Kall sammen en høytidssamling. Samle de eldste og alle innbyggerne i landet til Herrens, deres Guds, hus, og rop til Herren.

  • 71%

    1Etter dette hendte det at Moabs barn og Ammons barn, og med dem noen av ammonittene, kom for å føre krig mot Josjafat.

    2Da kom noen og sa til Josjafat: En stor mengde kommer mot deg fra landet på den andre siden av sjøen, fra Syria; og se, de er i Haseson-Tamar, som er En-Gedi.

  • 31Da lederne for vognene så Josafat, sa de: Det er Israels konge. Så vendte de seg for å kjempe mot ham, men Josafat ropte høyt, og Herren hjalp ham; og Gud fikk dem til å vike fra ham.

  • 27Da Ahab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, tok på seg sekkestrie på kroppen, fastet og lå i sekkestrie og gikk dempet.

  • 7Men Josjafat sa: Finnes det ikke en profet av Herren her også, som vi kan spørre?

  • 12"Likevel, nå,» sier Herren, "vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, med gråt og klage."

  • 21Så utlyste jeg en faste der ved elven Ahava, så vi kunne ydmyke oss for vår Gud, for å søke fra ham en trygg vei for oss, våre små barn og all vår eiendom.

  • 6Men Josafat sa: Er det ikke her enda en profet for Herren, slik at vi kan spørre ham?

  • 12Josjafat sa: «Herrens ord er med ham.» Så gikk Israels konge og Josjafat og Edoms konge ned til ham.

  • 9Nå skjedde det i det femte året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, i den niende måneden, at hele folket i Jerusalem og hele folket som kom fra Juda-byene til Jerusalem, utropte en faste for Herren.

  • 4Han bød Juda å søke Herren, sine fedres Gud, og å holde loven og budet.

  • 15Hele Juda gledet seg over eden; for de hadde sverget av hele sitt hjerte, og søkt ham med hele sin lyst; og han lot seg finne av dem, og Herren ga dem hvile på alle kanter.

  • 1Jehoshafat, sønnen hans, ble konge i hans sted og styrket seg mot Israel.

  • 67%

    8I Jerusalem satte Jehoshafat opp levittene, prestene og overhodene for Israels familier for Herrens dom og for stridssaker. De vendte tilbake til Jerusalem.

    9Han instruerte dem og sa: Dette skal dere gjøre i frykt for Herren, med full troskap og et oppriktig hjerte.

  • 1Kongen sendte bud og samlet til seg alle de eldste i Juda og Jerusalem.

  • 29Da dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.

  • 4Jeg søkte Herren, og han svarte meg, og han reddet meg fra all min frykt.

  • 12Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store hær som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.

    13Hele Juda sto foran Herren, med sine små barn, koner og barn.

  • 1På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg med faste, iført sekkestrie og jord på seg.

  • 19som setter sitt hjerte til å søke Gud, Herren, sine fedres Gud, om enn ikke etter helligdommens renhet.

  • 3Akab kalte på Obadja, som hadde ansvaret for huset. (Obadja fryktet Herren sterkt;

  • 23Så fastet vi og ba til vår Gud om dette, og han hørte vår bønn.

  • 27Deretter vendte alle Juda og Jerusalems menn tilbake, med Josjafat i spissen, til Jerusalem med glede; for Herren hadde gjort dem glade over deres fiender.

  • 23Jeg bønnfalt Herren på den tiden og sa,

  • 16Da fryktet mennene Herren svært, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.