Apostlenes gjerninger 24:20

Norsk oversettelse av Webster

Eller la disse selv si hvilken urett de fant hos meg da jeg sto framfor rådet,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    18 Under dette fant noen jøder fra Asia meg renset i templet, uten noen flokk eller tumult.

    19 De burde være her foran deg for å anklage meg hvis de hadde noe mot meg.

  • 21 bortsett fra denne ene uttalelsen da jeg ropte midt iblant dem: 'Det er på grunn av oppstandelsen av de døde at jeg står som anklaget for dere i dag!'"

  • 79%

    8 Ved å undersøke det selv, kan du få visshet om alt vi anklager ham for."

    9 Jødene stemte i beskyldningene og bekreftet at det forholdt seg slik.

    10 Da guvernøren gav tegn til at Paulus skulle tale, svarte han: «Da jeg vet at du har vært dommer over dette folket i mange år, forsvarer jeg meg gladelig,

    11 siden du kan bekrefte at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp for å tilbe i Jerusalem.

    12 I templet fant de meg ikke i disputt med noen eller i ferd med å lage oppstyr, verken i synagogene eller i byen.

    13 Og de kan heller ikke bevise for deg de tingene de anklager meg for nå.

    14 Men dette bekjenner jeg for deg: At etter den vei de kaller en sekt, tjener jeg våre fedres Gud, troende på alt som er i samsvar med loven og det som står skrevet i profetene;

  • 77%

    10 Men Paulus sa: "Jeg står foran keiserens dommersete, hvor jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du også vet svært godt.

    11 For hvis jeg har gjort noe galt og har gjort meg fortjent til døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis ingenting av det de anklager meg for er sant, kan ingen overgi meg til dem. Jeg appellerer til keiseren!"

  • 76%

    15 om hvem, da jeg var i Jerusalem, informerte overprestene og de eldste blant jødene meg, og ba om en dom over ham.

    16 Til dem svarte jeg at det ikke er romernes skikk å gi noen mann over til undergang før den anklagede har møtt anklagerne ansikt til ansikt og har fått mulighet til å forsvare seg mot det han anklages for.

    17 Da de var samlet her, nølte jeg ikke, men dagen etter satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes fram.

    18 Da anklagerne reiste seg, brakte de ingen anklager av den typen som jeg hadde forventet;

  • 1 Paulus så fast på rådet og sa: "Brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud helt til i dag."

  • 8 Mens Paulus forsvarte seg, sa han: "Verken mot jødenes lov, tempelet eller mot keiseren har jeg syndet i det hele tatt."

  • 1 "Brødre og fedre, lytt til forsvaret jeg nå fremfører for dere."

  • 75%

    28 Ønskende å vite årsaken til hvorfor de anklaget ham, førte jeg ham ned til deres råd.

    29 Jeg fant ham å være anklaget om spørsmål i deres lov, men å ikke ha gjort noe som fortjener død eller lenker.

    30 Da jeg fikk vite at jødene lå i bakhold for mannen, sendte jeg ham straks til deg, og ba også anklagerne komme med sine anklager mot ham for deg. Farvel."

  • 75%

    17 Det skjedde etter tre dager at Paulus kalte sammen de ledende jødene. Da de hadde kommet sammen, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke hadde gjort noe mot folket eller våre fedres skikker, ble jeg likevel som fange overlevert fra Jerusalem til romerne.

    18 De undersøkte meg og ønsket å gi meg fri, fordi det ikke var grunnlag for dødsstraff i meg.

    19 Men da jødene talte imot det, følte jeg meg tvunget til å anke til keiseren, uten at jeg hadde noe å anklage mitt folk for.

  • 27 Da de hadde ført dem, stilte de dem foran rådet. Ypperstepresten spurte dem,

  • 14 og sa til dem: "Dere har brakt denne mannen til meg som en som forleder folket, og se, jeg har forhørt ham i deres nærvær og har ikke funnet ham skyldig i noe av det dere anklager ham for.

  • 5 "La derfor de som er mektige blant dere dra ned med meg, og hvis det er noe galt ved mannen, la dem anklage ham."

  • 2 "Jeg anser meg selv heldig, kong Agrippa, at jeg i dag kan forsvare meg for deg om alle de anklager som jødene har reist mot meg,

  • 9 Det oppsto et stort oppstyr, og noen av de skriftlærde fra fariseernes del reiste seg og sa: "Vi finner ingen ondskap i denne mannen. Men om en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke kjempe mot Gud!"

  • 40 For vi er virkelig i fare for å bli anklaget for dagens oppstyr, uten grunn. Om det, ville vi ikke kunne gi noe regnskap for denne uroen."

  • 16 Derfor bestreber jeg meg alltid på å ha en ren samvittighet overfor Gud og mennesker.

  • 4 De som sto ved sa: "Spoter du Guds yppersteprest?"

  • 26 Om ham har jeg ingenting bestemt å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, for at jeg etter undersøkelse kan ha noe å skrive.

  • 72%

    30 Kongen reiste seg med guvernøren, Bernice, og de som satt sammen med dem.

    31 Da de hadde trukket seg tilbake, snakket de med hverandre og sa: "Denne mannen gjør ingenting som fortjener døden eller lenker."

  • 26 For kongen kjenner til disse sakene, og jeg taler åpent til ham. Jeg er overbevist om at ingen av disse ting er skjult for ham, for dette har ikke skjedd i en bortgjemt krok.

  • 20 Siden jeg var usikker på hvordan jeg skulle spørre om disse tingene, spurte jeg om han var villig til å dra til Jerusalem og bli dømt der i denne saken.

  • 12 De hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde, grep ham og førte ham for rådet.

  • 21 De sa til ham: «Vi har verken mottatt brev fra Judea om deg, eller fått noen rapport fra brødrene som har kommet hit og snakket noe ondt om deg.

  • 24 Festus sa: "Kong Agrippa, og alle som er til stede hos oss, ser dere denne mannen, om hvem all mengden av jødene har bedt meg, både i Jerusalem og her, med rop om at han ikke burde leve lenger.

  • 72%

    19 Jeg sa: 'Herre, de vet selv at jeg har fengslet og slått dem i hver synagoge som trodde på deg.

    20 Mens blodet av din vitne Stefanus ble utøst, sto jeg også ved og samtykket i hans død og voktet klærne til dem som drepte ham.'

  • 20 Han sa: "Jødene har blitt enige om å be deg føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de vil undersøke noe mer nøyaktig om ham.

  • 6 Nå står jeg her for å bli dømt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre,

  • 3 Dette er mitt forsvar overfor dem som gransker meg.

  • 21 Det var på grunn av dette at jødene grep meg i tempelet og prøvde å drepe meg.

  • 22 De lyttet til ham helt til han sa det; da hevet de stemmen og sa: "Fjern denne mannen fra jorden, for han er ikke verdig til å leve!"

  • 16 og sa: "Hva skal vi gjøre med disse mennene? For en kjent undergjerning har skjedd gjennom dem, det er tydelig for alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke nekte det.

  • 35 "Jeg vil høre deg fullt ut når også dine anklagere kommer." Han befalte at han skulle holdes i Herodes' palass.