1 Krønikebok 21:8
David sa til Gud: Jeg har syndet stort ved å gjøre dette. Men nå, ber jeg deg, fjern din tjeners misgjerning, for jeg har handlet veldig uklokt.
David sa til Gud: Jeg har syndet stort ved å gjøre dette. Men nå, ber jeg deg, fjern din tjeners misgjerning, for jeg har handlet veldig uklokt.
Da sa David til Gud: Jeg har syndet grovt ved å gjøre dette. Men tilgi nå, jeg ber deg, din tjeners misgjerning, for jeg har handlet svært tåpelig.
Da sa David til Gud: Jeg har syndet svært med det jeg har gjort. Ta nå bort din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uforstandig.
Da sa David til Gud: Jeg har syndet svært ved å ha gjort dette. Ta nå bort din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uforstandig.
David sa til Gud: 'Jeg har syndet sterkt ved å gjøre dette. Vær derfor nådig mot din tjener og tilgi meg, for jeg har handlet dumt.'
David sa til Gud: Jeg har syndet dypt ved å gjøre dette. Men nå, jeg ber deg, fjern min tjeners urett, for jeg har handlet svært uklokt.
David sa til Gud: Jeg har syndet stort ved å gjøre denne handlingen. Nå, kjære Gud, fjern din tjeners synd, for jeg har handlet svært uklokt.
Og David sa til Gud: Jeg har syndet stort fordi jeg har gjort dette; men nå ber jeg deg, fjern din tjener sin skyld, for jeg har handlet tåpelig.
David sa til Gud: Jeg har syndet sterkt ved å gjøre dette. Tilgi nå din tjeners misgjerning, for jeg har handlet veldig uforstandig.
Og David sa til Gud: Jeg har syndet stort fordi jeg har gjort dette. Men, jeg ber deg, fjern din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uklokt.
Then David said to God, "I have sinned greatly by doing this. Now, I beg You, take away the guilt of Your servant, for I have acted very foolishly."
David sa til Gud: «Jeg har syndet stort ved å gjøre dette; nå ber jeg deg, fjern uretten fra din tjener, for jeg har handlet svært uvettig.»
Og David sa til Gud: Jeg har syndet stort fordi jeg har gjort dette. Men, jeg ber deg, fjern din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uklokt.
David sa til Gud: 'Jeg har syndet sterkt ved å gjøre dette. Nå, vær så snill, ta bort synden til din tjener, for jeg har vært svært urimelig.'
David sa til Gud: «Jeg har syndet meget ved å gjøre dette. Nå, ta bort din tjeners skyld, for jeg har handlet svært dåraktig.»
Da sagde David til Gud: Jeg haver saare syndet, at jeg haver gjort denne Gjerning; men nu, Kjære, borttag din Tjeners Misgjerning, thi jeg handlede meget daarligen.
And David said unto God, I have sinned greatly, because I have done this thing: but now, I beseech thee, do away the iniquity of thy servant; for I have done very foolishly.
David sa til Gud: Jeg har syndet stort ved å gjøre dette. Likevel, jeg ber deg, fjern denne synden fra din tjener, for jeg har handlet meget uklokt.
And David said to God, I have sinned greatly because I have done this thing: but now, I beseech you, remove the iniquity of your servant; for I have acted very foolishly.
And David said unto God, I have sinned greatly, because I have done this thing: but now, I beseech thee, do away the iniquity of thy servant; for I have done very foolishly.
David sa til Gud: 'Jeg har syndet grovt ved å gjøre dette. Nå ber jeg deg, fjern din tjeners skyld, for jeg har vært svært uforstandig.'
David sa til Gud: Jeg har syndet stort ved å gjøre dette, men ta nå bort din tjeners misgjerning, for jeg har handlet veldig uklokt.
Da sa David til Gud: Stor har min synd vært i å gjøre dette; men nå, vær så snill å ta bort synden fra din tjener, for jeg har handlet meget uklokt.
And David{H1732} said{H559} unto God,{H430} I have sinned{H2398} greatly,{H3966} in that I have done{H6213} this thing:{H1697} but now, put away,{H5674} I beseech thee, the iniquity{H5771} of thy servant;{H5650} for I have done very{H3966} foolishly.{H5528}
And David{H1732} said{H559}{(H8799)} unto God{H430}, I have sinned{H2398}{(H8804)} greatly{H3966}, because I have done{H6213}{(H8804)} this thing{H1697}: but now, I beseech thee, do away{H5674}{(H8685)} the iniquity{H5771} of thy servant{H5650}; for I have done very{H3966} foolishly{H5528}{(H8738)}.
And Dauid sayde vnto God: I haue synned greuously, that I haue done this. But now take awaye the trespace of thy seruaunt: for I haue done very vnwysely.
Then Dauid saide vnto God, I haue sinned greatly, because I haue done this thing: but now, I beseech thee, remooue the iniquitie of thy seruant: for I haue done very foolishly.
And Dauid sayde vnto God: I haue sinned exceedingly in doyng this thing: And nowe I besech thee, do away the wickednesse of thy seruaunt, for I haue done very foolyshly.
And David said unto God, I have sinned greatly, because I have done this thing: but now, I beseech thee, do away the iniquity of thy servant; for I have done very foolishly.
and David saith unto God, `I have sinned exceedingly, in that I have done this thing; and now, cause to pass away, I pray Thee, the iniquity of Thy servant, for I have acted very foolishly.'
And David said unto God, I have sinned greatly, in that I have done this thing: but now, put away, I beseech thee, the iniquity of thy servant; for I have done very foolishly.
And David said unto God, I have sinned greatly, in that I have done this thing: but now, put away, I beseech thee, the iniquity of thy servant; for I have done very foolishly.
Then David said to God, Great has been my sin in doing this; but now, be pleased to take away the sin of your servant, for I have done very foolishly.
David said to God, "I have sinned greatly, in that I have done this thing. But now, put away, I beg you, the iniquity of your servant; for I have done very foolishly."
David said to God,“I have sinned greatly by doing this! Now, please remove the guilt of your servant, for I have acted very foolishly.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Davids hjerte slo ham etter at han hadde telt folket. David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort; men nå, Herre, ta bort din tjeners skyld, for jeg har handlet meget uklokt.
11 Da David stod opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
17 David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har gjort urett; men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd være imot meg og mot min fars hus.
17 David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte å telle folket? Det er jeg som har syndet og handlet veldig dårlig; men disse, som er som sauer, hva har de gjort? Jeg ber, la din hånd, Herre min Gud, være mot meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk, så de lider.
21 Da sa Saul: Jeg har syndet; vend tilbake, min sønn David; for jeg skal ikke gjøre deg noe vondt mer, fordi du aktet mitt liv høyt i dag. Se, jeg har handlet som en tåpe og har gjort en stor feil.
12 For du gjorde det i hemmelighet, men jeg vil gjøre dette i all Israels nærvær og for solens øyne.'»
13 Da sa David til Natan: «Jeg har syndet mot Herren.» Natan sa til David: «Herren har også tatt bort din synd. Du skal ikke dø.
9 Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
30 Da sa han: Jeg har syndet, men ære meg nå, vær så snill, foran de eldste av mitt folk og foran Israel, og vend tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren din Gud.
1 Vær meg nådig, Gud, etter din miskunn. Etter din store barmhjertighet, utslett mine overtredelser.
2 Vask meg grundig fra min skyld, og rens meg fra min synd.
3 For jeg kjenner mine overtredelser, og min synd er alltid for meg.
4 Mot deg, mot deg alene, har jeg syndet og gjort det som er ondt i dine øyne, så du kan være rettferdig når du taler og uten skyld når du dømmer.
5 Jeg bekjente min synd for deg, og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine overtredelser for Herren, og du tilga min syndeskyld. Sela.
1 David flyktet fra Naiot i Rama, og kom og sa til Jonatan: "Hva har jeg gjort? Hva er min urett? Og hva er min synd mot din far, siden han søker å ta mitt liv?"
18 For jeg vil bekjenne min skyld, jeg vil angre min synd.
19 Han sa til kongen: La ikke min herre tilregne meg skyld, og husk ikke det din tjener gjorde galt den dagen min herre kongen dro ut av Jerusalem, at kongen skulle ta det til hjertet.
20 For din tjener vet at jeg har syndet. Derfor, se, jeg er kommet i dag som den første av hele Josefs hus for å møte min herre kongen.
4 Jeg sa: "Yahweh, vær nådig mot meg! Helbred meg, for jeg har syndet mot deg."
18 Da gikk kong David inn, og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
7 Gud var misfornøyd med dette, derfor slo han Israel.
20 Hvis jeg har syndet, hva gjør det deg, du menneskets vokter? Hvorfor har du satt meg som en merkelapp for deg, slik at jeg er en byrde for meg selv?
21 Hvorfor tilgir du ikke min overtredelse og tar bort min urett? For nå skal jeg ligge i støvet. Du vil søke etter meg, men jeg skal ikke være."
24 Saul sa til Samuel: Jeg har syndet, for jeg har overtrådt Herrens befaling og dine ord, fordi jeg fryktet folket og adlød deres stemme.
25 Derfor, vær så snill å tilgi min synd, og vend tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren.
13 David sa til Gad: Jeg er i stor trengsel. La meg falle i Herrens hånd, for meget stor er hans barmhjertighet, men la meg ikke falle i menneskers hånd.
11 For ditt navns skyld, Yahweh, tilgi min synd, for den er stor.
5 Vi har syndet, vi har handlet ille, vi har gjort urett og vært gjenstridige, vendt oss bort fra dine bud og forskrifter.
8 Redd meg fra alle mine overtredelser. Gjør meg ikke til spott for dårene.
9 Skjul ditt ansikt for mine synder, og utslett alle mine overtredelser.
3 Herre, min Gud, hvis jeg har gjort dette, hvis det er urett i mine hender,
13 Hold også din tjener fra forsettlig synd, la dem ikke få makt over meg. Da vil jeg være ulastelig, og uskyldig i stor overtredelse.
5 Gud, du kjenner min dårskap. Mine synder er ikke skjult for deg.
8 Vis derfor godhet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en Herrens pakt med deg. Men hvis det finnes noen urett i meg, drep meg selv; hvorfor skulle du føre meg til din far?"
16 Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har brakt meg så langt?
18 Han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Eller hvilken ondskap er det i min hånd?
29 David sa: Hva har jeg nå gjort? Var det ikke en sak?
20 Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres synder; for vi har syndet mot deg.
7 Natan sa da til David: «Du er mannen. Slik sier Herren, Israels Gud: 'Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg befridde deg fra Sauls hånd.
9 Han sa: Hva har jeg syndet, siden du vil overgi din tjener i Akabs hånd, for at han skal drepe meg?
8 David sa til Akisj: Men hva har jeg gjort? Og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom fremfor deg til i dag, siden jeg ikke kan gå og kjempe mot min herre kongens fiender?
15 Nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egyptens land med en mektig hånd og har gjort deg et navn, som den dag i dag; vi har syndet, vi har handlet ille.
14 David sa til Gad: Jeg er i stor nød: La oss nå falle i Herrens hånd, for hans miskunn er stor; men la meg ikke falle i menneskers hånd.
21 David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt som denne mannen eide i ørkenen, slik at ingenting gikk tapt av alt som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
17 Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjengjeldt meg med godt, mens jeg har gjengjeldt deg med ondt.
9 Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Du har slått Uria hetitten med sverdet, tatt hans hustru til din hustru og drept ham med ammonittenes sverd.
21 For ditt ords skyld, og etter ditt eget hjerte, har du gjort all denne store gjerningen, for å gjøre din tjener kjent med den.
23 Hvor mange er mine misgjerninger og synder? La meg kjenne min synd og min overtredelse.
3 og David sa til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere? Og hvordan kan jeg gjøre bot, slik at dere kan velsigne Yahwehs arv?
47 men hvis de vender om i sitt hjerte i det land hvor de blir bortført som fanger, og omvender seg og bønnfaller deg i landet hvor de blir ført bort som fanger, og sier: Vi har syndet og gjort ondt, vi har handlet urettferdig;