2 Krønikebok 18:34
Kampen ble intens den dagen; likevel holdt Israels konge seg oppe i vognen mot arameerne til kvelden; og ved solnedgang døde han.
Kampen ble intens den dagen; likevel holdt Israels konge seg oppe i vognen mot arameerne til kvelden; og ved solnedgang døde han.
Den dagen raste kampen; likevel holdt Israels konge seg stående i vognen, vendt mot syrerne, til kvelden. Omtrent ved solnedgang døde han.
Kampen tiltok den dagen, og Israels konge stod støttet i vognen, vendt mot Aram, til kvelden. Ved solnedgang døde han.
Kampen tiltok den dagen, og Israels konge sto støttet i vognen, vendt mot arameerne, til kvelden kom; ved solnedgang døde han.
Men slaget ble hardere den dagen, og Israels konge ble holdt oppe i vognen mot arameerne til om kvelden, og han døde ved solnedgang.
Og kampen ble hard den dagen, men Israels konge holdt seg oppreist i vognen mot syrerne til kvelden, og ved solnedgang døde han.
Slaget raste den dagen; men Israels konge holdt seg oppe i vognen mot syrerne til kvelden, og ved solnedgang døde han.
Kampen ble mer intens den dagen, og Israels konge sto i vognen sin mot syrerne til kvelden, men han døde da solen gikk ned.
Striden raste den dagen, og Israels konge sto opprett i vognen mot arameerne til kvelden. Da solen gikk ned, døde han.
Og kampen ble hardere den dagen, men Israels konge holdt seg oppe i vognen mot syrerne til kvelden, og ved solnedgang døde han.
Kampen herjet den dagen, men Israels konge holdt stand i sin vogn mot sjuarnas angrep til kveld, og rundt solnedgang døde han.
Og kampen ble hardere den dagen, men Israels konge holdt seg oppe i vognen mot syrerne til kvelden, og ved solnedgang døde han.
Kampen raste hele dagen, og Israels konge holdt seg oppreist i vognen vendt mot arameerne til kvelden. Men ved solnedgang døde han.
The battle raged throughout the day, and the king of Israel propped himself up in his chariot facing the Arameans until evening. Then, at sunset, he died.
Slaget tiltok den dagen, og Israels konge ble stående i vognen mot arameerne til kvelden. Da solen gikk ned, døde han.
Og Krigen tog til paa den samme Dag, og Israels Konge stod i Vognen mod de Syrer indtil Aftenen; og han døde ved den Tid, som Solen gik ned.
And the battle increased that day: howbeit the king of Israel stayed himself up in his chariot against the Syrians until the even: and about the time of the sun going down he died.
Kampen ble hard den dagen, men Israels konge holdt seg oppreist i vognen mot syrerne til kvelden, og ved solnedgang døde han.
And the battle increased that day; however, the king of Israel propped himself up in his chariot against the Syrians until the evening, and about the time of sunset he died.
And the battle increased that day: howbeit the king of Israel stayed himself up in his chariot against the Syrians until the even: and about the time of the sun going down he died.
Kampen ble hardere den dagen, og Israels konge ble holdt oppreist i vognen mot Aram til kvelden. Han døde ved solnedgang.
Og kampen vokste den dagen; men Israels konge holdt seg oppreist i sin vogn mot syrerne til kvelden; og ved solnedgang døde han.
Men slaget ble mer voldsomt etter hvert som dagen gikk; og Israels konge ble holdt oppe i sin krigsvogn mot arameerne til kvelden; og ved solnedgang var han død.
And the battle{H4421} increased{H5927} that day:{H3117} howbeit the king{H4428} of Israel{H3478} stayed himself up{H5975} in his chariot{H4818} against{H5227} the Syrians{H758} until the even;{H6153} and about the time{H6256} of the going down{H935} of the sun{H8121} he died.{H4191}
And the battle{H4421} increased{H5927}{(H8799)} that day{H3117}: howbeit the king{H4428} of Israel{H3478} stayed himself up{H5975}{(H8689)} in his chariot{H4818} against{H5227} the Syrians{H758} until the even{H6153}: and about the time{H6256} of the sun{H8121} going down{H935}{(H8800)} he died{H4191}{(H8799)}.
And the battayll was sore the same daye. And the kynge of Israel stode vpon his charet agaynst the Syrians vntyll the euenynge, and dyed wha the Sonne wente downe.
And the battel increased that day: and the King of Israel stood still in his charet against the Aramites vntil euen, and dyed at the time of the sunne going downe.
And the battel increased that day: Howbeit the king of Israel caused his charet to stand still against the Syrians vntill euen: And about the time of the sunne goyng downe, he died.
And the battle increased that day: howbeit the king of Israel stayed [himself] up in [his] chariot against the Syrians until the even: and about the time of the sun going down he died.
And the battle increaseth on that day, and the king of Israel hath been stayed up in the chariot over-against Aram till the evening, and he dieth at the time of the going in of the sun.
And the battle increased that day: howbeit the king of Israel stayed himself up in his chariot against the Syrians until the even; and about the time of the going down of the sun he died.
And the battle increased that day: howbeit the king of Israel stayed himself up in his chariot against the Syrians until the even; and about the time of the going down of the sun he died.
But the fight became more violent while the day went on; and the king of Israel was supported in his war-carriage facing the Aramaeans till the evening; and by sundown he was dead.
The battle increased that day. However the king of Israel propped himself up in his chariot against the Syrians until the evening; and about the time of the going down of the sun, he died.
While the battle raged throughout the day, the king of Israel stood propped up in his chariot opposite the Syrians. He died in the evening as the sun was setting.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Kongen av Syria hadde beordret de trettito høvedsmennene over sine vogner: Kjemp ikke med noen, stor eller liten, bare mot Israels konge.
32 Da vognhøvedsmennene så Josjafat, sa de: Det må være Israels konge. De vendte seg for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte ut.
33 Da vognhøvedsmennene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra å forfølge ham.
34 Men en mann spente buen på måfå og traff Israels konge mellom leddene i hans brynje. Da sa kongen til kusken: Vend om og før meg ut av hæren, for jeg er såret.
35 Kampen ble hard den dagen; og kongen ble støttet opp i vognen foran syrerne og døde om kvelden. Blodet fra såret rant ned i vognens bunn.
36 Ved solnedgang lød det et rop gjennom hæren: Hver mann til sin by, og hver mann til sitt land.
37 Kongen døde og ble ført til Samaria; og de begravde kongen i Samaria.
38 De vasket vognen ved dammen i Samaria; hundene slikket opp blodet hans (slik som badet ved demningen), slik Herren hadde talt.
28 Så dro Israels konge og Josafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29 Israels konge sa til Josafat: Jeg vil kle meg ut og gå inn i kampen, men du, ta på deg dine kapper. Så kledde Israels konge seg ut, og de dro inn i kampen.
30 Arameerkongen hadde befalt lederne for vognene sine og sagt: Kjemp verken mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.
31 Da lederne for vognene så Josafat, sa de: Det er Israels konge. Så vendte de seg for å kjempe mot ham, men Josafat ropte høyt, og Herren hjalp ham; og Gud fikk dem til å vike fra ham.
32 Da lederne for vognene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg fra å forfølge ham.
33 En mann skjøt en bue på måfå og traff Israels konge mellom leddene i rustningen. Han sa derfor til vognføreren: Vend om og før meg ut av hæren, for jeg er hardt såret.
20 De drepte hver sin mann; og syrerne flyktet, og Israel forfulgte dem. Ben-Hadad, kongen av Syria, unnslapp på en hest med ryttere.
21 Israels konge dro ut og slo hestene og vognene, og drepte syrerne med et stort nederlag.
22 Profeten gikk nær til Israels konge og sa til ham: Gå, styrk deg, og bemerk, og se hva du gjør; for til neste år vil kongen av Syria angripe deg.
28 En Guds mann kom nær og talte til Israels konge, og sa: Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt: Herren er en gud av åsene, men han er ikke en gud av dalene, derfor vil jeg gi denne store mengden i din hånd, og du skal vite at jeg er Herren.
29 De slo leir mot hverandre i syv dager. Så skjedde det at på den syvende dagen begynte slaget; og Israels barn drepte hundre tusen fotfolk av syrerne på en dag.
30 Men resten flyktet til Afek, inn i byen; og muren falt over tjuesju tusen mennesker som var igjen. Ben-Hadad flyktet og kom inn i byen, inn i et indre kammer.
28 Han dro med Joram, sønn av Ahab, til krig mot Hasael, kongen i Syria, ved Ramot-Gilead, og syrerne såret Joram.
29 Kong Joram vendte tilbake for å bli helbredet i Jisre'el for de sårene syrerne hadde påført ham ved Rama, da han kjempet mot Hasael, kongen i Syria. Ahasja, sønn av Jehoram, kongen i Juda, dro ned for å se Joram, sønn av Ahab, i Jisre'el, fordi han var syk.
17 Det ble fortalt til David, og han samlet hele Israel og krysset Jordan, og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og kjempet mot ham.
18 Arameerne flyktet for Israel; David drepte syv hundre av deres vognmenn og førti tusen hestfolk og slo Sobak, hærføreren deres, så han døde der.
14 Elisha var syk med den sykdommen han døde av: og Joash, kongen av Israel, kom ned til ham og gråt over ham og sa: Min far, min far, Israels vogner og hestfolk!
5 Han fulgte også deres råd og dro med Joram, Akabs sønn, Israels konge, til krig mot Hasael, Syrias konge, ved Ramot i Gilead. Syrierne såret Joram.
6 Han vendte tilbake til Jisre’el for å bli helbredet for sårene de hadde påført ham ved Rama, da han kjempet mot Hasael, Syrias konge. Azarja, sønn av Jehoram, kongen av Juda, dro ned for å besøke Joram, Akabs sønn, i Jisre’el, fordi han var syk.
1 Ben-Hadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær; og med ham var det trettito konger, med hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og angrep det.
8 Syrias konge lå i krig med Israel og rådførte seg med sine tjenere, og sa: På det og det stedet skal min leir være.
15 Dagen etter tok han dynen og dyppet den i vann og la den over ansiktet hans, så han døde. Og Hasael ble konge i hans sted.
24 Hazael, kongen av Syria, døde; og Benhadad, hans sønn, regjerte i hans sted.
17 Dette ble fortalt til David, og han samlet hele Israel, krysset Jordan og kom over dem, og stilte opp til kamp mot dem. Så når David hadde stilt opp til kamp mot arameerne, kjempet de mot ham.
18 Arameerne flyktet for Israel, og David slo syv tusen vognmenn og førti tusen fotsoldater blant arameerne, og drepte Sjofak, leder for hæren.
16 Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sendt bud for å spørre Baal Zebub, guden i Ekron, er det fordi det ikke er noen Gud i Israel å spørre etter hans ord? Derfor skal du ikke stige ned fra sengen du har ligget i, men du skal dø.
17 Så døde han i samsvar med Herrens ord som Elia hadde talt. Joram begynte å regjere i hans sted i det andre året til Joram, sønnen til Jehosjafat, kongen av Juda, fordi han ikke hadde noen sønn.
11 Syrias konges hjerte ble svært urolig på grunn av dette; og han kalte sine tjenere og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som er for Israels konge?
5 I skumringen sto de opp for å gå til syrernes leir, og da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.
16 De dro ut ved middagstid. Men Ben-Hadad drakk seg beruset i paviljongene, han og kongene, de trettito kongene som hjalp ham.
12 Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Nå vil jeg vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi ta dem levende og komme inn i byen.
5 Derfor overgav Herren hans Gud ham i hendene på kongen av Syria, som slo ham og tok en stor mengde fanger og brakte dem til Damaskus. Han ble også overkalt til kongen av Israel, som slo ham med stort tap.
7 Elisja kom til Damaskus mens Ben-Hadad, kongen i Syria, var syk, og han fikk beskjed om dette: «Guds mann er kommet hit.»
43 Israels konge gikk til sitt hus tungsindig og sint, og kom til Samaria.
24 For syrernes hær kom med en liten flokk menn, men Herren ga en svært stor hær i deres hånd fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Så utførte de dom over Joash.
29 Da dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.
26 Det skjedde ved årets gang at Ben-Hadad talte syrerne, og dro opp til Afek for å kjempe mot Israel.
10 Elisja svarte: «Gå og si til ham: Du vil bli frisk; men Herren har vist meg at han vil dø.»
22 Hazael, kongen av Syria, undertrykte Israel alle Jehoahaz' dager.
3 Kongen av Israel sa til sine tjenere: "Dere vet at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi sitter stille og tar det ikke fra kongen av Syria."
3 Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han overga dem i Hazaels, kongen av Syria, hånd, og i Benhadad, Hazaels sønns hånd, kontinuerlig.