2 Korinterne 1:17
Når jeg derfor hadde denne planen, var jeg da vinglete? Eller planla jeg ifølge kjødet, så det er "ja, ja" og "nei, nei" hos meg samtidig?
Når jeg derfor hadde denne planen, var jeg da vinglete? Eller planla jeg ifølge kjødet, så det er "ja, ja" og "nei, nei" hos meg samtidig?
Når jeg altså hadde dette for øye, var jeg da lettsindig? Eller legger jeg planer på kjødelig vis, så det hos meg blir både ja, ja og nei, nei?
Var jeg da lettsindig da jeg planla dette? Eller legger jeg planer etter menneskelige vurderinger, så det hos meg skulle være både ja, ja og nei, nei?
Var jeg da lettsindig da jeg planla dette? Eller legger jeg planer etter menneskelige mål, så det hos meg skulle være både ja, ja og nei, nei?
Da jeg derfor hadde slike hensikter, brukte jeg lettsindighet? Eller gjør jeg mine planer etter menneskelig vis, så mellom meg skal det være ja ja, og nei nei?
Så tenkte jeg da, har jeg nå vært lettsindig? Eller tenker jeg slike ting som et menneske ville tenke, slik at mitt Ja er ja, og mitt Nei er nei?
Da jeg derfor hadde dette i sinne, brukte jeg da lettsinnighet? Eller de tingene jeg har forsett, beslutter jeg i kjød, så det med meg skulle være ja ja, og nei nei?
Har jeg vist lettsindighet da jeg bestemte dette? Eller det jeg bestemmer, bestemmer jeg det etter kjødet, slik at det er først Ja, Ja, og så Nei, Nei?
Da jeg altså hadde dette i sinne, handlet jeg da lettsindig? Eller det jeg tenkte å gjøre, tenkte jeg å gjøre etter kjødet, så det skulle være hos meg både ja, ja og nei, nei?
Da jeg så planla dette, var jeg kanskje ustadig? Eller planla jeg det jeg planla på kjødelig vis, slik at det hos meg skulle være både ja og nei?
Når jeg så hadde dette i sinnet, var jeg da lettsindig? Eller planlegger jeg etter det som er kjødelig, slik at jeg sier både ja ja og nei nei?
Da jeg hadde slike tanker, handlet jeg da overfladisk? Er mine planer styrt av kjødelige impulser, slik at alt hos meg skulle bli enten ja, ja, eller nei, nei?
Når jeg planla dette, opptrådte jeg da lettsindig? Eller det jeg planlegger, planlegger jeg det etter kjødet, slik at hos meg er det både ja, ja og nei, nei?
Når jeg planla dette, opptrådte jeg da lettsindig? Eller det jeg planlegger, planlegger jeg det etter kjødet, slik at hos meg er det både ja, ja og nei, nei?
Når jeg derfor ønsket dette, handlet jeg da på en lettsindig måte? Eller hva jeg ønsker, ønsker jeg det etter kjødet, slik at Nei nei og Ja ja skulle være med meg?
So, when I was planning this, did I act with fickleness? Or do I make plans in a worldly way, saying yes and no at the same time?
Når jeg planla dette, handlet jeg da lettsindig? Eller bestemmer jeg mine planer etter kjødet, så det blir både ja ja og nei nei samtidig?
Haver jeg derfor vel viist Letsindighed, der jeg besluttede dette? eller hvad jeg beslutter, beslutter jeg det efter Kjødet, saa at hos mig er (først) Ja, Ja, og (siden) Nei, Nei?
When I therefore was thus minded, did I use lightness? or the things that I purpose, do I purpose according to the flesh, that with me there should be yea yea, and nay nay?
Da jeg derfor hadde dette i tankene, handlet jeg lettsindig? Eller det jeg planlegger, planlegger jeg etter kjødet, slik at det skulle være både ja ja og nei nei hos meg?
When I therefore was intending this, did I act lightly? Or the things that I plan, do I plan according to the flesh, that with me there should be yes, yes, and no, no?
When I therefore was thus minded, did I use lightness? or the things that I purpose, do I purpose according to the flesh, that with me there should be yea yea, and nay nay?
Da jeg la slike planer, var jeg da lettvint? Eller legger jeg de planene jeg gjør, etter det kjødelige, slik at det skal være hos meg Ja, ja, og Nei, nei?
Da jeg tenkte slik, var jeg da ustadig? Eller når jeg planla, gjorde jeg det etter kjødet, slik at det skulle være både ja og nei?
Når jeg da hadde slik en plan, handlet jeg vel da med lettsindighet? Eller er det slik at jeg planlegger etter kjødet, så jeg sier både ja, ja og nei, nei samtidig?
When I therefore{G3767} was{G1011} thus{G5124} minded,{G1011} did{G5100} {G687} I show{G5530} fickleness?{G1644} or{G2228} the things{G3739} that I purpose,{G1011} do I purpose{G1011} according to{G2596} the flesh,{G4561} that{G2443} with{G3844} me{G1698} there should be{G5600} the yea{G3483} yea{G3483} and{G2532} the nay{G3756} nay?{G3756}
When I{G1011} therefore{G3767} was{G1011} thus{G5124} minded{G1011}{(G5740)}, did I use{G3385}{G686}{G5530}{(G5662)} lightness{G1644}? or{G2228} the things that{G3739} I purpose{G1011}{(G5736)}, do I purpose{G1011}{(G5736)} according{G2596} to the flesh{G4561}, that{G2443} with{G3844} me{G1698} there should be{G5600}{(G5753)} yea{G3483} yea{G3483}, and{G2532} nay{G3756} nay{G3756}?
When I thus wyse was mynded: dyd I vse lightnes? Or thinke I carnally those thinges which I thinke? that with me shuld be ye ye and naye naye.
Whan I thus wyse was mynded, dyd I vse ligthnesse? Or are my thoughtes fleshly.? Not so but with me yee is yee, and nay is naye.
When I therefore was thus minded, did I vse lightnesse? or minde I those thinges which I minde, according to the flesh, that with me should be, Yea, yea, and Nay, nay?
When I therfore was thus mynded, did I vse lightnesse? or mynde I carnally those thynges whiche I mynde, that with me shoulde be yea yea, & nay nay?
When I therefore was thus minded, did I use lightness? or the things that I purpose, do I purpose according to the flesh, that with me there should be yea yea, and nay nay?
This, therefore, counselling, did I then use the lightness; or the things that I counsel, according to the flesh do I counsel, that it may be with me Yes, yes, and No, no?
When I therefore was thus minded, did I show fickleness? or the things that I purpose, do I purpose according to the flesh, that with me there should be the yea yea and the nay nay?
When I therefore was thus minded, did I show fickleness? or the things that I purpose, do I purpose according to the flesh, that with me there should be the yea yea and the nay nay?
If then I had such a purpose, did I seem to be changing suddenly? or am I guided in my purposes by the flesh, saying, Yes, today, and, No, tomorrow?
When I therefore was thus determined, did I show fickleness? Or the things that I purpose, do I purpose according to the flesh, that with me there should be the "Yes, yes" and the "No, no?"
Therefore when I was planning to do this, I did not do so without thinking about what I was doing, did I? Or do I make my plans according to mere human standards so that I would be saying both“Yes, yes” and“No, no” at the same time?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Men Gud er trofast, vårt ord til dere var ikke "ja" og "nei."
19 For Guds Sønn, Jesus Kristus, som ble forkynt blant dere av oss, av meg, Silvanus, og Timoteus, var ikke "ja" og "nei," men i ham er "ja."
20 For så mange som Guds løfter er, har de sitt "ja" i ham. Derfor kommer også vårt "Amen" gjennom ham, til Guds ære ved oss.
15 I denne tillit bestemte jeg meg for å komme først til dere, for at dere skulle få en dobbelt glede,
16 og gjennom dere reise til Makedonia, og komme tilbake til dere fra Makedonia, og av dere bli sendt videre på reisen til Judea.
12 Men fremfor alt, mine brødre, sverger ikke, verken ved himmelen eller ved jorden eller noen annen ed. La deres "ja" være "ja" og deres "nei" være "nei", så dere ikke faller i hykleri.
1 Men jeg bestemte meg for dette for min egen del, at jeg ikke ville komme til dere igjen med sorg.
37 La bare deres 'ja' være 'ja', og deres 'nei' være 'nei'. Alt som er mer enn dette, er fra det onde.
16 Men så er det slik, jeg belastet dere ikke selv. Men, med list, fanget jeg dere med bedrag.
17 Utnyttet jeg dere ved noen av dem jeg sendte til dere?
18 Jeg oppfordret Titus, og jeg sendte broren med ham. Utnyttet Titus dere på noen måte? Vandre vi ikke i samme ånd? Gikk vi ikke i samme skritt?
9 Da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ikke en byrde for noen. For brødrene som kom fra Makedonia sørget for det jeg manglet. Jeg har på alle måter holdt meg fra å være en byrde for dere, og vil fortsette å gjøre det.
23 Men jeg kaller Gud til vitne for min sjel, at jeg ikke kom til Korint for å spare dere.
12 Men det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre, for å kutte av anledningen for dem som ønsker en anledning, slik at de kan bli funnet lik oss i det de skryter av.
6 Hos dere kan det hende at jeg blir værende, eller til og med over vinteren, slik at dere kan sende meg videre dit jeg skal.
4 slik at hvis noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, vi (for ikke å snakke om dere) ikke skal bli skuffet i vår tillitsfulle skryt.
5 Derfor anså jeg det som nødvendig å be brødrene om å dra foran til dere og ordne på forhånd den gavmilde gaven dere tidligere lovte, slik at den kan være klar som en gavmildhet, og ikke som grådighet.
14 Men jeg ville ikke gjøre noe uten ditt samtykke, for at din godhet ikke skulle være som en plikt, men av fri vilje.
2 Ja, jeg ber at jeg ikke, når jeg er til stede, må vise mot med den frimodighet jeg har til å være dristig mot noen som mener at vi vandrer etter kjødet.
10 Jeg gir et råd i dette: Det er til nytte for dere, som var de første til å begynne for et år siden, ikke bare til å gjøre, men også til å ville.
11 Men nå fullfør også gjerningen, slik at som det var villighet i å ville, det også kan bli fullført etter evne.
10 For søker jeg nå å bli godkjent av mennesker, eller av Gud? Eller prøver jeg å behage mennesker? Hvis jeg fortsatt ønsket å behage mennesker, ville jeg ikke være Kristi tjener.
20 ja, jeg har satt min ære i å forkynne evangeliet, ikke der Kristus allerede er blitt navngitt, for ikke å bygge på en annens grunnvoll.
15 Brødre, jeg taler som mennesker. Selv om det kun er en menneskets pakt, opphever ingen en beseglet pakt eller legger noe til den.
9 For jeg skrev også med dette i tankene, for å vite om dere er lydige i alle ting.
12 For vår ros er dette: vårt moralske vitnesbyrd, at vi i renhet og gudsfrykt, ikke i kjødelig visdom men i Guds nåde, levde i verden, og særlig hos dere.
10 og ber om at jeg endelig, om det er Guds vilje, kan få komme til dere.
14 Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran dem alle: "Hvis du, som er jøde, lever som hedningene gjør, og ikke som jødene gjør, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jødene?"
20 Og om det jeg skriver til dere, se, foran Gud, jeg lyver ikke.
3 Og jeg skrev nettopp dette til dere, så jeg ikke skulle få sorg fra dem jeg burde glede meg over når jeg kom; da jeg hadde tillit til dere alle, at min glede ville deles av dere alle.
1 Jeg sier sannheten i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vitner med meg i Den Hellige Ånd,
8 Derfor, selv om jeg har stor frimodighet i Kristus til å påby deg det som er passende,
16 å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg kunne forkynne ham blant hedningene, konfererte jeg ikke straks med kjøtt og blod,
18 Men hva betyr det? Jo, at Kristus forkynnes på en eller annen måte, enten i hykleri eller i sannhet, og i dette gleder jeg meg. Ja, jeg vil glede meg.
10 Jeg har tillit til dere i Herren at dere vil mene intet annet. Men den som forstyrrer dere, skal bære sin dom, hvem han enn er.
21 Med hensikt å ha omsorg for det som er hederlig, ikke bare i Herrens øyne, men også i menneskers øyne.
11 La en slik person tenke på dette: Det vi er i ord gjennom brev når vi er borte, er det samme vi også er i gjerning når vi er til stede.
5 For jeg tenker at jeg ikke i det hele tatt er underlegen de fremste apostlene.
5 For vi ble aldri funnet å bruke smigrende ord, som dere vet, eller en maske for griskhet (Gud er vitne).
10 De ba oss bare huske de fattige - noe jeg selv var ivrig etter å gjøre.
4 selv om jeg kunne satt min lit til det kjødelige. Om noen annen mener at han kan sette sin lit til det kjødelige, så kan jeg det enda mer:
15 Men jeg har ikke gjort bruk av noen av disse tingene, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik med meg; for jeg vil heller dø enn at noen skal ta fra meg min ros.
13 Nå vil jeg ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at jeg ofte har planlagt å komme til dere, men har blitt hindret hittil, for å høste noen frukt blant dere også, slik som blant de andre hedningene.
8 Jeg taler ikke som en befaling, men for å prøve gjennom andres iver, alvorligheten i deres kjærlighet.
7 Eller gjorde jeg en synd ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyet, fordi jeg forkynte Guds evangelium for dere uten kostnad?
21 I tillit til din lydighet skriver jeg til deg, vel vitende om at du vil gjøre enda mer enn jeg sier.
6 For om jeg ønsket å skryte, ville jeg ikke være tåpelig; for jeg vil si sannheten. Men jeg avstår, slik at ingen skal tenke om meg mer enn det de ser i meg eller hører fra meg.
16 Derfor bestreber jeg meg alltid på å ha en ren samvittighet overfor Gud og mennesker.
11 Om det nå var jeg eller de andre, slik forkynner vi, og slik kom dere til troen.
11 For se, den samme gudfryktige sorgen, hvilken flid den har virket i dere, ja, hvilket forsvar, indignasjon, frykt, lengsel, iver og hevn! I alt har dere vist dere rene i denne sak.