2 Kongebok 7:5
I skumringen sto de opp for å gå til syrernes leir, og da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.
I skumringen sto de opp for å gå til syrernes leir, og da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.
I skumringen sto de opp for å gå til arameernes leir. Da de kom til den ytterste delen av leiren, se, der var det ikke et menneske.
De sto opp i skumringen for å gå til arameernes leir. Da de kom til utkanten av arameernes leir, se, der var det ikke et menneske.
Så sto de opp i skumringen for å gå til arameernes leir. Da de kom til utkanten av arameernes leir, se, der var det ikke et menneske.
I skumringen stod de opp og gikk til arameernes leir. Da de kom til utkanten av leiren, var det ikke en eneste menneske der.
Så reiste de seg i skumringen for å gå til syrernes leir; og da de kom til utkanten av leiren, se, var det ingen der.
Så sto de opp i skumringen for å gå til arameernes leir, og da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.
Så de reiste seg i skumringen for å gå til syrernes leir; og da de kom til leirens ytterste del, var det ingen der.
Ved skumringstiden sto de opp for å gå til arameernes leir. Når de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.
Ved skumringen sto de opp for å gå til syriernes leir, og da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.
At twilight, they got up and went to the camp of the Arameans. When they reached the edge of the camp, they found no one there.
I skumringen stod de opp for å gå til den syriske leiren, men da de kom til leirens ytterste del, så de at det ikke var en eneste mann der.
Ved skumringen sto de opp for å gå til syriernes leir, og da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.
Så reiste de seg i skumringen for å gå til arameernes leir, og da de kom til utkanten av leiren, var det ikke en mann der.
Så reiste de seg i skumringen for å gå til arameernes leir, men da de kom til kanten av arameernes leir, var det ingen der.
Og de gjorde sig rede i Tusmørket at komme til de Syrers Leir; der de kom til det Yderste af de Syrers Leir, see, da var der ikke en Mand.
And they rose up in the twilight, to go unto the camp of the Syrians: and when they were come to the uttermost part of the camp of Syria, behold, there was no man there.
I skumringen sto de opp for å gå til syrernes leir. Da de kom til den ytterste delen av leiren, var det ikke et menneske der.
And they rose up at twilight, to go to the camp of the Syrians: and when they came to the outermost part of the camp of Syria, behold, there was no one there.
And they rose up in the twilight, to go unto the camp of the Syrians: and when they were come to the uttermost part of the camp of Syria, behold, there was no man there.
I skumringen sto de opp for å gå til arameernes leir. Da de kom til kanten av leiren, se, der var det ingen mennesker.
Og de sto opp i skumringen for å gå til syrernes leir; men da de kom til den ytterste delen av leiren, var det ingen der.
I skumringen sto de opp for å gå til arameernes leir; men da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.
And they rose up{H6965} in the twilight,{H5399} to go{H935} unto the camp{H4264} of the Syrians;{H758} and when they were come{H935} to the outermost part{H7097} of the camp{H4264} of the Syrians,{H758} behold, there was no man{H376} there.
And they rose up{H6965}{(H8799)} in the twilight{H5399}, to go{H935}{(H8800)} unto the camp{H4264} of the Syrians{H758}: and when they were come{H935}{(H8799)} to the uttermost part{H7097} of the camp{H4264} of Syria{H758}, behold, there was no man{H376} there.
And so they gat them vp early, to come vnto the hoost of the Syrians. And whan they came to the vttemost ende of ye tentes, beholde, there was no body.
So they rose vp in the twilight, to goe to the campe of the Aramites: and when they were come to the vtmost part of the campe of the Aramites, loe, there was no man there.
And they rose vp in the twylight to go to the hoast of the Syrians: And when they were come to the vtmost part of the hoast of Syria, behold there was no man there.
And they rose up in the twilight, to go unto the camp of the Syrians: and when they were come to the uttermost part of the camp of Syria, behold, [there was] no man there.
And they rise in the twilight, to go in unto the camp of Aram, and they come in unto the extremity of the camp of Aram, and lo, there is not a man there,
And they rose up in the twilight, to go unto the camp of the Syrians; and when they were come to the outermost part of the camp of the Syrians, behold, there was no man there.
And they rose up in the twilight, to go unto the camp of the Syrians; and when they were come to the outermost part of the camp of the Syrians, behold, there was no man there.
So in the half light they got up to go to the tents of Aram; but when they came to the outer line of tents, there was no one there.
They rose up in the twilight, to go to the camp of the Syrians. When they had come to the outermost part of the camp of the Syrians, behold, there was no man there.
So they started toward the Syrian camp at dusk. When they reached the edge of the Syrian camp, there was no one there.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 For Herren hadde latt syrernes hær høre lyden av vogner, hester og en stor hær, så de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid kongene av hetittene og egypterne for å angripe oss.
7 De reiste seg derfor og flyktet i skumringen, og etterlot telt, hester og esler, slik leiren var, og flyktet for livet.
8 Da disse spedalske kom til utkanten av leiren, gikk de inn i et telt, spiste og drakk, og tok sølv, gull og klær derfra, og gjemte det. Så vendte de tilbake, gikk inn i et annet telt, og tok også derfra, og gjemte det.
9 Så sa de til hverandre: Vi handler ikke rett. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier. Hvis vi venter til morgengryet, vil straff komme over oss. Kom nå, la oss gå og fortelle kongens hus.
10 Så kom de og ropte til portvakten i byen, og sa: Vi kom til syrernes leir, og se, der var ingen, ikke en lyd, men hestene var bundet, eselet bundet, og teltene slik de var.
11 Han ropte på portvaktene, og de fortalte det til kongens hus.
12 Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Nå vil jeg vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi ta dem levende og komme inn i byen.
13 En av hans tjenere svarte: La oss heller ta fem av de hestene som er igjen i byen, (se, de er som hele folkemengden av Israel som er igjen i det; se, de er som hele folkemengden av Israel som er fortært); og la oss sende og undersøke.
14 De tok derfor to vogner med hester, og kongen sendte dem etter syrernes hær og sa: Gå og se.
15 De dro etter dem til Jordan, og se, hele veien var full av klær og utstyr, som syrerne hadde kastet i sin hast. Budbringerne vendte tilbake og fortalte det til kongen.
16 Folket dro ut og plyndret syrernes leir. Så en måleenhet av fint mel ble solgt for en sjekel, og to måleenheter av bygg for en sjekel, i samsvar med Herrens ord.
3 Nå var det fire spedalske menn ved inngangen til porten; de sa til hverandre: Hvorfor sitter vi her til vi dør?
4 Hvis vi sier: Vi går inn i byen – der er det hungersnød, og vi vil dø der. Og hvis vi blir her, dør vi også. La oss derfor gå over til syrernes leir. Hvis de sparer livet vårt, lever vi, og hvis de dreper oss, vil vi bare dø.
8 Syrias konge lå i krig med Israel og rådførte seg med sine tjenere, og sa: På det og det stedet skal min leir være.
9 Guds mann sendte til Israels konge og sa: Vokt deg så du ikke passerer det stedet, for der er syrerne.
11 Syrias konges hjerte ble svært urolig på grunn av dette; og han kalte sine tjenere og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som er for Israels konge?
12 En av hans tjenere sa: Nei, min herre, konge; men Elisja, profeten som er i Israel, forteller Israels konge de ord du taler i ditt sovekammer.
13 Han sa: Gå og se hvor han er, så jeg kan sende folk for å hente ham. Han ble informert om at han var i Dotan.
14 Så sendte han hester og vogner og en stor hær dit; de kom om natten og omringet byen.
15 Da Guds manns tjener sto opp tidlig og gikk ut, så han en hær med hester og vogner rundt byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
27 Israels barn talte og fikk forsyninger, og dro ut mot dem; og Israels barn slo leir foran dem som to små geiteflokker; men syrerne fylte landet.
28 En Guds mann kom nær og talte til Israels konge, og sa: Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt: Herren er en gud av åsene, men han er ikke en gud av dalene, derfor vil jeg gi denne store mengden i din hånd, og du skal vite at jeg er Herren.
29 De slo leir mot hverandre i syv dager. Så skjedde det at på den syvende dagen begynte slaget; og Israels barn drepte hundre tusen fotfolk av syrerne på en dag.
30 Men resten flyktet til Afek, inn i byen; og muren falt over tjuesju tusen mennesker som var igjen. Ben-Hadad flyktet og kom inn i byen, inn i et indre kammer.
35 Kampen ble hard den dagen; og kongen ble støttet opp i vognen foran syrerne og døde om kvelden. Blodet fra såret rant ned i vognens bunn.
36 Ved solnedgang lød det et rop gjennom hæren: Hver mann til sin by, og hver mann til sitt land.
15 Da arameerne så at de hadde tapt for Israel, samlet de seg igjen.
30 Arameerkongen hadde befalt lederne for vognene sine og sagt: Kjemp verken mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.
14 Så Joab og folket som var med ham, nærmet seg arameerne til kamp, og de flyktet for ham.
5 Herren gav Israel en frelser, slik at de kom ut fra syrernes hånd; og Israels barn bodde i teltene sine som før.
23 Han gjorde et stort måltid for dem, og da de hadde spist og drukket, sendte han dem bort, og de dro til sin herre. Sarerne kom ikke mer inn i Israels land.
24 Etter dette samlet Benhadad, Syrias konge, hele sin hær og dro opp og beleiret Samaria.
2 Syrerne hadde dratt ut i flokker og bortført en liten pike fra Israels land, og hun tjente Naamas hustru.
21 Israels konge dro ut og slo hestene og vognene, og drepte syrerne med et stort nederlag.
22 Profeten gikk nær til Israels konge og sa til ham: Gå, styrk deg, og bemerk, og se hva du gjør; for til neste år vil kongen av Syria angripe deg.
23 Kongens tjenere sa til ham: Deres gud er en gud av åsene; derfor var de sterkere enn vi. La oss kjempe mot dem på sletten, så vil vi sikkert være sterkere enn de.
13 Så rykket Joab frem med folket som var med ham, mot arameerne, og de flyktet for ham.
9 Den natten sa Herren til ham: Stå opp, gå ned til leiren, for jeg har overgitt den i din hånd.
10 Men hvis du er redd for å gå ned, gå med din tjener Pura ned til leiren.
1 Ben-Hadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær; og med ham var det trettito konger, med hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og angrep det.
24 For syrernes hær kom med en liten flokk menn, men Herren ga en svært stor hær i deres hånd fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Så utførte de dom over Joash.
19 Så gikk de ut av byen, de unge mennene av fyrstene i provinsene og hæren som fulgte dem.
17 De unge mennene av fyrstene i provinsene gikk ut først; og Ben-Hadad sendte ut, og de sa til ham: Det er menn som kommer ut fra Samaria.
7 Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, eller med noen av Efraims folk.
31 Kongen av Syria hadde beordret de trettito høvedsmennene over sine vogner: Kjemp ikke med noen, stor eller liten, bare mot Israels konge.
35 Det skjedde den natten at Herrens engel gikk ut og slo i hjel ett hundre og åttifem tusen av assyrernes leir; og da folk sto opp tidlig om morgenen, se, da var de alle døde kropper.
36 Herrens engel dro ut og slo i hjel et hundre og åttifem tusen i assyrernes leir. Da folk reiste seg tidlig om morgenen, var det bare døde kropper.
34 Kampen ble intens den dagen; likevel holdt Israels konge seg oppe i vognen mot arameerne til kvelden; og ved solnedgang døde han.
20 Da de kom til Samaria, sa Elisja: Herre, åpne disse menns øyne så de kan se. Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
5 Stå opp, la oss dra opp om natten og ødelegge hennes palasser.