2 Samuelsbok 7:15
men min miskunnhet skal ikke vike fra ham, som jeg tok den fra Saul, som jeg avsatte for deg.
men min miskunnhet skal ikke vike fra ham, som jeg tok den fra Saul, som jeg avsatte for deg.
Men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik jeg tok den fra Saul, som jeg fjernet foran deg.
«Men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik jeg lot den vike fra Saul, som jeg tok bort fra deg.»
Men min miskunn skal ikke vike fra ham slik jeg lot den vike fra Saul, som jeg tok bort fra ditt ansikt.
Men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik jeg tok den fra Saul, som jeg avsatte fra ditt åsyn.
Men min miskunn skal ikke vike fra ham, som jeg tok den fra Saul, som jeg tok bort foran deg.
Men min nåde skal ikke gå fra ham, slik jeg tok den bort fra Saul, som jeg tok bort fra deg.
Men min miskunnhet skal ikke vike fra ham, slik jeg tok den fra Saul, som jeg avsatte foran deg.
Men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik som jeg tok den bort fra Saul, som jeg fjernet for deg.
Men min miskunnhet skal ikke vike fra ham, slik jeg tok den fra Saul, som jeg fjernet fra deg.
But my steadfast love will not depart from him, as I took it away from Saul, whom I removed from before you.
men min miskunn vil ikke forlate ham, slik jeg tok den bort fra Saul, som jeg avviste for deg.»
Men min miskunnhet skal ikke vike fra ham, slik jeg tok den fra Saul, som jeg fjernet fra deg.
Men min miskunn skal ikke vike fra ham, som jeg lot den vike fra Saul, som jeg avsatte for deg.
Men min miskunnhet skal ikke vike fra ham slik jeg tok den fra Saul, som jeg fjernet fra ditt åsyn.
Men min Miskundhed skal ikke vige fra ham, saasom jeg borttog den fra Saul, som jeg borttog fra dit Ansigt.
But my mercy shall not depart away from him, as I took it from Saul, whom I put away before thee.
men min miskunn skal ikke vike bort fra ham, slik jeg tok den bort fra Saul, som jeg avsatte foran deg.
But my mercy shall not depart from him, as I took it from Saul, whom I put away before you.
But my mercy shall not depart away from him, as I took it from Saul, whom I put away before thee.
men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik jeg lot den vike fra Saul, som jeg fjernet for din skyld.
men min miskunn skal ikke vike fra ham, som jeg tok den fra Saul, som jeg avsatte foran deg.
Men min barmhjertighet vil jeg ikke ta fra ham, som jeg tok den fra han som var før deg.
but my lovingkindness{H2617} shall not depart from{H5493} him, as I took{H5493} it from Saul,{H7586} whom I put away{H5493} before{H6440} thee.
But my mercy{H2617} shall not depart away{H5493}{(H8799)} from him, as I took{H5493}{(H8689)} it from Saul{H7586}, whom I put away{H5493}{(H8689)} before{H6440} thee.
But my mercy shal not be withdrawen fro him, as I haue withdrawe it fro Saul, who I haue take awaye before the.
But my mercy shall not depart away from him, as I tooke it from Saul whome I haue put away before thee.
But my mercy shall not depart away from him, as I toke it from Saul, who I put away before thee.
But my mercy shall not depart away from him, as I took [it] from Saul, whom I put away before thee.
and My kindness doth not turn aside from him, as I turned it aside from Saul, whom I turned aside from before thee,
but my lovingkindness shall not depart from him, as I took it from Saul, whom I put away before thee.
but my lovingkindness shall not depart from him, as I took it from Saul, whom I put away before thee.
But my mercy will not be taken away from him, as I took it from him who was before you.
but my loving kindness shall not depart from him, as I took it from Saul, whom I put away before you.
But my loyal love will not be removed from him as I removed it from Saul, whom I removed from before you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Når dine dager er fullført, og du skal gå til dine fedre, vil jeg reise opp ditt avkom etter deg, en av dine sønner, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.
12 Han skal bygge meg et hus, og jeg vil grunnfeste hans trone for alltid.
13 Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min miskunn skal jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra han som var før deg.
14 Men jeg vil sette ham i mitt hus og i mitt rike for alltid; og hans trone skal være grunnfestet for alltid.
12 Når dine dager er til ende, og du hviler med dine fedre, vil jeg oppreise din ætt etter deg, som skal utgå fra ditt liv, og jeg vil grunnfeste hans rike.
13 Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil sette hans kongedømmes trone fast for evig.
14 Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn: Hvis han gjør urett, vil jeg tukte ham med menneskers ris og med plager fra menneskers barn;
33 Men jeg vil ikke helt ta bort min kjærlighet fra ham, heller ikke la min trofasthet svikte.
34 Jeg vil ikke bryte min pakt, heller ikke endre det mine lepper har uttalt.
28 Jeg vil bevare min kjærlighet for ham for evig. Min pakt skal stå fast med ham.
29 Jeg vil også få hans ætt til å vare for alltid, og hans trone som himmelens dager.
30 Hvis hans barn forlater min lov og ikke går i mine forskrifter;
18 da vil jeg befeste din kongedømmes trone, slik jeg inngikk pakt med David, din far, og sa: Det skal ikke mangle deg en mann til å styre Israel.
14 Jeg ber om at du mens jeg lever viser meg Herrens kjærlighet, så jeg ikke dør;
15 men at du heller ikke kutter av din vennlighet fra mitt hus for alltid; selv ikke når Herren har utryddet alle Davids fiender fra jordens overflate."
5 da vil jeg opprette tronen for ditt kongerike over Israel for alltid, slik jeg lovet David, din far, og sa: Det skal aldri mangle en mann på Israels trone for deg.
34 Men jeg vil ikke ta hele riket ut av hans hånd; men jeg vil gjøre ham til fyrste alle hans livs dager, for min tjener Davids skyld, som jeg har utvalgt, som holdt mine bud og mine lover;
35 men jeg vil ta riket ut av hans sønns hånd, og gi deg ti stammer.
12 Men for din far Davids skyld vil jeg ikke gjøre det i dine dager; men jeg skal rive det ut av hånden på din sønn.
13 Men jeg vil ikke rive hele riket bort; jeg vil gi din sønn én stamme, for min tjener Davids skyld, og for Jerusalems skyld som jeg har utvalgt.
4 Da skal Herren oppfylle sitt ord som han talte om meg og sa: Hvis dine barn vandrer på sine veier i sannhet for mitt åsyn med hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en etterkommer på Israels trone.
16 Ditt hus og ditt rike skal bestå for evig for ditt åsyn; din trone skal være grunnfestet for evighet.
16 Så hold nå, Herre, Israels Gud, det du har lovet din tjener David, min far, og sa: Du skal ikke mangle en mann til å sitte foran meg på Israels trone, hvis bare dine barn holder sin vei, og vandrer i min lov slik du har vandret for mitt ansikt.
10 For din tjener Davids skyld, vend ikke ditt ansikt bort fra din salvede.
11 Yahweh har sverget til David i sannhet. Han vil ikke vende fra det: "Jeg vil sette avkommet ditt på din trone.
37 Og jeg vil ta deg, og du skal regjere i henhold til alt ditt hjerte ønsker, og være konge over Israel.
38 Det skal skje, hvis du vil lytte til alt jeg befaler deg, og vandre på mine veier, og gjøre det som er rett i mine øyne, for å holde mine lover og mine bud, som min tjener David gjorde; da vil jeg være med deg, og bygge deg et trygt hus, som jeg bygde for David, og gi deg Israel.
39 For dette vil jeg plage Davids ætt, men ikke for alltid.
14 Men nå skal ikke ditt kongedømme bestå. Herren har søkt seg en mann etter sitt eget hjerte og har befalt ham å være fyrste over sitt folk, fordi du ikke har holdt hva Herren befalte deg.
25 Nå, Herre, Israels Gud, oppfyll for din tjener David, min far, det du lovet ham, og sa: Det skal aldri mangle en mann for deg til å sitte på Israels trone, hvis bare dine barn akter på sin vei, så de vandrer for mitt ansikt likeens som du har vandret for mitt ansikt.
7 Så skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren over hærskarene: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra saueflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
10 Han skal bygge et hus for mitt navn; og han skal være min sønn, og jeg vil være hans far; og jeg vil befeste hans kongedømmes trone over Israel for evig.
26 da skal jeg også forkaste Jakobs og Davids avkom, så jeg ikke vil ta noe av hans avkom til å være herskere over Abrahams, Isaks og Jakobs avkom: for jeg vil føre deres fangenskap tilbake og være barmhjertig mot dem.
7 Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonathan, Sauls sønn, på grunn av Yahwehs ed som var mellom dem, mellom David og Jonathan, Sauls sønn.
42 Herre Gud, vend ikke bort ditt salvedes ansikt; husk dine nådegjerninger mot din tjener David.
6 Salomo sa: "Du har vist din tjener David, min far, stor godhet fordi han vandret for deg i sannhet, rettferdighet og hjertets oppriktighet, og du har bevart denne store godheten for ham ved å gi ham en sønn som i dag sitter på hans trone.
8 Nå skal du således si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk, Israel.
7 Jeg vil stadfeste hans kongedømme for alltid, hvis han trofast holder mine bud og mine lover, slik han gjør denne dag.
36 Hans ætt skal vare for alltid, hans trone som solen foran meg.
7 Men Herren ville ikke ødelegge Davids hus på grunn av den pakten han hadde inngått med David, og fordi han hadde lovet å gi ham en lampe og hans etterkommere for alltid.
7 David sa til ham: Vær ikke redd, for jeg vil vise deg vennlighet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake all Sauls eiendom, og du skal alltid spise ved mitt bord.
34 Og at han reiste ham opp fra de døde, for aldri mer å vende tilbake til fordervelsen, har han sagt slik: 'Jeg vil gi dere de hellige og sikre velsignelsene til David.'
29 Dessuten vil ikke Israels styrke lyve eller angre, for han er ikke et menneske, så han skulle angre.
10 Jeg vil berede et sted for mitt folk Israel, og vil plante dem, så de kan bo på sitt eget sted og ikke mer bli forstyrret; heller ikke skal ondskapen plage dem mer som før,
21 Sverg nå derfor for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
24 Men min trofasthet og min kjærlighet vil være med ham. I mitt navn skal hans horn bli opphøyd.
31 For så lenge Isais sønn lever på jorden, skal du ikke bli etablert, verken ditt kongerike. Send derfor etter ham og bring ham til meg, for han skal sannelig dø."
17 Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg, og Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
8 Og jeg vil ikke mer la Israels fot forlates fra det landet jeg har gitt deres fedre, hvis de bare holder seg til å gjøre alt jeg har befalt dem, selv hele loven, statuttene og forskriftene gitt av Moses.
1 David sa: Er det noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?