2 Samuelsbok 17:8
Hushai fortsatte, Du kjenner din far og hans menn, at de er tapre menn, og de er ferske i sinnene, som en binne som er fratatt sine unger på marken; og din far er en krigsmann, og vil ikke tilbringe natten blant folket.
Hushai fortsatte, Du kjenner din far og hans menn, at de er tapre menn, og de er ferske i sinnene, som en binne som er fratatt sine unger på marken; og din far er en krigsmann, og vil ikke tilbringe natten blant folket.
Du kjenner din far og hans menn, sa Husjai: De er veldige krigere, og de er bitre i sinn, som en bjørn på marken som er frarøvet ungene sine. Din far er dessuten en krigsmann og vil ikke overnatte sammen med folket.
Du vet at din far og hans menn er tapre; de er bitre i sinn, som en binne som har mistet ungene sine ute på marken. Dessuten er din far en krigsmann; han vil ikke overnatte sammen med folket.
Du kjenner din far og hans menn: De er tapre, og de er forbitret i sinn, som en binne som er berøvet ungene sine ute på marken. Din far er en krigsmann; han vil ikke overnatte sammen med folket.
'Du kjenner din far og hans menn; de er tapre og bitre i sjelen, som en bjørn som har mistet ungene sine. Din far er en erfaren kriger og tillater ikke å tilbringe natten med folket.'
Husai fortsatte: «Du kjenner din far og hans menn, at de er mektige menn, og de er bitre i sjelen, som en bjørn røvet for unger på marken. Din far er en krigsmann, og han vil ikke overnatte blant folket.
For, sa Hushai, du kjenner din far og hans menn; de er sterke og svært sinte, som en bjørn som har mistet sine unger; din far er en kriger, han vil ikke være sammen med folket.
Du kjenner din far og mennene hans, de er sterke og bitre som en bjørn hvis unger er røvet på marken. Dessuten er din far en kriger og vil ikke bli hos folket i natt.
Du kjenner din far og hans menn, at de er sterke krigere og bitre i sinn, som en bjørn i marken berøvet sine unger. Din far er en krigsmann og vil ikke tilbringe natten blant folket.
For, sa Hushai, du kjenner din far og hans menn, de er sterke krigere, og de er like oppbrakte som en bjørn som er frarøvet unger ute på marken. Din far er en krigsmann og vil ikke overnatte blant folket.
For, sa Hushai, du vet hvordan din far og hans menn er – de er sterke krigere, men de vil opphisse seg, som en bjørn som har mistet sine unger på marken; din far er jo en krigersk mann, og han vil ikke slå leir sammen med folket.
For, sa Hushai, du kjenner din far og hans menn, de er sterke krigere, og de er like oppbrakte som en bjørn som er frarøvet unger ute på marken. Din far er en krigsmann og vil ikke overnatte blant folket.
'Du kjenner din far og hans menn. De er sterke krigere og bitre i ånden, som en bjørn som har mistet sine unger i marken. Din far er en mann av krig, og han vil ikke bli overnattende blant folket.'
Hushai continued, 'You know your father and his men; they are mighty warriors and bitter in spirit, like a bear robbed of her cubs in the field. Your father is an experienced fighter, and he will not spend the night with the troops.'
Husai sa videre: 'Du kjenner din far og hans menn, at de er modige og bitre i sjelen, som en binne i marken som har mistet ungene sine. Din far er også en krigsmann og vil ikke bli med folket om natten.'
Og Husai sagde: Du, du kjender din Fader og hans Mænd, at de ere vældige, og at de ere bittre i Sindet som en Bjørn, hvem Ungerne røves fra paa Marken; (dertil) er og din Fader en Krigsmand og skal ikke blive inat over hos Folket.
For, said Hushai, thou knowest thy father and his men, that they be mighty men, and they be chafed in their minds, as a bear robbed of her whelps in the field: and thy father is a man of war, and will not lodge with the people.
For, sa Husai, du vet at din far og hans menn er dyktige krigere, og at de er sinte i sinnet, som en bjørn som er blitt frarøvet sine unger på marken. Din far er en krigsvant mann, og han vil ikke overnatte med folket.
For, said Hushai, you know your father and his men, that they are mighty men, and are angry in their minds, as a bear robbed of her cubs in the field: and your father is a man of war, and will not lodge with the people.
For, said Hushai, thou knowest thy father and his men, that they be mighty men, and they be chafed in their minds, as a bear robbed of her whelps in the field: and thy father is a man of war, and will not lodge with the people.
Du kjenner din far og hans menn; de er krigere, og de er bitre som en bjørn som har mistet ungene sine på marken. Din far er en stridsmann som ikke overnatter blant folket.
Husai sa videre: Du kjenner din far og hans menn, at de er mektige menn, og de er oppbrakte i sinnet, som en bjørn som er fratatt ungene sine i marken; og din far er en krigsmann som ikke vil holde seg blant folket.
Videre sa Hushai: Du kjenner din far og hans menn, de er krigere, og deres sinn er bittert, som binner i marken som har mistet ungene sine. Din far er en krigsmann, og han vil ikke hvile med folket om natten.
Hushai{H2365} said{H559} moreover, Thou knowest{H3045} thy father{H1} and his men,{H582} that they are mighty men,{H1368} and they are chafed{H4751} in their minds,{H5315} as a bear{H1677} robbed{H7909} of her whelps in the field;{H7704} and thy father{H1} is a man{H376} of war,{H4421} and will not lodge{H3885} with the people.{H5971}
For, said{H559}{(H8799)} Hushai{H2365}, thou knowest{H3045}{(H8804)} thy father{H1} and his men{H582}, that they be mighty men{H1368}, and they be chafed{H4751} in their minds{H5315}, as a bear{H1677} robbed{H7909} of her whelps in the field{H7704}: and thy father{H1} is a man{H376} of war{H4421}, and will not lodge{H3885}{(H8799)} with the people{H5971}.
And Chusai sayde morouer: Thou knowest thy father well and his men, that they are stronge and of a wrothfull stomack, euen as a Beer that is robbed of hir yonge ones in the felde, Thy father also is a man of warre, and wyl not be necliget with the people.
For, said Hushai, thou knowest thy father, and his men, that they be strong men, and are chafed in minde as a beare robbed of her whelps in the fielde: also thy father is a valiant warrier, and will not lodge with the people.
For sayde Husai, thou knowest thy father & his men howe that they be strong men, and they be chased in their mindes, and are euen as a Beare robbed of her whelpes in the fielde: Thy father is a man also practised in warre, and wil not lodge with the people.
For, said Hushai, thou knowest thy father and his men, that they [be] mighty men, and they [be] chafed in their minds, as a bear robbed of her whelps in the field: and thy father [is] a man of war, and will not lodge with the people.
And Hushai saith, `Thou hast known thy father and his men, that they `are' heroes, and they are bitter in soul as a bereaved bear in a field, and thy father `is' a man of war, and doth not lodge with the people;
Hushai said moreover, Thou knowest thy father and his men, that they are mighty men, and they are chafed in their minds, as a bear robbed of her whelps in the field; and thy father is a man of war, and will not lodge with the people.
Hushai said moreover, Thou knowest thy father and his men, that they are mighty men, and they are chafed in their minds, as a bear robbed of her whelps in the field; and thy father is a man of war, and will not lodge with the people.
Hushai said further, You have knowledge of your father and his men, that they are men of war, and that their feelings are bitter, like those of a bear in the field whose young ones have been taken from her: and your father is a man of war, and will not take his night's rest with the people;
Hushai said moreover, "You know your father and his men, that they are mighty men, and they are fierce in their minds, like a bear robbed of her cubs in the field. Your father is a man of war, and will not lodge with the people.
Hushai went on to say,“You know your father and his men– they are soldiers and are as dangerous as a bear out in the wild that has been robbed of her cubs. Your father is an experienced soldier; he will not stay overnight with the army.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Se, han har nå gjemt seg i en grop eller et annet sted, og det vil skje at når noen av dem faller i begynnelsen, så vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant dem som følger Absalom.
10 Selv den kjappeste, hvis hjerte er som en løves hjerte, vil smelte bort; for hele Israel vet at din far er en tapper mann, og de som er med ham, er tapre menn.
4 Forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste godt.
5 Da sa Absalom: Kall også nå på Hushai, arkittens mann, og la oss høre hva han sier.
6 Da Hushai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Ahitofel har sagt slik; skal vi gjøre etter hans ord? Hvis ikke, tal.
7 Hushai sa til Absalom: Rådet som Ahitofel har gitt denne gangen, er ikke godt.
13 Og hvis han flykter til en by, vil hele Israel bringe tau til den byen, og dra den til elven, slik at det ikke finnes en eneste liten stein der.
14 Absalom og alle Israels menn sa: Rådet til Hushai arkittens mann er bedre enn rådet til Ahitofel. For Herren hadde bestemt å gjøre godt råd fra Ahitofel ugjort, for å bringe ulykke over Absalom.
15 Da sa Hushai til prestene Sadok og Abjatar: Slik og slik rådet Ahitofel Absalom og Israels eldste; og slik og slik har jeg rådet.
16 Send nå raskt og fortell David og si: Bli ikke ved elvekryssene i ødemarken i natt, men gå over, for at kongen ikke blir oppslukt, sammen med alle som er med ham.
1 Videre sa Ahitofel til Absalom: La meg nå velge ut tolv tusen menn, og jeg vil reise meg og forfølge David i natt.
2 Jeg vil komme over ham når han er trøtt og svak, og skremme ham; og alle de som er med ham, vil flykte. Jeg skal bare slå kongen.
15 Absalom og hele Israel, alle folkets menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
16 Da nå Husjai, arkitten, Davids venn, kom til Absalom, sa Husjai til Absalom: Leve kongen! Leve kongen!
17 Absalom sa til Husjai: Er dette din kjærlighet til din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
18 Husjai svarte Absalom: Nei, for den Herren, dette folket og alle Israels menn har valgt, ham vil jeg tjene, og hos ham vil jeg bli.
19 Og hvem skal jeg tjene? Skal jeg ikke tjene i min herres sønns nærvær? Som jeg har tjent i din fars nærvær, slik vil jeg også være i ditt nærvær.
20 Da sa Absalom til Ahitofel: Gi ditt råd om hva vi skal gjøre.
21 Ahitofel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer, som han har latt bli igjen for å ta seg av huset; hele Israel vil høre at du er hatet av din far, og alle som er med deg vil få styrke.
22 Så satte de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer for hele Israels øyne.
23 Rådene Ahitofel ga i de dager, var som om noen hadde spurt Guds orakel. Slik var alle Ahitofels råd, både for David og for Absalom.
34 Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; slik som jeg har vært din fars tjener før, slik vil jeg nå være din tjener; da vil du beseire Ahitofels råd for meg.
11 Med Absalom dro det to hundre menn fra Jerusalem, som var invitert, og de gikk i enkelhet, og de visste ingenting.
12 Absalom sendte bud etter Ahitofel fra Gilos by, Davids rådgiver, mens han ofret ofrene. Sammensvergelsen var sterk, for folket samlet seg stadig til Absalom.
13 En budbringer kom til David og sa: Israels menn har gitt sitt hjerte til Absalom.
14 David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Reis opp, la oss flykte! Ellers skal ingen av oss unnslippe fra Absalom. Skynd dere å dra, for at han ikke skal komme raskt over oss og føre ondskap over oss, og slå byen med sverd.
37 Så kom Husjai, Davids venn, inn i byen, og Absalom kom til Jerusalem.
33 Ahitofel var kongens rådgiver; Og Husjai, arkitten, var kongens venn.
31 Noen fortalte David, og sa: Ahitofel er blant konspiratørene med Absalom. David sa: Herre, vennligst gjør Ahitofels råd til dårskap.
32 Det skjedde da David kom til toppen der hvor Gud ble tilbedt, se, Husjai arkitten kom for å møte ham med revet klær og jord på hodet.
20 Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og sa: Hvor er Ahima'as og Jonatan? Og kvinnen svarte dem: De har gått over vannbekken. Da de hadde lett uten å finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
21 Da de hadde gått, kom de opp av brønnen, og gikk og fortalte Kong David, og de sa til David: Reis deg og gå raskt over vannet, for slik har Ahitofel rådet mot deg.
24 Så kom David til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.
6 fordi du elsker de som hater deg, og hater de som elsker deg. For du har i dag vist at høvdinger og tjenere betyr ingenting for deg: for i dag ser jeg at hvis Absalom hadde levd, og vi alle hadde dødd denne dagen, da ville det ha behaget deg.
7 Reis deg derfor nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere; for jeg sværger ved Herren, hvis du ikke går ut, vil det ikke bli igjen en mann hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn alt det onde som har hendt deg fra din ungdom til nå.
8 Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Det ble sagt til hele folket: Se, kongen sitter i porten. Og hele folket kom fram for kongen. Nå hadde Israel flyktet hver mann til sitt telt.
9 Alle folkene i alle Israels stammer var i strid og sa: Kongen har reddet oss fra våre fienders hender, og han har frelst oss fra filisternes hender; og nå har han flyktet ut av landet for Absalom.
3 Folket snek seg inn i byen den dagen, som folk som er skamfull går stille bort når de flykter i kamp.
4 Kongen dekket ansiktet sitt, og kongen ropte høyt: Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!
32 Kongen sa til kusjitten: Er det vel med den unge mannen Absalom? Kusjitten svarte: Måtte kongens fiender og alle som reiser seg for å skade deg, være som den unge mannen.
18 Men en gutt så dem, og fortalte det til Absalom. Da løp de begge raskt av gårde og kom til huset til en mann i Bahurim, som hadde en brønn i gården, og de gikk ned der.
28 Hans eldste bror Eliab hørte når han talte til mennene, og Eliab ble sint på David og sa: Hvorfor er du kommet ned hit? Og hos hvem har du forlatt de få sauene i ørkenen? Jeg kjenner din overmot og ditt hjertes ondskap, for du er kommet hit for å se på slaget.
7 Vis velvilje mot sønnene til Barzillai fra Gilead, og la dem få sitte ved ditt bord, for slik kom de til meg da jeg flyktet fra din bror Absalom.
5 Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: Behandle den unge mannen Absalom skånsomt for min skyld. Hele folket hørte da kongen ga alle lederne beskjed om Absalom.
6 Folket dro ut i felten mot Israel, og kampen var i Efraimskogen.
17 David gikk ut for å møte dem og sa til dem: Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, skal hjertet mitt være forent med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, selv om det ingen urett er i mine hender, må våre fedres Gud se det og irettesette det.
34 David sa til Saul: Din tjener har vært sauegjeter for sin far. Når det kom en løve eller en bjørn og tok et lam fra flokken,
29 Kongen sa: Står det vel til med den unge mannen Absalom? Ahima'as svarte: Da Joab sendte kongens tjener, og meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg vet ikke hva det var.
8 Kampen spredte seg over hele landet; og skogen fortærte flere mennesker den dagen enn sverdet gjorde.
8 siden dere alle har sammensverget dere mot meg? Ingen har fortalt meg at min sønn har inngått en pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg eller forteller meg at min sønn har lokket min tjener til å konspirere mot meg, slik at han ligger i bakhold, som i dag?»