Apostlenes gjerninger 26:9
Jeg trodde selv en gang at jeg burde gjøre mye for å motarbeide navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg trodde selv en gang at jeg burde gjøre mye for å motarbeide navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg tenkte selv at jeg burde gjøre mye som var imot navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg mente selv at jeg burde gjøre mye som var fiendtlig mot navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg selv mente at jeg måtte gjøre mye som var imot navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg tenkte i mitt hjerte at jeg måtte gjøre mange ting imot navnet til Jesus fra Nasaret.
Jeg trodde selv at jeg måtte handle voldsomt mot navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg trodde virkelig at jeg måtte gjøre mange ting imot Jesus fra Nasaret.
Jeg mente selv også at jeg burde gjøre mye imot navnet til Jesus fra Nasaret,
Jeg mente selv at jeg burde gjøre mange ting imot navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg tenkte også en gang selv at jeg burde handle mye imot navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg tenkte i sannhet at jeg burde gjøre mye mot navnet til Jesus fra Nasaret.
Jeg tenkte virkelig for meg selv at jeg burde gjøre mange ting i strid med navnet til Jesus fra Nasaret.
Selv trodde jeg en gang at jeg måtte gjøre mye imot Jesu, nasareerens, navn.
Selv trodde jeg en gang at jeg måtte gjøre mye imot Jesu, nasareerens, navn.
Jeg trodde selv at jeg burde gjøre mye imot Jesu navn fra Nasaret.
Indeed, I myself was convinced that I ought to do many things to oppose the name of Jesus of Nazareth.
Selv mente jeg også en gang at jeg burde gjøre mye for å bekjempe navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg selv haver vel og meent, at det burde mig at gjøre meget imod Jesu, den Nazareers, Navn,
I verily thought with myself, that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
Jeg trodde selv en gang at jeg måtte gjøre mange ting i motsetning til navnet Jesus fra Nasaret.
I truly thought with myself, that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
I verily thought with myself, that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
Jeg tenkte selv at jeg måtte gjøre mange ting mot Jesu navn fra Nasaret.
Jeg tenkte selv at jeg måtte gjøre mange ting mot Jesu navn fra Nasaret.
Jeg trodde selv at jeg burde gjøre mange ting mot Jesus fra Nasaret.
I{G1473} verily{G3767} {G3303} thought{G1380} with myself{G1683} that I ought{G1163} to do{G4238} many things{G4183} contrary{G1727} to{G4314} the name{G3686} of Jesus{G2424} of Nazareth.{G3480}
I{G1473} verily{G3303}{G3767} thought{G1380}{(G5656)} with myself{G1683}, that I ought{G1163}{(G5750)} to do{G4238}{(G5658)} many things{G4183} contrary{G1727} to{G4314} the name{G3686} of Jesus{G2424} of Nazareth{G3480}.
I also verely thought in my selfe that I ought to do many cotrary thinges clene agaynst the name of Iesus of Nazareth:
I also verely thoughte by my selfe, that I oughte to do many cotrary thinges cleane agaynst the name off Iesus off Nazareth,
I also verely thought in my selfe, that I ought to doe many contrarie things against the Name of Iesus of Nazareth.
I also veryly thought in my selfe that I ought to do many contrary thynges, cleane agaynst the name of Iesus of Nazareth:
I verily thought with myself, that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
`I, indeed, therefore, thought with myself, that against the name of Jesus of Nazareth it behoved `me' many things to do,
I verily thought with myself that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
I verily thought with myself that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
For I, truly, was of the opinion that it was right for me to do a number of things against the name of Jesus of Nazareth.
"I myself most certainly thought that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
Of course, I myself was convinced that it was necessary to do many things hostile to the name of Jesus the Nazarene.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Dette gjorde jeg også i Jerusalem. Jeg fengslet mange av de hellige med fullmakt fra øversteprestene, og når de ble dømt til døden ga jeg min stemme mot dem.
11 Jeg straffet dem ofte i alle synagogene og forsøkte å få dem til å spotte. I voldsomt raseri forfulgte jeg dem helt til fremmede byer.
12 Da jeg reiste til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra øversteprestene,
13 så jeg, ved middagstid, konge, på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som skinte omkring meg og de som reiste med meg.
14 Da vi alle falt til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg på hebraisk: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å slå mot brodden.'
15 Jeg spurte: 'Hvem er du, Herre?' Han svarte: 'Jeg er Jesus, som du forfølger.
19 Jeg sa: 'Herre, de vet selv at jeg har fengslet og slått dem i hver synagoge som trodde på deg.
20 Mens blodet av din vitne Stefanus ble utøst, sto jeg også ved og samtykket i hans død og voktet klærne til dem som drepte ham.'
13 For dere har hørt om mitt liv tidligere i jødedommen, hvordan jeg i overmåte forfulgte Guds menighet, og herjet den.
14 Jeg gikk lenger i jødedommen enn mange av mine jevnaldrende blant mitt folk, da jeg var mer nidkjær for mine fedres tradisjoner.
3 "Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppfostret i denne byen ved Gamaliels føtter, instruert ifølge den strenge loven til våre fedre, ivrig for Gud, slik dere alle er i dag.
4 Jeg forfulgte denne Veien til døden, bandt og kastet i fengsel både menn og kvinner.
5 Som også ypperstepresten og hele eldsterådet kan vitne om. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene, og reiste til Damaskus for å føre også dem som var der til Jerusalem i lenker for å bli straffet.
6 Det skjedde at mens jeg var på vei, nærmet jeg meg Damaskus. Omkring middagstider skinte plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.
7 Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
8 Jeg svarte: 'Hvem er du, Herre?' Han sa til meg: 'Jeg er Jesus fra Nasaret, han du forfølger.'
9 "De som var med meg, så virkelig lyset og ble redde, men de forstod ikke stemmen til han som talte til meg.
10 Jeg sa: 'Hva skal jeg gjøre, Herre?' Herren sa til meg: 'Stå opp og gå inn i Damaskus. Der vil det bli fortalt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.'
11 Da jeg ikke kunne se på grunn av lysets stråleglans, ble jeg ledet av hånden av de som var med meg, og jeg kom inn i Damaskus.
21 Alle som hørte ham, undret seg og sa: "Er ikke dette han som i Jerusalem ville gjøre ende på dem som påkalte dette navnet? Og han kom hit med den hensikt å føre dem bundet til yppersteprestene!"
13 Men Ananias svarte: "Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14 Her har han fullmakt fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn."
4 Alle jødene kjenner min livsførsel fra ungdommen av, den begynte blant mitt eget folk og i Jerusalem.
5 De har kjent meg fra begynnelsen, om de bare vil vitne, at jeg levde som fariseer etter den strengeste retningen innen vår religion.
21 Det var på grunn av dette at jødene grep meg i tempelet og prøvde å drepe meg.
14 Men dette bekjenner jeg for deg: At etter den vei de kaller en sekt, tjener jeg våre fedres Gud, troende på alt som er i samsvar med loven og det som står skrevet i profetene;
1 Men Saulus, som fortsatt truet og drepte Herrens disipler, gikk til ypperstepresten,
2 og ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen som tilhørte Veien, enten menn eller kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
6 når det gjelder iver, forfølgte jeg menigheten; når det gjelder rettferdighet etter loven, var jeg ulastelig.
13 til tross for at jeg før var en spotter, forfølger og voldsmann. Likevel fikk jeg miskunn, fordi jeg gjorde det i uvitenhet og vantro.
23 men de hadde bare hørt: "Han som en gang forfulgte oss, forkynner nå den troen han tidligere prøvde å ødelegge."
9 For jeg er den minste av apostlene, og ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
23 Da mange dager var gått, la jødene planer om å drepe ham,
19 Men da jødene talte imot det, følte jeg meg tvunget til å anke til keiseren, uten at jeg hadde noe å anklage mitt folk for.
15 om hvem, da jeg var i Jerusalem, informerte overprestene og de eldste blant jødene meg, og ba om en dom over ham.
16 For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld."
8 Hvorfor regnes det som utrolig blant dere, at Gud reiser opp de døde?
4 Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: "Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?"
5 Han sa: "Hvem er du, Herre?" Og Herren sa: "Jeg er Jesus, som du forfølger.
6 Men stå opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre."
20 Eller la disse selv si hvilken urett de fant hos meg da jeg sto framfor rådet,
29 Jeg fant ham å være anklaget om spørsmål i deres lov, men å ikke ha gjort noe som fortjener død eller lenker.
20 Siden jeg var usikker på hvordan jeg skulle spørre om disse tingene, spurte jeg om han var villig til å dra til Jerusalem og bli dømt der i denne saken.
2 "Jeg anser meg selv heldig, kong Agrippa, at jeg i dag kan forsvare meg for deg om alle de anklager som jødene har reist mot meg,
26 Da Saulus kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene, men de var alle redde for ham, fordi de ikke trodde at han var en disippel.
27 Men Barnabas tok ham med til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt til ham, og hvordan han frimodig hadde forkynte i Jesu navn i Damaskus.
18 Da anklagerne reiste seg, brakte de ingen anklager av den typen som jeg hadde forventet;
8 Mens Paulus forsvarte seg, sa han: "Verken mot jødenes lov, tempelet eller mot keiseren har jeg syndet i det hele tatt."
19 Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske syn.
10 Men Paulus sa: "Jeg står foran keiserens dommersete, hvor jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du også vet svært godt.