Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at hvem som helst, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, er underlagt én lov: De må dø, med mindre kongen rekker ut gullsepteret til dem, så de kan leve. Men jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at den som, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, etter én og samme lov skal dø, med mindre kongen rekker ut gullsepteret sitt mot vedkommende og sparer livet. Men jeg er ikke blitt kalt inn til kongen de siste tretti dagene.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at for enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, gjelder én og samme lov: dødsstraff. Bare den som kongen rekker ut gullsepteret mot, får leve. Jeg er ikke blitt kalt til å komme inn til kongen de siste tretti dagene.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, har én og samme lov: han skal drepes. Bare den som kongen rekker ut gullsepteret til, får leve. Og jeg er ikke blitt kalt inn til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver som går inn til kongen i den indre forgården uten å bli kalt, blir dømt til døden, med mindre kongen rekker ut gullsepteret til dem slik at de kan leve. Og jeg har ikke blitt kalt til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, er etter én lov dødsens, med mindre kongen rekker ut sin goldsepter mot vedkommende så han eller hun får leve. Jeg har ikke blitt kalt til å komme til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at den som, enten mann eller kvinne, kommer til kongen inn i den indre gård uten å bli kalt, må dø, med mindre kongen rekker ut sitt gyldne septer til ham, så han kan leve; men jeg har ikke vært kalt inn til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens regioner vet at dersom en mann eller kvinne går inn til kongen i den innerste forgården uten å bli kalt, er det én lov for ham: å bli drept, med mindre kongen rekker ut gullsepteret mot dem så de kan leve. Jeg har ikke blitt kalt til å komme til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, skal straffes med døden, med mindre kongen rekker ut gullsepteret for å spare deres liv. Jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gård uten å være kalt, er det bare én lov for, nemlig dødsstraff, unntatt for den som kongen rekker ut gullsepteret til, så han kan leve. Men jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folk i hans provinser vet at den som enn, mann eller kvinne, kommer inn i kongens indre gård uten å være innkalt, underlegges den lov som døper til døden, med mindre kongen rækker ut sitt gullsepter for å gi ham liv. Men jeg har ikke blitt kalt til kongen de siste tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gård uten å være kalt, er det bare én lov for, nemlig dødsstraff, unntatt for den som kongen rekker ut gullsepteret til, så han kan leve. Men jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
«Alle kongens tjenere og folket i provinsene vet at når en mann eller kvinne går inn til kongen i den innerste forgården uten å være kalt, så er det én lov: han skal drepes, med mindre kongen rekker ut gullsepteret sitt til vedkommende og lar ham leve. Jeg har ikke vært kalt inn til kongen på tretti dager.»
‘All the king's servants and the people of the king's provinces know that for anyone—man or woman—who approaches the king in the inner court without being summoned, there is one law: they are to be put to death unless the king extends the gold scepter, allowing them to live. But I have not been summoned to come to the king for thirty days.’
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være tilkalt, er underlagt én lov: døden, med mindre kongen rekker ut gullsepteret til ham eller henne. Jeg har ikke vært tilkalt til kongen på tretti dager.
Alle Kongens Tjenere og Folket i Kongens Landskaber vide, at hver Mand eller Qvinde, som gaaer ind til Kongen i den inderste Forgaard, som ikke bliver kaldet, over ham er der en Lov at dræbe (ham), uden saa er, at Kongen udrækker Guldspiret mod ham, at han maa leve; jeg, jeg er ikke kaldet at komme til Kongen nu i tredive Dage.
All the king's servants, and the people of the king's provinc, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law of his to put him to death, except such to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king the thirty days.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, skal dø, med mindre kongen rekker ut den gylne septer til dem, så de kan få leve. Jeg har ikke blitt kalt til å gå inn til kongen på tretti dager.
All the king's servants and the people of the king's provinces know that anyone, whether man or woman, who comes to the king in the inner court without being called, there is but one law to put him to death, unless the king holds out the golden scepter so that he may live. But I have not been called to come to the king these thirty days.
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law of his to put him to death, except such to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.
«Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at om noen, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, er det én lov: de skal dø, unntatt den som kongen rekker ut gullsepteret til; da skal han få leve. Jeg har ikke blitt kalt til kongen på tretti dager.»
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, enten mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, har kun én lov: at han skal dø, unntatt den som kongen rekker ut det gyldne septeret til, så han kan leve. Men jeg har ikke vært kalt inn til kongen i tretti dager.
All tjenestefolkene hos kongen og folkene i alle delene av riket vet at hvis noen, mann eller kvinne, går inn til kongen i det innerste rommet uten å være kalt, er det bare én lov for dem – de skal straffes med døden. Bare den som kongen strekker ut den gylne septer mot, får leve. Men jeg har ikke vært kalt inn til kongen på tretti dager.
All the king's{H4428} servants,{H5650} and the people{H5971} of the king's{H4428} provinces,{H4082} do know,{H3045} that whosoever, whether man{H376} or woman,{H802} shall come{H935} unto the king{H4428} into the inner{H6442} court,{H2691} who is not called,{H7121} there is one{H259} law{H1881} for him, that he be put to death,{H4191} except{H905} those to whom the king{H4428} shall hold out{H3447} the golden{H2091} sceptre,{H8275} that he may live:{H2421} but I have not been called{H7121} to come in{H935} unto the king{H4428} these thirty{H7970} days.{H3117}
All the king's{H4428} servants{H5650}, and the people{H5971} of the king's{H4428} provinces{H4082}, do know{H3045}{(H8802)}, that whosoever, whether man{H376} or woman{H802}, shall come{H935}{(H8799)} unto the king{H4428} into the inner{H6442} court{H2691}, who is not called{H7121}{(H8735)}, there is one{H259} law{H1881} of his to put him to death{H4191}{(H8687)}, except{H905} such to whom the king{H4428} shall hold out{H3447}{(H8686)} the golden{H2091} sceptre{H8275}, that he may live{H2421}{(H8804)}: but I have not been called{H7121}{(H8738)} to come in{H935}{(H8800)} unto the king{H4428} these thirty{H7970} days{H3117}.
All the kynges seruauntes, and the people in the londes of the kynge knowe, that who so euer commeth within the courte vnto ye kynge, whether it be man or woman, which is not called, the comaundement is that the same shal dye immediatly, excepte the kynge holde out the golde cepter vnto him, that he maye lyue. As for me, I haue not bene called to come in to the kynge now this thirtie dayes.
All the Kings seruants and the people of the Kings prouinces doe knowe, that whosoeuer, man or woman, that commeth to the King into the inner court, which is not called, there is a law of his, that he shall dye, except him to whom the King holdeth out the golden rodde, that he may liue. Now I haue not bene called to come vnto the King these thirtie dayes.
All the kinges seruauntes, & the people in the prouinces of the king knowe, that whosoeuer commeth within the courte vnto the king, whether it be man or woman, which is not called, the comaundement is, that the same shall dye, except the king holde out the golden septer vnto him, for then he shall lyue: As for me, I haue not ben called to come in vnto the king now this thirtie dayes.
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, [there is] one law of his to put [him] to death, except such to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.
`All servants of the king, and people of the provinces of the king, do know that any man and woman, who cometh in unto the king, unto the inner court, who is not called -- one law `of' his `is' to put `them' to death, apart from him to whom the king holdeth out the golden sceptre, then he hath lived; and I -- I have not been called to come in unto the king these thirty days.'
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law for him, that he be put to death, except those to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law for him, that he be put to death, except those to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.
It is common knowledge among all the king's servants and the people of every part of the kingdom, that if anyone, man or woman, comes to the king in his inner room without being sent for, there is only one law for him, that he is to be put to death; only those to whom the king's rod of gold is stretched out may keep their lives: but I have not been sent for to come before the king these thirty days.
"All the king's servants, and the people of the king's provinces, know, that whoever, whether man or woman, comes to the king into the inner court without being called, there is one law for him, that he be put to death, except those to whom the king might hold out the golden scepter, that he may live. I have not been called to come in to the king these thirty days."
“All the servants of the king and the people of the king’s provinces know that there is only one law applicable to any man or woman who comes uninvited to the king in the inner court– that person will be put to death, unless the king extends to him the gold scepter, permitting him to be spared. Now I have not been invited to come to the king for some thirty days!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
13 Da ba Mordekai dem gi Ester dette svaret: Ikke tro at du alene av alle jøder vil slippe unna, bare fordi du er i kongens hus.
14 For hvis du holder helt stille i denne tiden, vil redning og befrielse komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er nettopp for en tid som denne at du har kommet til kongedømmet?
15 Da ba Ester dem svare Mordekai:
16 Gå og samle alle jødene som er i Susan, og hold faste for meg. Spis eller drikk ingenting i tre dager, natt og dag. Jeg og mine tjenestepiker vil også faste, og så vil jeg gå inn til kongen, selv om det er mot loven, og om jeg skal omkomme, så gjør jeg det.
17 Så gikk Mordekai bort og gjorde alt slik som Ester hadde pålagt ham.
8 Han ga ham også en kopi av dekretet som var utstedt i Susan med påbud om å utrydde dem, for å vise det til Ester og forklare det for henne, og pålegge henne å gå inn til kongen for å be om nåde og gjøre en forespørsel for sitt folk.
9 Hatak kom tilbake og fortalte Ester hva Mordekai hadde sagt.
10 Da talte Ester til Hatak og ga ham en beskjed til Mordekai.
10 Ester hadde ikke røpet sitt folk eller slekt, for Mordekai hadde pålagt henne å ikke gjøre det kjent.
11 Hver dag vandret Mordekai ved forgården til kvinnenes hus for å få vite hvordan det gikk med Ester og hva som ville skje med henne.
12 Da tiden for hver ung kvinne kom til å gå inn til kong Xerxes, etter tolv måneders forberedelser, slik det var foreskrevet for kvinnene - seks måneder med myrraolje og seks måneder med velluktende stoffer og andre renselsesmidler for kvinnene -
13 gikk hun inn til kongen på denne måten: Alt hun ønsket å ta med seg fra kvinnenes hus til kongens hus ble gitt henne.
14 Om kvelden gikk hun inn, og neste morgen vendte hun tilbake til det andre huset for kvinnene under tilsyn av Sjaasjgaz, kongens evnukk, vokteren av konkubinene. Hun kom ikke inn til kongen igjen, med mindre kongen var særlig fornøyd med henne og hun ble kalt ved navn.
15 Da tiden kom for Ester, Abikhajils datter, onkel Mordekais datter, som han hadde tatt til seg som datter, å gå inn til kongen, ba hun ikke om noe annet enn det Hegai, kongens evnukk og vokteren av kvinnene, hadde anbefalt. Ester vant velvilje i øynene til alle som så henne.
16 Ester ble ført inn til kong Xerxes i den kongelige palass i den tiende måneden, det er måneden Tebet, i det syvende året av hans regjeringstid.
1 På den tredje dagen tok Esther på seg sine kongelige klær og stilte seg i den indre forgården i kongens hus, rett overfor kongens hus. Kongen satt på sin kongelige trone i det kongelige huset, overfor inngangen til huset.
2 Da kongen så dronning Esther stå i forgården, fikk hun nåde for hans øyne. Kongen rakte ut den gylne septer som var i hans hånd mot Esther, og hun nærmet seg og berørte toppen av septeret.
15 Hva skal vi gjøre med dronning Vashti i henhold til loven, fordi hun ikke har adlydt kong Ahasverus' befaling gjennom hoffmestrene?
16 Memukan svarte foran kongen og fyrstene: Dronning Vashti har ikke bare gjort galt mot kongen, men også mot alle fyrstene og alle folkene i alle provinsene til kong Ahasverus.
17 For denne handlingen til dronningen vil bli kjent blant alle kvinner, så de begynner å forakte sine menn når det rapporteres at kong Ahasverus befalte dronning Vashti å bli ført fram for ham, men hun kom ikke.
18 Denne dagen vil prinsessene til perserne og mederne som har hørt om dronningens gjerning si det samme til alle kongens fyrster. Det vil bli mye forakt og vrede.
19 Hvis det behager kongen, la det gå ut en kongelig befaling fra ham, og la den skrives ned blant persernes og medernes lover, så den ikke kan forandres, at Vashti ikke mer kommer foran kong Ahasverus; og la kongen gi hennes kongelige verdighet til en annen som er bedre enn henne.
4 Esters tjenestepiker og hoffmenn kom og fortalte henne dette. Dronningen ble meget bedrøvet og sendte klær for å kle Mordekai, og for å få ham til å ta av seg sekkestrien, men han ville ikke ta imot det.
5 Da kalte Ester til seg Hatak, en av kongens hoffmenn som var satt til å tjene henne, og hun befalte ham å gå til Mordekai for å finne ut hva dette betydde og hvorfor det var slik.
4 Da rakte kongen ut gullsepteret til Esther. Så reiste hun seg og stod foran kongen.
5 Hun sa: Om det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og om dette er riktig for kongen og jeg er til behag for ham, la det da bli skrevet omvendt fra de brevene Haman, sønn av Hamedata agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
4 Kongen sa, Hvem er i gården? Nå hadde Haman kommet inn i den ytre gården av kongens hus for å be kongen henge Mordekai på galgen han hadde forberedt for ham.
5 Kongens tjenere sa til ham, Se, Haman står i gården. Kongen sa, La ham komme inn.
12 Haman sa videre: Ja, dronning Esther lot ingen andre enn meg komme inn med kongen til festmåltidet hun hadde forberedt, og i morgen er jeg også invitert av henne sammen med kongen.
13 Men alt dette gagner meg ingenting så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte i kongens port.
4 Esther sa: Hvis det behager kongen, la kongen og Haman komme til festmåltidet som jeg har forberedt for ham i dag.
5 Da sa kongen: La Haman skynde seg, så det kan bli gjort som Esther har sagt. Så kom kongen og Haman til festmåltidet som Esther hadde forberedt.
5 Da sa kong Ahasverus til dronning Ester: Hvem er han, og hvor er han, som har våget å gjøre dette?
10 På den sjuende dagen, da kongens hjerte var muntert av vin, befalte han Mehuman, Bizta, Harbona, Bigta, Abagta, Zetar og Karkas, de sju hoffmestrene som tjente i kong Ahasverus' nærvær,
11 å føre dronning Vashti fram foran kongen med den kongelige kronen, for å vise folkene og fyrstene hennes skjønnhet; for hun var vakker å se på.
12 Men dronning Vashti nektet å komme på kongens befaling ved hoffmestrene: kongen ble derfor meget vred, og hans vrede brant i ham.
13 Så sa kongen til de vise mennene som forsto tidene (for slik var kongens skikk mot alle som forsto lov og rett,
3 Da spurte kongens tjenere ved porten Mordekai: Hvorfor bryter du kongens befaling?
14 Mens de ennå snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å bringe Haman til gjestebudet som Ester hadde forberedt.
7 Kongen reiste seg i sinne fra vinfesten og gikk ut i palassets hage. Men Haman stod opp for å be om sitt liv hos dronning Ester, for han skjønte at kongen hadde bestemt ulykke over ham.
8 Da kom kongen tilbake fra palassets hage til stedet for vinfesten, og Haman hadde falt ned på divanen som Ester lå på. Da sa kongen: Vil han til og med krenke dronningen her i huset mitt? Så snart ordene forlot kongens munn, dekket de til Hamans ansikt.
12 Deretter nærmet de seg og talte til kongen angående kongens forbud: Har du ikke underskrevet et forbud om at enhver som ber en bønn til noen gud eller menneske innen tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det holder stemme, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan forandres.
8 Da kongens befaling og påbud ble kjent, og mange unge kvinner ble samlet til borgen Susa under oppsyn av Hegai, ble også Ester ført inn i kongens hus under oppsyn av Hegai, vokteren av kvinnene.
3 Da svarte dronning Ester: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, konge, og hvis det behager kongen, skjenk meg mitt liv som mitt ønske, og mitt folk som min bønn:
21 De dagene, mens Mordekai satt ved kongens port, ble to av kongens evnukker, Bigtan og Teresj, som voktet inngangen, sinte og søkte å legge hånd på kong Xerxes.
22 Dette ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Ester, og Ester fortalte det videre til kongen i Mordekais navn.
1 Samme dag ga kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til Esther dronningen. Mordekai kom inn for kongen, for Esther hadde fortalt hva han var for henne.
15 Og nå, siden jeg har kommet for å tale dette ord til min herre kongen, er det fordi folket har gjort meg redd. Din tjenerinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje vil kongen oppfylle sin tjeners anmodning.
7 Da sa kong Ahasverus til Esther dronningen og til Mordekai jøden: Se, jeg har gitt Esther huset til Haman, og ham har de hengt på galgen, fordi han la hånd på jødene.