2 Samuelsbok 14:9
Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: Min herre, o konge, skylden være på meg og min fars hus, og kongen og hans trone være skyldfri.
Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: Min herre, o konge, skylden være på meg og min fars hus, og kongen og hans trone være skyldfri.
Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: Min herre, konge, skylden komme over meg og min fars hus; kongen og hans trone være uten skyld.
Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: «Skylden, herre konge, komme over meg og over min fars hus; men kongen og hans trone skal være uten skyld.»
Da sa kvinnen fra Tekoa til kongen: «Skylden, herre konge, komme over meg og min fars hus; men kongen og hans trone skal være uten skyld.»
Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: «Min herre konge, måtte skylden for denne saken falle på meg og min fars hus, men kongen og hans trone skal være uskyldige.»
Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: Min herre konge, skylden være på meg og min fars hus; men kongen og hans trone være uten skyld.
Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: «Min herre konge! Må misgjerningen falle over meg og min fars hus, mens kongen og hans trone er uskyldige.»
Og kvinnen fra Tekoah sa til kongen: "Min herre, o konge, synden hviler på meg og min fars hus; men kongen og hans trone er uskyldige."
Men kvinnen fra Tekoa sa til kongen: 'Herre konge, la skylden være på meg og min fars hus, og kongen og hans trone være uten skyld!'
Og kvinnen fra Tekoa sa til kongen: Min herre konge, skylden være på meg og min fars hus, men kongen og hans trone være skyldfri.
But the woman from Tekoa replied to the king, "My lord the king, let the guilt rest on me and on my father’s house. The king and his throne will be guiltless."
Kvinnen fra Tekoah svarte: 'Min herre, o konge, synden hviler over meg og min fars hus, men du og din trone er uten bebreidelse.'
Og kvinnen fra Tekoa sa til kongen: Min herre konge, skylden være på meg og min fars hus, men kongen og hans trone være skyldfri.
Tekoitkvinnen sa til kongen: «Min herre og konge, la skylden ligge på meg og på min fars hus, men kongen og hans trone er uten skyld.»
Tekoa-kvinnen sa til kongen: 'Min herre konge, skylden ligger på meg og min fars hus, men kongen og hans trone er uskadd.'
Og den thekoitiske Qvinde sagde til Kongen: Min Herre Konge! den Misgjerning være paa mig og min Faders Huus, men Kongen og hans Throne skal være uskyldig.
And the woman of Tekoah said unto the king, My lord, O king, the iniquity be on me, and on my father's house: and the king and his throne be guiltless.
Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: "Herre, konge, skylden ligger på meg og på min fars hus. Kongen og hans trone skal være uten skyld."
And the woman of Tekoa said to the king, My lord, O king, let the iniquity be on me, and on my father's house: and the king and his throne be guiltless.
And the woman of Tekoah said unto the king, My lord, O king, the iniquity be on me, and on my father's house: and the king and his throne be guiltless.
Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: 'På meg og på min fars hus vil synden komme; kongen og hans trone er uskyldige.'
Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: «Min herre, konge, la skylden falle på meg og på min fars hus, og la kongen og hans trone være skyldfri.»
Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: Herre, konge, la synden være på meg og min slekt, la kongen og tronen hans være skyldfri.
And the woman{H802} of Tekoa{H8621} said{H559} unto the king,{H4428} My lord,{H113} O king,{H4428} the iniquity{H5771} be on me, and on my father's{H1} house;{H1004} and the king{H4428} and his throne{H3678} be guiltless.{H5355}
And the woman{H802} of Tekoah{H8621} said{H559}{(H8799)} unto the king{H4428}, My lord{H113}, O king{H4428}, the iniquity{H5771} be on me, and on my father's{H1} house{H1004}: and the king{H4428} and his throne{H3678} be guiltless{H5355}.
And the woman of Thecoa saide vnto ye kynge: The trespace be vpon me (my lorde ye kynge) and vpon my fathers house: but the kynge and his seate be vngiltye.
Then the woman of Tekoah said vnto the King, My lord, O King, this trespas be on me, & on my fathers house, and the King and his throne be giltlesse.
And the woman of Thekoa saide vnto the king: My lorde O king, this trespasse be on me and on my fathers house: and the king and his throne be giltlesse.
And the woman of Tekoah said unto the king, My lord, O king, the iniquity [be] on me, and on my father's house: and the king and his throne [be] guiltless.
And the woman of Tekoah saith unto the king, `On me, my lord, O king, `is' the iniquity, and on the house of my father; and the king and his throne `are' innocent.'
And the woman of Tekoa said unto the king, My lord, O king, the iniquity be on me, and on my father's house; and the king and his throne be guiltless.
And the woman of Tekoa said unto the king, My lord, O king, the iniquity be on me, and on my father's house; and the king and his throne be guiltless.
And the woman of Tekoa said to the king, My lord, O king, may the sin be on me and on my family, and may the king and the seat of his kingdom be clear of sin!
The woman of Tekoa said to the king, "My lord, O king, the iniquity be on me, and on my father's house; and the king and his throne be guiltless."
The Tekoan woman said to the king,“My lord the king, let any blame fall on me and on the house of my father. But let the king and his throne be innocent!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Hele slekten har reist seg mot din tjenerinne og sier, Overlat ham som slo sin bror, slik at vi kan drepe ham for livet til hans bror, som han drepte, og slik ødelegge arvingen også. Så ville de slokke det eneste håp jeg har tilbake, og min mann vil ikke ha noe navn eller etterkommere på jordens overflate.
8 Kongen sa til kvinnen: Gå til ditt hus, så skal jeg gi befaling angående deg.
10 Kongen sa: Hvem enn som sier noe til deg, bring ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.
11 Så sa hun: La kongen huske Herren din Gud, at blodhevneren ikke ødelegger mer, for ikke å utslette min sønn. Han sa: Så sant Herren lever, skal ikke ett hår av din sønn falle til jorden.
12 Da sa kvinnen: La din tjenerinne få tale et ord til min herre kongen. Han sa: Tal.
13 Kvinnen sa: Hvorfor har du da planlagt slik mot Guds folk? For når kongen sier dette, er kongen som en som er skyldig, i det at kongen ikke bringer sin forviste tilbake.
2 Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne, vær så snill, oppfør deg som en sørgende, og kle deg i sørgeklær, og ikke salv deg med olje, men vær som en kvinne som lenge har sørget over en død.
3 Og gå inn til kongen og tal slik til ham. Joab la ordene i hennes munn.
4 Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, falt hun på sitt ansikt mot jorden og bøyde seg, og sa, Hjelp meg, konge.
5 Kongen sa til henne, Hva er det deg? Hun svarte, Sannelig, jeg er en enke, min mann er død.
19 Han sa til kongen: La ikke min herre tilregne meg skyld, og husk ikke det din tjener gjorde galt den dagen min herre kongen dro ut av Jerusalem, at kongen skulle ta det til hjertet.
20 For din tjener vet at jeg har syndet. Derfor, se, jeg er kommet i dag som den første av hele Josefs hus for å møte min herre kongen.
15 Og nå, siden jeg har kommet for å tale dette ord til min herre kongen, er det fordi folket har gjort meg redd. Din tjenerinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje vil kongen oppfylle sin tjeners anmodning.
16 For kongen vil høre, for å fri sin tjener ut av hånden til mannen som vil ødelegge meg og min sønn sammen ut av Guds arv.
17 Din tjenerinne sa: La ordet fra min herre kongen være et trøstens ord, for som en Guds engel, slik er min herre kongen til å skjelne mellom godt og ondt; og Herren din Gud være med deg.
18 Da svarte kongen kvinnen: Vær så snill, ikke skjul noe for meg av det jeg vil spørre deg om. Kvinnen sa: La nå min herre kongen tale.
19 Kongen sa: Er Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan vende seg til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt; for din tjener Joab, han beordret meg, og han la alle disse ordene i din tjenerinnes munn;
24 Hun falt ved hans føtter og sa: På meg, min herre, på meg være skylden. La, vær så snill, din tjenestekvinne tale til deg, min herre, og lytt til din tjenestekvinnes ord.
15 Har jeg i dag begynt å spørre Gud for ham? Det være langt fra meg! La ikke kongen legge noe til sin tjener eller hele min fars hus; for din tjener vet ingenting av alt dette, hverken stort eller smått.»
16 Da sa kongen: «Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
20 Og nå, min herre konge, ser hele Israel på deg, at du skal fortelle dem hvem som skal sitte på tronen etter min herre kongen.
21 Ellers vil det skje når min herre kongen sover med sine fedre, at jeg og min sønn Salomo vil bli anklaget.
28 Da David hørte det, sa han: «Jeg og mitt kongerike er uskyldige for Herren for alltid for Abners blod, sønn av Ner.
17 David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har gjort urett; men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd være imot meg og mot min fars hus.
9 Jeg er ren, uten ulydighet. Jeg er uskyldig, det er ingen urett i meg.
28 Tilgi, vær så snill, din tjenerinnes overtredelse. For Herren vil visselig gjøre min herres hus trygt, fordi min herre kjemper Herrens kamper, og det skal ikke bli funnet noe ondt hos deg alle dine dager.
13 Hvor skal jeg så bære min skam? Og du vil bli som en av dårerne i Israel. Vær så snill, snakk med kongen, for han vil ikke nekte meg for deg.
35 Likevel sa du, Jeg er uskyldig; visst er hans vrede vendt bort fra meg. Se, jeg vil gå til retten med deg, fordi du sier, Jeg har ikke syndet.
32 Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, slik at jeg kan sende deg til kongen og si: Hvorfor er jeg kommet fra Geshur? Det var bedre for meg å være der enn her. La meg nå få se kongens ansikt; og hvis det er skyld i meg, la ham drepe meg.
3 Herre, min Gud, hvis jeg har gjort dette, hvis det er urett i mine hender,
8 David sa til Gud: Jeg har syndet stort ved å gjøre dette. Men nå, ber jeg deg, fjern din tjeners misgjerning, for jeg har handlet veldig uklokt.
11 Se, min far, se, ja, kanten av kappen din i min hånd. For da jeg skar av kanten på kappen din og ikke drepte deg, vet nå at det ikke er noe ondt eller urett i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, selv om du jakter på mitt liv for å ta det.
12 Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren hevne meg på deg, men min hånd skal ikke røre deg.
13 Som det eldgamle ordspråket sier: Fra de onde kommer det ondskap, men min hånd skal ikke røre deg.
3 Her er jeg: Vitn mot meg foran Herren og hans salvede: Hvem sin okse har jeg tatt? Eller hvem sin esel har jeg tatt? Hvem har jeg bedratt? Hvem har jeg undertrykt? Eller fra hvem har jeg tatt løsepenger for å blinde mine øyne? Og jeg vil gi dere det tilbake.
17 David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte å telle folket? Det er jeg som har syndet og handlet veldig dårlig; men disse, som er som sauer, hva har de gjort? Jeg ber, la din hånd, Herre min Gud, være mot meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk, så de lider.
31 Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham og begrav ham, så du kan ta bort det uskyldige blodet som Joab lot flyte, fra meg og min fars hus.
13 Hvis jeg hadde handlet feil og gjort dette, ville ingenting kunne skjules for kongen, og du selv ville ha stilt deg mot meg.
8 Vis derfor godhet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en Herrens pakt med deg. Men hvis det finnes noen urett i meg, drep meg selv; hvorfor skulle du føre meg til din far?"
13 Da sa David til Natan: «Jeg har syndet mot Herren.» Natan sa til David: «Herren har også tatt bort din synd. Du skal ikke dø.
27 Han har baktalt din tjener for min herre, kongen; men min herre kongen er som en Guds engel. Gjør derfor det som er godt i dine øyne.
31 at dette ikke vil være til sorg for deg, heller ikke som en anklage i hjertet ditt, min herre, at du har utøst blod uten grunn, eller at min herre har tatt hevn med egen hånd. Når Herren gjør vel mot deg, min herre, så husk din tjenerinne.
14 Hvis jeg synder, merker du det. Du vil ikke frikjenne meg fra min skyld.
4 Mot deg, mot deg alene, har jeg syndet og gjort det som er ondt i dine øyne, så du kan være rettferdig når du taler og uten skyld når du dømmer.
9 Hvem kan si: "Jeg har gjort mitt hjerte rent. Jeg er ren og uten synd?"
17 Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Jahve din Gud til din tjenestekvinne og sagt: Sannelig, din sønn Salomo skal regjere etter meg, og han skal sitte på min trone.
19 La nå min herre kongen høre sin tjeners ord. Dersom Herren har oppildnet deg mot meg, la ham motta et offer. Men om det er mennesker, må de være forbannet av Herren, for de har drevet meg ut i dag, så jeg ikke skal ha del i Herrens arv, og sier: Gå, tjen andre guder.
16 David sa til ham: Ditt blod skal være over ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg og sagt: Jeg har drept Herrens salvede.
9 Jeg vil bære Herrens vrede, fordi jeg har syndet mot ham, inntil han fører min sak og fullbyrder dommen for meg. Han vil føre meg ut i lyset. Jeg skal se hans rettferdighet.
9 Han sa til meg: Stå ved siden av meg og drep meg, for jeg lider vondt, men livet er ennå i meg.