Apostlenes gjerninger 20:25
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynte Guds rike, ikke vil se mitt ansikt mer.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynte Guds rike, ikke vil se mitt ansikt mer.
Og nå vet jeg at dere alle, som jeg har gått omkring blant og forkynt Guds rike for, ikke skal se ansiktet mitt mer.
Og nå, se, jeg vet at dere alle som jeg har gått omkring hos og forkynte Guds rike, ikke lenger skal se mitt ansikt.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike, ikke lenger skal se ansiktet mitt.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått og forkynt Guds rike, ikke mer skal se mitt ansikt.
Og nå vet jeg at dere, som jeg har forkynte Guds rike til, ikke lenger vil se mitt ansikt.
Og nå vet jeg at dere alle, som jeg har vandret blant og forkynt Guds rike, aldri mer skal se mitt ansikt.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått og forkynte Guds rike, aldri mer skal se mitt ansikt.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått og forkynt Guds rike, skal ikke se mitt ansikt lenger.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike, ikke mer skal se mitt ansikt.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, som jeg har preket Guds rike blant, ikke skal se mitt ansikt mer.
'And now, behold, I know that none of you among whom I have gone about proclaiming the kingdom will see my face again.'
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant dem jeg har forkynnet Guds rike, aldri mer vil få se mitt ansikt.
Og nå vet jeg at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike, aldri vil få se ansiktet mitt igjen.
Og nå vet jeg at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike, aldri vil få se ansiktet mitt igjen.
Nå vet jeg at dere ikke lenger vil se mitt ansikt, blant dere som jeg har gått omkring og forkynt Guds rike.
Nå vet jeg at alle dere, som jeg har gått iblant mens jeg forkynte Guds rike, ikke mer skal se mitt ansikt.
Og nu see, jeg veed, at I ikke skulle mere see mit Ansigt, I alle, iblandt hvilke jeg haver vandret omkring og prædiket Guds Rige.
And now, behold, I know that ye all, among whom I have gone prehing the kingdom of God, shall see my fe no more.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant dem jeg har gått og forkynnet Guds rike, ikke vil se mitt ansikt mer.
And indeed, now I know that you all, among whom I have gone preaching the kingdom of God, will see my face no more.
And now, behold, I know that ye all, among whom I have gone preaching the kingdom of God, shall see my face no more.
Nå vet jeg at dere ikke mer skal se mitt ansikt, dere alle blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike.
Nå vet jeg at dere alle, som jeg har forkynt Guds rike for, aldri mer skal se mitt ansikt.
Og nå er jeg klar over at dere, blant hvem jeg har forkynt riket, ikke vil se mitt ansikt igjen.
And{G2532} now,{G3568} behold,{G2400} I{G1473} know{G1492} that{G3754} ye{G5210} all,{G3956} among{G1722} whom{G3739} I went{G1330} about preaching{G2784} the kingdom,{G932} {G2316} shall see{G3700} my{G3450} face{G4383} no more.{G3765}
And{G2532} now{G3568}, behold{G2400}{(G5628)}, I{G1473} know{G1492}{(G5758)} that{G3754} ye{G5210} all{G3956}, among{G1722} whom{G3739} I have gone{G1330}{(G5627)} preaching{G2784}{(G5723)} the kingdom{G932} of God{G2316}, shall see{G3700}{(G5695)} my{G3450} face{G4383} no more{G3765}.
And now beholde I am sure yt hence forth ye all (thorow who I have gone preachinge ye kyngdome of God) shall se my face no moore.
And now beholde, I knowe that ye shal se my face nomore, all ye, thorow whom I haue gone, and preached the kyngdome of God.
And now behold, I know that henceforth ye all, through whome I haue gone preaching the kingdome of God, shall see my face no more.
And nowe beholde, I am sure that hencefoorth ye al, through who I haue gone preachyng the kyngdome of God, shall see my face no more.
And now, behold, I know that ye all, among whom I have gone preaching the kingdom of God, shall see my face no more.
`And now, lo, I have known that no more shall ye see my face, -- ye all among whom I did go preaching the reign of God;
And now, behold, I know that ye all, among whom I went about preaching the kingdom, shall see my face no more.
And now, behold, I know that ye all, among whom I went about preaching the kingdom, shall see my face no more.
And now I am conscious that you, among whom I have gone about preaching the kingdom, will not see my face again.
"Now, behold, I know that you all, among whom I went about preaching the Kingdom of God, will see my face no more.
“And now I know that none of you among whom I went around proclaiming the kingdom will see me again.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Da de kom til ham, sa han til dem: "Dere vet selv hvordan jeg har vært hos dere hele tiden, fra den første dagen jeg satte fot i Asia,
19 tjent Herren med all ydmykhet, med mange tårer og prøvelser som skjedde med meg ved jødenes sammensvergelser;
20 hvordan jeg ikke unnlot å forkynne noe som kunne være nyttig for dere, og lære dere offentlig og i husene,
21 vitnet både for jøder og grekere om omvendelse til Gud og tro på vår Herre Jesus.
22 Nå, se, jeg går bundet av Ånden til Jerusalem, uten å vite hva som vil skje med meg der,
23 bortsett fra at Den Hellige Ånd vitner i hver by, og sier at lenker og trengsler venter meg.
24 Men disse ting betyr ikke noe for meg, og heller ikke holder jeg livet mitt kjært for meg selv, så jeg kan fullføre løpet med glede, og tjenesten som jeg har mottatt fra Herren Jesus, for fullt å vitne om Guds nådes evangelium.
26 Derfor vitner jeg for dere denne dag at jeg er ren fra alles blod,
27 for jeg har ikke holdt meg tilbake fra å kunngjøre dere hele Guds råd.
37 De gråt alle mye, kastet seg om Paulus' hals og kysset ham,
38 sørgende mest over ordene han hadde sagt, at de ikke skulle se ansiktet hans mer. Og de fulgte ham til skipet.
31 Derfor, våk og husk at jeg i tre år ikke holdt opp med å formane hver og en natt og dag med tårer.
32 Og nå, brødre, overlater jeg dere til Gud og til hans nådes ord, som er i stand til å bygge opp, og gi dere arven blant alle dem som er helliggjort.
5 Men jeg vil komme til dere når jeg har reist gjennom Makedonia, for jeg skal reise gjennom Makedonia.
6 Hos dere kan det hende at jeg blir værende, eller til og med over vinteren, slik at dere kan sende meg videre dit jeg skal.
7 For jeg ønsker ikke å se dere nå bare i forbifarten, men jeg håper å bli hos dere en tid, hvis Herren tillater det.
25 I denne overbevisningen vet jeg at jeg vil bli, ja, bli med dere alle for deres fremgang og glede i troen,
26 slik at deres stolthet i Kristus Jesus kan bli stor over meg, ved min tilstedeværelse hos dere igjen.
14 i visshet om at avleggelsen av mitt telt skjer snart, slik som vår Herre Jesus Kristus har gjort klart for meg.
15 Ja, jeg vil gjøre alt for at dere alltid skal kunne huske disse tingene også etter min bortgang.
23 Men nå, når jeg ikke lenger har noe sted i disse områdene, og i mange år har lengtet etter å komme til dere,
24 når jeg reiser til Spania, vil jeg komme til dere. For jeg håper å se dere på min reise og bli hjulpet på vei av dere, etter først å ha nytt litt av deres samfunn.
25 Men nå drar jeg til Jerusalem for å tjene de hellige.
18 (Må Herren la ham finne Herrens barmhjertighet på den dagen); og hvor mange ting han utførte i Efesus, vet du godt.
21 "Han sa til meg: 'Reis bort, for jeg vil sende deg langt herfra til folkeslagene.'"}, {
16 og gjennom dere reise til Makedonia, og komme tilbake til dere fra Makedonia, og av dere bli sendt videre på reisen til Judea.
14 men jeg håper å se deg snart, og vi skal snakke ansikt til ansikt. Fred være med deg. Vennene hilser deg. Hils vennene ved navn.
18 og så ham si til meg: 'Skynd deg og kom deg raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot vitnesbyrdet fra deg om meg.'
6 For jeg blir alt utøst som et drikkoffer, og tiden for min bortgang er nær.
29 For jeg vet at etter min bortgang vil grusomme ulver komme inn blant dere, uten å spare flokken.
34 Dere vet selv at disse hendene har sørget for mitt behov, og for dem som var med meg.
21 Etter at alt dette var skjedd, bestemte Paulus seg i ånden for å reise gjennom Makedonia og Akaia til Jerusalem, og sa: "Etter at jeg har vært der, må jeg også se Roma."
10 Men du har fulgt min lære, livsførsel, hensikt, tro, tålmodighet, kjærlighet, utholdenhet,
19 Da han hadde hilst på dem, fortalte han om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste, én etter én.
29 Jeg vet at når jeg kommer til dere, vil jeg komme med fylde av Kristi evangelium velsignelse.
13 Da svarte Paulus: "Hva gjør dere, gråtende og knusende mitt hjerte? For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn."
16 Om en liten stund, og dere ser meg ikke lenger. Igjen, om en liten stund, og dere skal se meg.
20 Og om det jeg skriver til dere, se, foran Gud, jeg lyver ikke.
11 Til slutt, brødre, gled dere. Bli fullkomne, bli trøstet, ha samme sinn, lev i fred, og kjærlighetens og fredens Gud skal være med dere.
20 For jeg har ingen lik ham, som oppriktig vil bry seg om dere.
17 Men vi, brødre, som ble fratatt dere for en kort stund, i nærvær, men ikke i hjerte, forsøkte enda hardere å se deres ansikt med stor lengsel,
19 Om en liten stund ser ikke verden meg lenger, men dere ser meg. Fordi jeg lever, skal også dere leve.
19 For jeg vet at dette skal bli til min frelse ved deres bønner og Jesu Kristi Ånds hjelp,
20 i henhold til min ivrige forventning og håp om at jeg i intet skal bli gjort til skamme, men med all frimodighet, som alltid, skal Kristus nå også bli opphøyd i min kropp, enten ved liv eller ved død.
2 Etter å ha vært der og styrket dem med mange ord, kom han til Hellas.
30 med samme kamp som dere så i meg, og nå hører er i meg.
28 Derfor sendte jeg ham desto raskere, for at dere, når dere ser ham igjen, kan glede dere, og jeg kan være mindre sorgfull.
29 Moses sa: "Du har talt rett. Jeg skal ikke se ditt ansikt mer."
3 Og jeg skrev nettopp dette til dere, så jeg ikke skulle få sorg fra dem jeg burde glede meg over når jeg kom; da jeg hadde tillit til dere alle, at min glede ville deles av dere alle.
11 Om det nå var jeg eller de andre, slik forkynner vi, og slik kom dere til troen.