2 Mosebok 9:17
Likevel opphøyer du deg mot mitt folk, fordi du nekter å la dem dra.
Likevel opphøyer du deg mot mitt folk, fordi du nekter å la dem dra.
Setter du deg fremdeles opp mot mitt folk og nekter å la dem gå?
Likevel setter du deg opp mot mitt folk og vil ikke la dem dra.
Du setter deg fortsatt opp mot mitt folk og vil ikke la dem fare.
Du hindrer folket mitt fra å dra.
Men enda opphøyer du deg selv mot mitt folk for at du ikke vil la dem gå.
Vil du fremdeles forherde ditt hjerte mot mitt folk, så du ikke vil la dem dra?
Reiser du deg fortsatt mot mitt folk og nekter å la dem gå?
Du fortsetter å sette deg opp mot mitt folk og nekter å la dem dra.
Men du opphøyer deg fortsatt mot folket mitt og nekter å la dem gå?
You still set yourself against my people and refuse to let them go.
Holder du fortsatt ditt hovmod mot mitt folk ved å nekte dem å gå?
Men du opphøyer deg fortsatt mot folket mitt og nekter å la dem gå?
Likevel fortsetter du å løfte deg opp mot mitt folk og nekter å la dem gå!
Likevel fortsetter du å holde folket mitt tilbake og nekter å la dem dra.'
Ophøier du dig endnu over mit Folk, at du ikke vil lade dem fare?
As yet altest thou thyself against my people, that thou wilt not let them go?
Men du fortsetter å reise deg mot folket mitt og nekter å la dem gå.
As yet you exalt yourself against my people, that you will not let them go?
As yet exaltest thou thyself against my people, that thou wilt not let them go?
men du opphøyer deg fortsatt mot mitt folk, og vil ikke slippe dem.
Men ennå opphøyer du deg mot mitt folk, og du vil ikke la dem gå.
Står du fortsatt stolt mot mitt folk og nekter å la dem dra?
As yet exaltest{H5549} thou thyself against my people,{H5971} that thou wilt not let them go?{H7971}
As yet exaltest{H5549}{(H8706)} thou thyself against my people{H5971}, that thou wilt not let them go{H7971}{(H8763)}?
Yf it be so that thou stoppest my people, that thou wilt not let them goo:
Thou holdest my people yet, & wilt not let them go,
Yet thou exaltest thy selfe against my people, and lettest them not goe.
Yet exaltest thou thy selfe agaynst my people, that thou wylt not let them go?
As yet exaltest thou thyself against my people, that thou wilt not let them go?
still thou art exalting thyself against My people -- so as not to send them away;
As yet exaltest thou thyself against my people, that thou wilt not let them go?
As yet exaltest thou thyself against my people, that thou wilt not let them go?
Are you still uplifted in pride against my people so that you will not let them go?
as you still exalt yourself against my people, that you won't let them go.
You are still exalting yourself against my people by not releasing them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Da sa Herren til Moses: "Gå til Farao og si til ham: ‘Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
2 For hvis du nekter å la dem gå, og fortsatt holder dem tilbake,
13 Herren sa til Moses: "Stå tidlig opp om morgenen og still deg foran Farao og si til ham: ‘Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
14 For denne gangen vil jeg sende alle mine plager mot ditt hjerte, mot dine tjenere og mot ditt folk, for at du skal vite at det ikke finnes noen som meg på hele jorden.
15 For nå kunne jeg ha løftet min hånd og slått deg og ditt folk med pest, og du ville vært utryddet fra jorden.
16 Men virkelig, for denne grunn har jeg latt deg stå, for å vise deg min makt, og at mitt navn skal bli forkynt over hele jorden.
3 Moses og Aron gikk til farao og sa til ham: "Dette sier Herren, hebreernes Gud: 'Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
4 Hvis du nekter å la mitt folk dra, vil jeg i morgen bringe gresshopper inn i ditt land.
18 Se, i morgen ved denne tiden vil jeg la det regne en svært alvorlig hagl, slik som ikke har vært i Egypt fra den dagen det ble grunnlagt og inntil nå.
16 Du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: "La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen." Men se, du har ikke hørt på ham før nå.
1 Herren sa til Moses: "Enda en plage vil jeg bringe over farao og Egypt; deretter vil han la dere gå. Når han lar dere gå, vil han jage dere helt bort.
20 Herren sa til Moses: «Stå tidlig opp om morgenen og still deg foran farao; se, han kommer til vannet. Si til ham: 'Dette sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
21 Hvis du ikke vil la dem dra, se, da vil jeg sende sværmer av fluer over deg, tjenerne dine, folket ditt og husene dine. Egypternes hus skal bli fylt av sværmer av fluer, og også bakken de står på.
1 Herren talte til Moses: Gå inn til farao og si til ham: «Dette sier Herren: 'La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
19 Jeg vet at Egypterkongen ikke vil gi dere lov til å dra, med mindre en sterk hånd tvinger ham.
20 Derfor vil jeg rekke ut min hånd og slå Egypt med alle mine under, som jeg vil gjøre midt i det, og etter det vil han la dere gå.
17 For Skriften sier til Farao: Til dette formål lot jeg deg reise, for at jeg kunne vise min kraft i deg, og at mitt navn kunne bli kjent utover hele jorden.
23 og jeg har sagt til deg: La min sønn dra, så han kan tjene meg; men du har nektet å la ham dra. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.'"
28 Be til Herren; for nå har det vært nok av de mektige tordenskrall og hagl. Jeg skal la dere dra, og dere skal ikke bli lenger her."
29 Moses sa til ham: "Så snart jeg har gått ut av byen, vil jeg løfte mine hender til Herren. Torden vil opphøre, og det skal ikke være mer hagl, for at du skal vite at jorden tilhører Herren.
30 Men når det gjelder deg og dine tjenere, vet jeg at dere ennå ikke frykter Herren Gud."
10 Derfor, kom nå, så vil jeg sende deg til farao, for at du skal føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt."
10 Du gjorde tegn og under mot farao og alle hans tjenere og folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Og du skapte deg et navn som varer til denne dag.
33 Moses dro ut av byen, bort fra Farao, og løftet sine hender til Herren; og torden og hagl opphørte, og regnet falt ikke på jorden mer.
34 Da Farao så at regnet og haglet og torden hadde opphørt, syndet han igjen og herdet sitt hjerte, både han og hans tjenere.
35 Faraos hjerte var herdet, og han lot ikke Israels barn dra, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
27 Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem dra.
6 Hvorfor forherder dere hjertene deres slik som egypterne og farao forherdet sine hjerter? Da han hadde handlet mektig iblant dem, lot de ikke folket dra bort, og de dro av sted.
8 Alle disse dine tjenere skal komme ned til meg og bøye seg for meg og si: 'Gå ut, du og alt folket som følger deg.' Deretter vil jeg dra ut." Og han forlot farao i stor vrede.
9 Herren sa til Moses: "Farao vil ikke høre på dere, så mine under kan bli mangfoldiggjort i Egypt."
1 Etterpå kom Moses og Aron til farao og sa: "Dette sier Herren, Israels Gud: 'La mitt folk gå, for at de kan holde en fest for meg i ørkenen.'"
2 Farao sa: "Hvem er Herren, at jeg skulle høre på hans røst for å la Israel gå? Jeg kjenner ikke Herren, og dessuten vil jeg ikke la Israel gå."
14 Herren sa til Moses: "Faraos hjerte er hardt. Han nekter å la folket dra.
4 Men farao vil ikke høre på dere, og jeg vil legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av Egypts land ved store dommer.
7 Faraos tjenere sa til ham: "Hvor lenge skal denne mannen være et snare for oss? La mennene dra, så de kan tjene Herren, sin Gud. Forstår du ikke at Egypt er ødelagt?"
13 Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med din kraft fra blant dem.
23 For siden jeg kom til farao for å tale i ditt navn, har han ført vanskeligheter over dette folket; og du har ikke befridd ditt folk i det hele tatt."
1 Herren sa til Moses: "Nå skal du se hva jeg vil gjøre med farao. For med en mektig hånd skal han la dem dra, og med en mektig hånd skal han drive dem ut av sitt land."
5 Da det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde rømt, skiftet farao og hans tjenere mening om folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort ved å la Israel slippe fri fra vår tjeneste?»
4 Egypts konge sa til dem: "Hvorfor vil dere, Moses og Aron, ta folket bort fra deres arbeid? Gå tilbake til deres plikter!"
31 Han kalte på Moses og Aron om natten og sa: «Stå opp, dra bort fra mitt folk, både dere og Israels barn; og gå, tjen Herren som dere har sagt!
11 Ikke så! Gå dere menn og tjen Herren, for det er hva dere ønsker!" Og de ble drevet ut fra faraos nærvær.
9 Moses sa til farao: «Jeg gir deg æren av å sette tidspunktet da jeg skal be for deg, dine tjenere og ditt folk, så froskene kan bli fjernet fra deg og husene dine og bare være igjen i elven.»
20 Men Herren forherdet faraos hjerte, og han lot ikke Israels barn dra.
22 Herren sa til Moses: "Rekk hånden opp mot himmelen, så det blir hagl over hele Egyptens land, over mennesker, dyr og alle markens planter i hele Egypt."
23 Moses strakte staven sin mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og ild fór ned til jorden. Herren lot det hagle over Egyptens land.
11 "Gå inn og si til farao, kongen av Egypt, at han skal la israelittene dra ut av sitt land."
7 Farao undersøkte saken, og se, ikke ett av Israels buskap var dødt. Men Faraos hjerte var hardt, og han lot ikke folket gå.
8 Herren sa til Moses og Aron: "Ta en håndfull aske fra ovnen, og la Moses strø den mot himmelen for Faraos øyne.
9 Han som sendte tegn og under blant dere, Egypt, mot farao og alle hans tjenere;