2 Mosebok 24:11
Han la ikke hånd på Israels adelige. De så Gud, og de åt og drakk.
Han la ikke hånd på Israels adelige. De så Gud, og de åt og drakk.
På Israels fremste menn la han ikke sin hånd. De så Gud, og de spiste og drakk.
Men han rakte ikke hånden ut mot Israels fremste menn. De skuet Gud, og de spiste og drakk.
Han rakte ikke hånden ut mot Israels stormenn. De skuet Gud, og de spiste og drakk.
Gud løftet ikke hånden sin mot Israels ledere; de så Gud og de spiste og drakk.
Han rakte ikke ut hånden mot de utvalgte av Israels barn. De så Gud, og de spiste og drakk.
Og han la ikke hånden på lederne blant Israels barn; også de så Gud, og de spiste og drakk.
Han løftet ikke hånden mot de fremste av Israels barn; de skuet Gud, og de spiste og drakk.
Men mot de utvalgte av Israels barn løftet han ikke sin hånd. De skuet Gud, og de spiste og drakk.
Og på Israels barns fornemste menn la han ikke sin hånd; og de så Gud, og de spiste og drakk.
Men på Israels ledere la han ikke sin hånd; likevel fikk de se Gud, og de spiste og drakk.
Og på Israels barns fornemste menn la han ikke sin hånd; og de så Gud, og de spiste og drakk.
Men han la ikke hånd på Israels barns fornemme menn. De skuet Gud og spiste og drakk.
But God did not raise his hand against the leaders of the Israelites; they saw God, and they ate and drank.
Men mot de fremste av Israels barn rakte han ikke ut sin hånd. De skuet Gud, og de spiste og drakk.
Og han lagde ikke sin Haand paa de Ypperste af Israels Børn; og de beskuede Gud, og aade og drak (dog).
And upon the nobles of the children of Israel he laid not his hand: also they saw God, and did eat and drink.
Han la ikke sin hånd på de fremstående menn av Israels barn: de så Gud og de spiste og drakk.
And upon the nobles of the children of Israel he did not lay his hand: also they saw God, and ate and drank.
And upon the nobles of the children of Israel he laid not his hand: also they saw God, and did eat and drink.
Men han rakte ikke ut sin hånd mot Israels sønner som var nær; de så Gud, og de åt og drakk.
Men han la ikke hånd på Israels barnas fornemme; de skuet Gud, og de spiste og drakk.
Han løftet ikke hånden mot Israels eldste; de så Gud og spiste og drakk.
And upon the nobles{H678} of the children{H1121} of Israel{H3478} he laid{H7971} not his hand:{H3027} and they beheld{H2372} God,{H430} and did eat{H398} and drink.{H8354}
And upon the nobles{H678} of the children{H1121} of Israel{H3478} he laid{H7971}{(H8804)} not his hand{H3027}: also they saw{H2372}{(H8799)} God{H430}, and did eat{H398}{(H8799)} and drink{H8354}{(H8799)}.
and apo the nobles of the childern of Israel he sett not his hande. And when they had sene God they ate and dronke.
& he put not his hade vpo the pryncipall of Israel. And whan they had sene God, they ate & dronke.
And vpon the nobles of the children of Israel he laide not his hande: also they sawe God, and did eate and drinke.
And he layde not his hande vpon the nobles of the children of Israel: and they saw God, and did eate and drinke.
And upon the nobles of the children of Israel he laid not his hand: also they saw God, and did eat and drink.
and unto those of the sons of Israel who are near He hath not put forth His hand, and they see God, and eat and drink.
And upon the nobles of the children of Israel he laid not his hand: and they beheld God, and did eat and drink.
And upon the nobles of the children of Israel he laid not his hand: and they beheld God, and did eat and drink.
And he put not his hand on the chiefs of the children of Israel: they saw God, and took food and drink.
He didn't lay his hand on the nobles of the children of Israel. They saw God, and ate and drank.
But he did not lay a hand on the leaders of the Israelites, so they saw God, and they ate and they drank.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Så gikk Moses, Aron, Nadab, Abihu og de sytti av Israels eldste opp.
10 De så Israels Gud. Under hans føtter var det noe som så ut som brolagt safirsten, som himmelen i klarhet.
16 Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. På den syvende dagen kalte han på Moses fra skyens midte.
17 Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
18 Moses gikk inn i skyens midte, og gikk opp på fjellet; og Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.
27 Herren sa til Moses: "Skriv ned disse ordene, for i samsvar med disse ordene har jeg inngått en pakt med deg og Israel."
28 Han var der med Herren i førti dager og førti netter; han spiste ikke brød og drakk ikke vann. Han skrev på tavlene paktens ord, de ti bud.
30 Han laget et gjestebud for dem, og de spiste og drakk.
1 Han sa til Moses: "Kom opp til Herren, du og Aron, Nadab og Abihu, og sytti av Israels eldste, og tilbe på avstand."
2 Moses alene skal komme nær Herren, men de andre skal ikke komme nær, og folket skal ikke gå opp med ham."
12 Herren sa til Moses: "Kom opp til meg på fjellet, og bli der, så skal jeg gi deg steintavlene med loven og budene som jeg har skrevet, for at du skal lære dem opp."
23 Ingen så hverandre, heller ikke reiste noen seg fra sin plass i tre dager; men alle Israels barn hadde lys i sine boliger.
12 Jetro, Moses' svigerfar, tok et brennoffer og ofringer for Gud. Aron kom med alle Israels eldste for å spise brød med Moses' svigerfar foran Gud.
25 Gud så på Israels barn, og Gud brydde seg om dem.
9 Da jeg gikk opp på fjellet for å motta steintavlene, selve pakttavlene som Herren laget med dere, da ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.
10 Herren ga meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger; og på dem var skrevet ifølge alle de ordene som Herren talte til dere på fjellet ut av ilden, på dagen for forsamlingen.
31 Da Moses så det, undret han seg over synet. Da han nærmet seg for å se, kom Herrens røst til ham:
15 Da Israels barn så det, sa de til hverandre: "Hva er dette?" For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: "Dette er det brødet som Herren har gitt dere å spise."
6 Dere har ikke spist brød, og dere har ikke drukket vin eller sterk drikke, for at dere skal kjenne at jeg er Herren deres Gud.
22 Herren sa til Moses: "Dette skal du si til Israels barn: 'Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.
8 Han tok smør, melk og kalven som han hadde tilberedt og satte det fremfor dem. Han sto ved dem under treet mens de spiste.
14 De vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herren, er blant dette folket; at du, Herren, vises ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem i en sky-søyle om dagen og en ild-søyle om natten.
4 Han tok imot det de ga ham, formet det med et gravøredskapen og laget en støpt kalv; og de sa: "Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt."
6 De sto opp tidlig neste dag og ofret brennoffer og brakte fredsoffer; folket satte seg ned for å spise og drikke, og de reiste seg for å leke.
18 Han ga Moses, da han var ferdig med å tale til ham på Sinai-fjellet, de to vitnesbyrdsplatene, steintavler, skrevet med Guds finger.
5 Han sendte noen unge israelitter som bar frem brennoffer og ofret fredsoffer av okser til Herren.
11 Herren talte til Moses og sa:
30 Moses vendte tilbake til leiren, han og Israels eldste.
10 Men hele menigheten truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i sammenkomstens telt for alle Israels barn.
17 Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stod ved foten av fjellet.
24 og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden: vi har sett i dag at Gud taler med mennesker, og de lever.
11 og for at dere skal lære Israels barn alle de lover som Herren har talt til dem ved Moses."
22 Han skal spise sin Guds brød, både av det høyhellige og av det hellige.
14 Mennene tok noe av provianten deres, men søkte ikke råd hos Herren.
1 Herren talte til Moses og Aaron og sa til dem:
23 Moses og Aron gikk inn i møteteltet og kom ut og velsignet folket; og Herrens herlighet åpenbarte seg for hele folket.
54 De spiste og drakk, han og mennene som var med ham, og overnattet der. Morgenen etter sto de opp, og han sa: «La meg dra tilbake til min herre.»
2 Bileam løftet blikket og så Israel bo etter sine stammer; og Guds Ånd kom over ham.
16 Tavlene var Guds verk, og skriften var Guds skrift, inngravert på tavlene.
2 De kalte folket til å ofre til sine guder; og folket spiste og bøyde seg for deres guder.
24 Han lot manna regne ned over dem til mat og ga dem himmelsbrød.
34 Eller har Gud noensinne forsøkt å ta seg et folk fra midt i et annet folk gjennom prøvelser, tegn og under, gjennom krig og med mektig hånd og utstrakt arm og med store skremsler, slik Herren din Gud gjorde for deg i Egypt for dine øyne?
8 De har straks vendt seg bort fra veien jeg befalte dem. De har laget seg en støpt kalv, har tilbedt den og ofret til den, og sagt: 'Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.'"
20 Han tok kalven som de hadde laget, brente den i ild, malte den til pulver, strødde det på vannet og fikk Israels barn til å drikke det.
12 Herren talte til dere midt ut av ilden: dere hørte ordenes stemme, men dere så ingen skikkelse; dere hørte bare en stemme.
15 Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, og vann av fjellet for deres tørst, og påla dem å gå inn og ta landet som du med ed hadde lovet å gi dem.