2 Kongebok 13:5
Herren gav Israel en frelser, slik at de kom ut fra syrernes hånd; og Israels barn bodde i teltene sine som før.
Herren gav Israel en frelser, slik at de kom ut fra syrernes hånd; og Israels barn bodde i teltene sine som før.
(Og HERREN ga Israel en redningsmann, så de kom fri fra arameernes hånd, og Israels barn bodde i teltene sine som før i tiden.
Og Herren ga Israel en redningsmann, så de kom seg ut av Arams hånd. Israelittene bodde i sine telt som før i tiden.
Da gav Herren Israel en redningsmann, så de kom seg ut fra under arameernes hånd. Israelittene bodde igjen i teltene sine som før.
Så sendte Herren en frelser til Israel, og de ble frigjort fra syrernes hånd. Israels barn bodde igjen i sine telt som de hadde gjort før.
Og Herren ga Israel en frelser, slik at de gikk ut fra syrernes hånd: og Israels barn bodde i sine telt, som før.
(Og Herren ga Israel en frelser, så de frigjorde seg fra syrernes hånd; og Israels barn bodde i teltene sine, som før.)
Og Herren ga Israel en redningsmann, så de kom seg fri fra syriernes makt, og Israels barn bodde i sine hjem som før.
Herren ga Israel en redningsmann, slik at de kom seg ut fra under Arams hånd, og Israels barn bodde i sine hjem som før.
Og Herren ga Israel en frelser, slik at de slapp unna syriernes hånd, og Israels barn bodde i sine telt som før.
(Og Herren ga Israel en frelser, slik at de kom fri fra sjuernes hånd; og Israels barn levde i sine telt, slik de hadde gjort før.)
Og Herren ga Israel en frelser, slik at de slapp unna syriernes hånd, og Israels barn bodde i sine telt som før.
Og Herren gav Israel en befrier, og de slapp ut av Arams hånd, så Israels barn kunne bo i sine telt som før.
So the LORD provided a deliverer for Israel, and they escaped from the hand of Aram. The Israelites then lived in their homes as they did before.
Da ga Herren Israel en frelser, så de kom seg ut fra arameernes grep, og Israels barn bodde i sine hjem som før.
Og Herren gav Israel en Frelser, og de slap frie for at være under de Syrers Magt; og Israels Børn boede i deres Pauluner som tilforn.
(And the LORD gave Israel a saviour, so that they went out from under the hand of the Syrians: and the children of Israel dwelt in their tents, as beforetime.
Herren ga Israel en frelser, slik at de kom ut fra syrernes hånd, og Israels barn bodde i sine hjem, som før.
The LORD gave Israel a savior, so that they escaped from the hand of the Syrians; and the children of Israel lived in their tents as before.
(And the LORD gave Israel a saviour, so that they went out from under the hand of the Syrians: and the children of Israel dwelt in their tents, as beforetime.
Herren ga Israel en frelser, og de kom ut fra Arams hånd, og Israels barn bodde i sine telt som før.
Herren ga Israel en frelser, og de kom ut fra syrernes hånd; og Israels barn bodde i sine telt som før.
(Og Herren ga Israel en frelser, slik at de ble fri fra arameernes grep; og Israels barn bodde i teltene sine som i gamle dager.
And ye LORDE gaue Israel a sauioure, which broughte them out of the power of the Syrians, so yt the children of Israel dwelt in their tentes, like as afore tyme.
(And the Lord gaue Israel a deliuerer, so that they came out from vnder the subiection of the Aramites; the children of Israel dwelt in their tents as before time.
(And the Lord gaue Israel a deliuerer, so that they went out from vnder the subiection of the Syrians: And the children of Israel dwelt in their tentes as before tyme.
(And the LORD gave Israel a saviour, so that they went out from under the hand of the Syrians: and the children of Israel dwelt in their tents, as beforetime.
and Jehovah giveth to Israel a saviour, and they go out from under the hand of Aram, and the sons of Israel dwell in their tents as heretofore;
(And Jehovah gave Israel a saviour, so that they went out from under the hand of the Syrians; and the children of Israel dwelt in their tents as beforetime.
(And Jehovah gave Israel a saviour, so that they went out from under the hand of the Syrians; and the children of Israel dwelt in their tents as beforetime.
(And the Lord gave Israel a saviour, so that they became free from the hands of the Aramaeans; and the children of Israel were living in their tents as in the past.
(Yahweh gave Israel a savior, so that they went out from under the hand of the Syrians; and the children of Israel lived in their tents as before.
The LORD provided a deliverer for Israel and they were freed from Syria’s power. The Israelites once more lived in security.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han overga dem i Hazaels, kongen av Syria, hånd, og i Benhadad, Hazaels sønns hånd, kontinuerlig.
4Jehoahaz ba til Herren, og Herren lyttet til ham; for han så hvordan Israel ble undertrykt, at kongen av Syria undertrykte dem.
25Han gjenopprettet Israels grense fra inngangen til Hamat til havet i Araba, i samsvar med Herrens ord, Israels Gud, som han talte ved sin tjener Jona, sønn av Amittai, profeten fra Gat-Hefer.
26For Herren så Israels nød. Den var meget bitter; det var ingen som var bundet eller fri, og ingen som kunne hjelpe Israel.
27Herren hadde ikke sagt at han ville utradere Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved hånden til Jeroboam, sønn av Joasj.
22Hazael, kongen av Syria, undertrykte Israel alle Jehoahaz' dager.
23Men Herren var nådig mot dem, og hadde medfølelse med dem, og hadde respekt for dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob, og ville ikke ødelegge dem, heller ikke kastet han dem fra sitt ansikt ennå.
6Likevel vendte de seg ikke bort fra syndene til Jeroboams hus, som fikk Israel til å synde, men fortsatte i dem: og Asjerapålen ble også værende i Samaria.
15Da arameerne så at de hadde tapt for Israel, samlet de seg igjen.
24For syrernes hær kom med en liten flokk menn, men Herren ga en svært stor hær i deres hånd fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Så utførte de dom over Joash.
5Derfor overgav Herren hans Gud ham i hendene på kongen av Syria, som slo ham og tok en stor mengde fanger og brakte dem til Damaskus. Han ble også overkalt til kongen av Israel, som slo ham med stort tap.
11Herren sendte Jerubba'al, Bedan, Jefta og Samuel, og han befridde dere fra deres fiender på alle sider, og dere bodde trygt.
23Han gjorde et stort måltid for dem, og da de hadde spist og drukket, sendte han dem bort, og de dro til sin herre. Sarerne kom ikke mer inn i Israels land.
23intil Herren fjernet Israel fra sitt ansikt, slik han hadde talt ved alle sine tjenere profetene. Så ble Israel bortført fra sitt eget land til Assyria, slik det er til denne dag.
25Jehoash, sønn av Jehoahaz, tok tilbake ut av hånd til Benhadad, Hazaels sønn, de byene som han hadde tatt fra Jehoahaz, hans far, ved krig. Tre ganger slo Joash ham og gjenvant Israels byer.
5I skumringen sto de opp for å gå til syrernes leir, og da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.
6For Herren hadde latt syrernes hær høre lyden av vogner, hester og en stor hær, så de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid kongene av hetittene og egypterne for å angripe oss.
2Syrerne hadde dratt ut i flokker og bortført en liten pike fra Israels land, og hun tjente Naamas hustru.
6Brevbudene gikk ut fra kongen og hans fyrster gjennom hele Israel og Juda, etter kongens befaling, og sa: Dere, Israels barn, vend tilbake til Herren, Abraham, Isak og Israels Gud, så han kan vende seg til restene som er igjen av dere, som har unnsluppet kongene i Assyriakongenes hånd.
13Ved en profet førte Herren Israel opp ut av Egypt, og ved en profet ble de bevart.
27Israels barn talte og fikk forsyninger, og dro ut mot dem; og Israels barn slo leir foran dem som to små geiteflokker; men syrerne fylte landet.
28En Guds mann kom nær og talte til Israels konge, og sa: Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt: Herren er en gud av åsene, men han er ikke en gud av dalene, derfor vil jeg gi denne store mengden i din hånd, og du skal vite at jeg er Herren.
7Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt under Faraos, kongen av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.
16Israels barn flyktet for Juda, og Gud overgav dem i deres hånd.
27Derfor overlot du dem i hendene til deres fiender, som undertrykte dem. Men i sin trengsel ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. I din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd.
13Se, en profet kom nær til Ahab, kongen av Israel, og sa: Så sier Herren: Har du sett denne store hæren? Se, jeg vil gi den i din hånd i dag, og du skal vite at jeg er Herren.
8Syrias konge lå i krig med Israel og rådførte seg med sine tjenere, og sa: På det og det stedet skal min leir være.
14Herren vil også reise opp en konge over Israel, som skal utrydde Jeroboams hus den dagen: hva er da? Selv nå.
18Slik ble Israels barn beseiret på den tiden, og Judas barn seiret, fordi de satte sin lit til Herren, deres fedres Gud.
14Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han ga dem i hendene på røvere som herjet dem; han solgte dem i hendene på deres fiender rundt omkring, slik at de ikke lenger kunne stå seg mot sine fiender.
15Herren sa til ham: "Gå, vend tilbake på din vei til ørkenen ved Damaskus, og når du kommer frem, skal du salve Hazael til konge over Syria.
19Da alle kongene som var underlagt Hadad-Eser så at de hadde tapt for Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Arameerne torde ikke lenger hjelpe Ammons barn.
11Herren sa til Israels barn: Har jeg ikke frelst dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filistrene?
3Festningen skal opphøre fra Efraim, og riket fra Damaskus, og resten av Syria; de skal være som Israels barns herlighet, sier Herren, hærskarenes Gud.
1I tre år var det fred mellom Syria og Israel.
14Så Joab og folket som var med ham, nærmet seg arameerne til kamp, og de flyktet for ham.
13Så rykket Joab frem med folket som var med ham, mot arameerne, og de flyktet for ham.
4Men i sin nød vendte de seg til Herren, Israels Gud, og søkte ham, og han lot seg finne av dem.
17Da svarte han: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene, som får som ikke har noen hyrde. Herren sa: De har ingen herre. La dem vende tilbake hver til sitt hus i fred.
5Han fulgte også deres råd og dro med Joram, Akabs sønn, Israels konge, til krig mot Hasael, Syrias konge, ved Ramot i Gilead. Syrierne såret Joram.
30Arameerkongen hadde befalt lederne for vognene sine og sagt: Kjemp verken mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.
8Resten av Jehoahaz' handlinger og alt han gjorde, og hans styrke, er de ikke skrevet i Israels kongers krønikebøker?
12Syrierne foran og filisterne bak; de skal sluke Israel med gapende munn. Men for alt dette vender hans vrede seg ikke bort, og hans hånd er fremdeles utstrakt.
2Så sier Herren, Folket som unnslapp sverdet, fant nåde i ørkenen; selv Israel, da jeg kom for å gi ham hvile.
23Så reddet Herren Israel den dagen, og kampen fortsatte forbi Bet-Aven.
7På den tiden kom seeren Hanani til Asa, kongen av Juda, og sa til ham: «Fordi du har stolt på kongen av Syria og ikke på Herren din Gud, har den syriske kongens hær sluppet unna deg.»
8sendte Herren en profet til Israels barn, som sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og reddet dere ut av trellehuset.
21Israels konge dro ut og slo hestene og vognene, og drepte syrerne med et stort nederlag.
12Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Nå vil jeg vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi ta dem levende og komme inn i byen.
7Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, eller med noen av Efraims folk.