Daniel 5:18
Kongen, Den Høyeste Gud ga Nebukadnesar, din far, kongedømmet og storheten og æren og herligheten.
Kongen, Den Høyeste Gud ga Nebukadnesar, din far, kongedømmet og storheten og æren og herligheten.
Konge, Den høyeste Gud ga din far Nebukadnesar kongedømme, storhet, herlighet og ære.
Konge, Den høyeste Gud ga Nebukadnesar, din far, kongemakt og storhet, ære og herlighet.
Du, konge: Den høyeste Gud ga Nebukadnesar, din far, kongedømmet, storhet, ære og herlighet.
'Konge, Den Høyeste Gud ga din far Nebukadnesar kongeriket, makt, ære og herlighet.'
O konge, den høyeste Gud ga Nebukadnesar, din far, et rike og storhet og herlighet og ære.
Å, du konge, den høyeste Gud gav Nebukadneszar, din far, et rike, og majestet, og ære, og anerkjennelse:
Konge, Gud den Høyeste ga din far Nebukadnesar kongeriket, makt, ære og prakt.
Du, konge, Den høyeste Gud ga din far Nebukadnesar kongedømme og makt, herlighet og majestet.
Du konge, den høyeste Gud ga Nebukadnesar din far et rike, storhet, herlighet og ære.
«O konge, den Høyeste gav din far Nebukadnesar et rike, storhet, herlighet og ære.»
Du konge, den høyeste Gud ga Nebukadnesar din far et rike, storhet, herlighet og ære.
Konge, Den høyeste Gud ga din far Nebukadnesar riket, storhet, ære og herlighet.
'O king, the Most High God gave your father Nebuchadnezzar sovereignty, greatness, glory, and splendor.'
Kongen, Den høyeste Gud gav din far Nebukadnesar kongedømmet og storhet, ære og herlighet.
Du Konge! den høieste Gud gav din Fader Nebucadnezar Riget og Magten og Æren og Herligheden.
O thou king, the most high God gave Nebuchadnezzar thy father a kingdom, and majesty, and glory, and honour:
Å konge, Den Høyeste Gud ga din far Nebukadnesar et rike, storhet, herlighet og ære.
O king, the Most High God gave Nebuchadnezzar your father a kingdom, majesty, glory, and honor.
O thou king, the most high God gave Nebuchadnezzar thy father a kingdom, and majesty, and glory, and honour:
Konge, Gud, den Høyeste, ga din far Nebukadnesar riket, storhet, ære og herlighet.
Konge, Den høyeste Gud ga din far Nebukadnesar riket, storhet, ære og majestet.
«Konge, Den Høyeste Gud ga Nebukadnesar, din far, riket og stor makt, herlighet og ære.»
O thou king, the Most High God gave Nebuchadnezzar thy father the kingdom, and greatness, and glory, and majesty:
therof O kinge, God the hyest gaue vnto Nabuchodonosor thy father, ye dignite of a kynge, wt worshipe & honor:
O King, heare thou, The most high God gaue vnto Nebuchad-nezzar thy father a kingdome, and maiestie, and honour and glory.
O thou king, the most high god gaue vnto Nabuchodonozor thy father a kingdome, and maiestie, and honour, & glorie.
O thou king, the most high God gave Nebuchadnezzar thy father a kingdom, and majesty, and glory, and honour:
thou, O king, God Most High, a kingdom, and greatness, and glory, and honour, gave to Nebuchadnezzar thy father:
O thou king, the Most High God gave Nebuchadnezzar thy father the kingdom, and greatness, and glory, and majesty:
O thou king, the Most High God gave Nebuchadnezzar thy father the kingdom, and greatness, and glory, and majesty:
As for you, O King, the Most High God gave to Nebuchadnezzar, your father, the kingdom and great power and glory and honour:
You, king, the Most High God gave Nebuchadnezzar your father the kingdom, and greatness, and glory, and majesty:
As for you, O king, the most high God bestowed on your father Nebuchadnezzar a kingdom, greatness, honor, and majesty.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Dette er drømmen; og vi skal fortelle tydningen av den foran kongen.
37Du, konge, er kongers konge, til hvem himmelens Gud har gitt riket, styrke, makt og ære;
38og hvor menneskebarna bor, dyrene på marken og fuglene under himmelen, har han gitt i din hånd, og har gjort deg til hersker over dem alle: du er hodet av gull.
19Og på grunn av storheten som han ga ham, skalv og fryktet alle folk, nasjoner og tungemål foran ham; hvem han ville, drepte han, og hvem han ville, lot han leve; hvem han ville, løftet han opp, og hvem han ville, ydmyket han.
20Men da hans hjerte ble opphøyet og hans ånd ble stolt, ble han avsatt fra sitt kongelige trone, og hans ære ble tatt fra ham.
21Og han ble drevet bort fra menneskene, og hans hjerte ble som dyrenes, og hans bolig var med ville esler; han spiste gress som okser, og hans kropp ble våt av himmelens dugg, inntil han erkjente at Den Høyeste Gud hersker i menneskers rike, og at han gir det til hvem han vil.
22Du, hans sønn, Belshassar, har heller ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette,
23men du har løftet deg opp mot himmelens Herre; og karene fra hans hus ble brakt foran deg, og du og dine stormenn, dine hustruer og dine medhustruer har drukket vin av dem; og du har prist guder av sølv og gull, av kobber, jern, tre og stein, som verken ser, hører eller vet; men Gud, i hvis hånd din ånde er, og alle dine veier tilhører, har du ikke æret.
24Da ble del av hånden sendt fra ham, og denne skriften ble gravert.
34Ved slutten av de dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg, og jeg velsignet Den Høyeste, og jeg priste og æret han som lever for alltid; for hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra generasjon til generasjon.
35Alle som bor på jorden er som ingenting regnet; og han gjør som han vil med himmelens hær og blant jordens innbyggere; ingen kan stoppe hans hånd eller si til ham: Hva gjør du?
36På samme tid vendte min forstand tilbake til meg; og for mitt rikes herlighet, vendte min majestet og ære tilbake til meg; mine rådgivere og adelsmenn søkte meg, og jeg ble styrket i mitt rike, og storheten ble lagt til meg.
37Nå priser, ophøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens Konge; for alle hans gjerninger er sanne, og hans veier er rettferdige; og de som vandrer i stolthet kan han ydmyke.
17Da svarte Daniel og sa til kongen: La dine gaver være hos deg selv, og gi dine belønninger til en annen; likevel vil jeg lese skriften for kongen og fortelle ham hva den betyr.
30Kongen snakket og sa: Er ikke dette det store Babylon, som jeg har bygget til et kongelig hus, ved min makts styrke og til min herlighets ære?
31Mens ordet ennå var i kongens munn, falt det en røst fra himmelen som sa: Kong Nebukadnesar, til deg er det sagt: Riket er tatt fra deg.
32Du skal drives bort fra menneskene; din bolig skal være med dyrene på marken; du skal spise gress som økser; og syv tider skal gå over deg, inntil du vet at Den Høyeste hersker i menneskenes rike, og gir det til hvem han vil.
46Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilba Daniel, og befalte at de skulle bære frem offergaver og velluktende røkelse til ham.
47Kongen svarte Daniel og sa: I sannhet er din Gud gudenes Gud, kongers herre, og en som åpenbarer hemmeligheter, siden du har kunnet åpenbare denne hemmeligheten.
48Så gjorde kongen Daniel stor, ga ham mange store gaver, og satte ham til å herske over hele Babylons provins, og til å være leder for alle de vise menn i Babylon.
22det er du, konge, som har vokst og blitt sterk; for din storhet har vokst og nådd himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
10Da dronningen, på grunn av kongens og hans stormenns ord, kom inn i festsalen, sa hun: Kongen leve evig! La ikke dine tanker forstyrre deg, og la ikke ditt ansikt bli blekt.
11Det er en mann i ditt rike i hvem de hellige guders ånd er. I din fars dager ble lys og forstand og visdom, som guders visdom, funnet i ham, og kong Nebukadnesar, din far, gjorde ham til mester over spåmennene, trollmennene, kaldeerne og spådomskunstnerne.
12Fordi en fremragende ånd, kunnskap og forstand, til å tyde drømmer, forklare gåter og løse problemer, ble funnet i samme Daniel, som kongen ga navnet Belteshassar. La nå Daniel bli kalt, og han vil fortelle betydningen.
13Så ble Daniel ført frem for kongen. Kongen talte og sa til Daniel: Er du den Daniel som er av de bortførte jødene, som kongen min far førte hit fra Juda?
14Jeg har hørt om deg at guders ånd er i deg, og at lys og forstand og fremragende visdom finnes i deg.
28Alt dette skjedde med kong Nebukadnesar.
24dette er tydningen, konge, og det er Den Høyestes befaling, som skal komme over min herre kongen:
25at du skal drives bort fra menneskene, og din bolig skal være med dyrene på marken, og du skal spise gress som økser, og bli fuktet av himmelens dugg, og syv tider skal gå over deg, inntil du vet at Den Høyeste hersker i menneskenes rike, og gir det til hvem han vil.
26Og da de befalte å la stubbens rot være i jorden, skal ditt rike bli stående for deg, etter at du har erkjent at himlene hersker.
1Kong Nebukadnesar, til alle folk, nasjoner og språk som bor på hele jorden: Fred være med dere i rikt monn.
17Den avgjørelsen er ved de våkernes befal, og forlangende ved de helliges ord; for at de levende skal vite at Den Høyeste hersker i menneskenes rike, og gir det til hvem han vil, og setter opp det laveste blant mennesker.
18Denne drømmen har jeg, kong Nebukadnesar, sett; og du, Beltsasar, forklar tydningen, for alle de vise menn i mitt rike kan ikke gi meg tydningen, men du kan; for de hellige gudenes ånd er i deg.
28men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter, og han har gjort kjent for kongen Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Drømmen din og visjonene av hodet ditt på din seng er disse:
29Når det gjelder deg, konge, kom tanker til deg på din seng om hva som skal skje heretter; og han som åpenbarer hemmeligheter, har gjort det kjent for deg hva som skal skje.
14Det ble gitt ham herredømme og ære og et rike, for at alle folk, nasjoner og tungemål skulle tjene ham: hans herredømme er et evigvarende herredømme som ikke skal forsvinne, og hans rike som ikke skal bli ødelagt.
23Jeg takker deg og priser deg, mine fedres Gud, du som har gitt meg visdom og styrke, og nå har åpenbart for meg det vi ba deg om; for du har gjort kjent for oss kongens sak.
26Jeg gir en forordning, at i alle deler av mitt rike skal folk skjelve og frykte for Daniels Gud; for han er den levende Gud, og evig fast; Hans rike skal ikke bli ødelagt, og hans styre skal vare til enden.
28PERES; ditt rike er delt og gitt til mederne og perserne.
28Nebukadnesar talte og sa: Lovet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som har sendt sin engel og frelst sine tjenere som stolte på ham. De trosset kongens befaling og overgav sine kropper for å ikke tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen Gud.
3Hvor store er hans tegn! Og hvor mektige er hans under! Hans rike er et evig rike, og hans herredømme varer fra generasjon til generasjon.
4Jeg, Nebukadnesar, hadde fred i mitt hus og trivdes i mitt palass.
20Daniel svarte: Lovet være Guds navn fra evighet til evighet, for visdom og styrke er hans.
12Både rikdom og ære kommer fra deg, og du rår over alt; i din hånd er makt og styrke; i din hånd alene er det å gjøre stor, og å gi styrke til alle.
27Riket og herredømmet, og storheten til rikene under hele himmelen, skal gis til folkene av Den Høyestes hellige: hans rike er et evig rike, og alle herskere skal tjene og lyde ham.
9De talte og sa til kong Nebukadnesar: Måtte kongen leve evig!
5I samme stund kom fingrene til en menneskehånd til syne og skrev på pussen på veggen i kongens palass, mot lysestaken; og kongen så hånden som skrev.
30Derpå økte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego i ære i provinsen Babylon.
18Ved slutten av dagene som kongen hadde fastsatt for å føre dem inn, førte lederen for hoffmennene dem framfor Nebukadnesar.
26Kongen svarte Daniel, som var kalt Belteshasar, og sa: Er du i stand til å gjøre kjent for meg drømmen jeg har sett, og tydningen av den?