2 Mosebok 9:28
Be til Herren; for nå har det vært nok av de mektige tordenskrall og hagl. Jeg skal la dere dra, og dere skal ikke bli lenger her."
Be til Herren; for nå har det vært nok av de mektige tordenskrall og hagl. Jeg skal la dere dra, og dere skal ikke bli lenger her."
Be til Herren for meg (det er nok nå), at det ikke lenger skal være de mektige tordenskrallene og haglet. Så skal jeg la dere gå, og dere skal ikke holdes tilbake lenger.
Be til Herren! Det har vært nok av Guds torden og hagl. Jeg skal la dere dra; dere skal ikke bli igjen lenger.
Be til Herren! La Guds torden og hagl ta slutt. Så skal jeg la dere gå, og dere skal ikke bli her lenger.
Be til Herren! For tordenen fra Gud og haglet har vært mer enn nok. Jeg skal slippe dere, og dere skal ikke bli værende lenger.
Be til Herren, for det er nok, at det ikke skal være mer av disse sterke torden og hagl, så vil jeg la dere gå, og dere skal ikke bli her lenger.
Be til Herren (for det holder) at det ikke skal bli flere tordener og hagl; så vil jeg la dere gå, og dere skal ikke bli her lenger.
Be til Herren om at det er nok, at det ikke skal være mer av Guds torden og hagl; så skal jeg la dere dra, så dere ikke trenger å vente lenger.
Be til Herren, for det er nok av Guds torden og hagl. Jeg skal la dere gå, og dere trenger ikke bli her lenger.»
Be til Herren (for det er nok) om at det ikke lenger må være tordenvær og hagl, så vil jeg la dere gå, og dere skal ikke bli mer her.
Bønnfalle HERREN – for dette er nok – om at det ikke lenger skal komme kraftige tordenstormer og hagl, så skal jeg la dere gå, og dere skal ikke lenger bli her.
Be til Herren (for det er nok) om at det ikke lenger må være tordenvær og hagl, så vil jeg la dere gå, og dere skal ikke bli mer her.
Be til Herren, for det har vært nok av Guds torden og hagl. Jeg skal la dere gå, og dere trenger ikke bli her lenger.
Pray to the Lord, for we have had enough of God's thunder and hail. I will let you go; you don’t have to stay any longer.
'Be til Herren; for det har vært nok av Guds torden og hagl. Jeg skal la dere gå; dere skal ikke bli igjen lenger.'
Beder til Herren, at det er nok, at der skal ikke være (mere) Guds Torden og Hagel; saa vil jeg lade eder fare, at I skulle ikke længere bie.
Intreat the LORD (for it is enough) that there be no more mighty thunderings and hail; and I will let you go, and ye shall stay no longer.
Be til Herren om at det er nok av denne mektige torden og haglet, så vil jeg la dere gå, og dere skal ikke bli holdt lenger.
Entreat the LORD (for it is enough) that there be no more mighty thunderings and hail; and I will let you go, and you shall stay no longer.
Intreat the LORD (for it is enough) that there be no more mighty thunderings and hail; and I will let you go, and ye shall stay no longer.
Be til Herren, så det ikke blir flere tordenslag og hagl. Jeg vil slippe dere, og dere skal ikke behøve å bli her lenger.'
Be Jehova, for det har vært nok av denne voldsomme torden og hagl; og jeg vil la dere gå, og dere skal ikke bli lenger.
Be til Herren, for det har vært nok av Guds torden og hagl; jeg vil la dere dra, og dere skal ikke bli holdt tilbake lenger.»
Entreat Jehovah; for there hath been enough of [these] mighty thunderings and hail; and I will let you go, and ye shall stay no longer.
Intreat the LORD(for it is enough) that there be no more mighty thunderings and hail; and I will let you go, and ye shall stay no longer.
Praye ye vnto the Lorde, that the thonder of God and hayle maye cease, and I will let you goo, and ye shall tarie no longer.
Yet praye ye vnto the LORDE, that the thonder & hayle of God maye ceasse, then wyl I let you go, that ye shal tary here no longer.
Pray ye vnto the Lorde (for it is ynough) that there be no more mightie thunders and haile, and I will let you goe, and yee shall tarie no longer.
Pray ye vnto the Lorde, that these thundringes of God and hayle may be sufficient, and I will let you go, and ye shall tary no longer.
Intreat the LORD (for [it is] enough) that there be no [more] mighty thunderings and hail; and I will let you go, and ye shall stay no longer.
make ye supplication unto Jehovah, and plead that there be no voices of God and hail, and I send you away, and ye add not to remain.'
Entreat Jehovah; for there hath been enough of `these' mighty thunderings and hail; and I will let you go, and ye shall stay no longer.
Entreat Jehovah; for there hath been enough of [these] mighty thunderings and hail; and I will let you go, and ye shall stay no longer.
Make prayer to the Lord; for there has been enough of these thunderings of God and this ice-storm; and I will let you go and will keep you no longer.
Pray to Yahweh; for there has been enough of mighty thunderings and hail. I will let you go, and you shall stay no longer."
Pray to the LORD, for the mighty thunderings and hail are too much! I will release you and you will stay no longer.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Moses sa til ham: "Så snart jeg har gått ut av byen, vil jeg løfte mine hender til Herren. Torden vil opphøre, og det skal ikke være mer hagl, for at du skal vite at jorden tilhører Herren.
30Men når det gjelder deg og dine tjenere, vet jeg at dere ennå ikke frykter Herren Gud."
33Moses dro ut av byen, bort fra Farao, og løftet sine hender til Herren; og torden og hagl opphørte, og regnet falt ikke på jorden mer.
34Da Farao så at regnet og haglet og torden hadde opphørt, syndet han igjen og herdet sitt hjerte, både han og hans tjenere.
35Faraos hjerte var herdet, og han lot ikke Israels barn dra, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
28Farao sa: «Jeg vil la dere dra, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen, bare dere ikke drar veldig langt av sted. Be for meg.»
29Moses svarte: «Når jeg nå går ut fra deg, vil jeg be til Herren om at sværmene av fluer forlater farao, tjenerne hans og folket hans i morgen. Bare ikke farao lurer oss mer og nekter å la folket dra for å ofre til Herren.»
30Moses gikk ut fra farao og ba til Herren.
16Da kalte farao i all hast på Moses og Aron og sa: "Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
17Nå, vær så snill, tilgi min synd enda en gang, og be til Herren deres Gud om at han må ta bort denne død fra meg."
18Moses gikk ut fra farao og ba til Herren.
17Likevel opphøyer du deg mot mitt folk, fordi du nekter å la dem dra.
18Se, i morgen ved denne tiden vil jeg la det regne en svært alvorlig hagl, slik som ikke har vært i Egypt fra den dagen det ble grunnlagt og inntil nå.
19Kommandoer derfor at all din buskap og alt du har på marken, bringes i ly. Hver mann og dyr som finnes på marken, og ikke bringes hjem, skal hagl komme over, og de skal dø.’»
26Bare i landet Gosen, hvor Israels barn var, var det ingen hagl.
27Farao sendte bud etter Moses og Aron og sa til dem: "Denne gangen har jeg syndet. Herren er rettferdig, og jeg og mitt folk er onde.
1Herren sa til Moses: "Enda en plage vil jeg bringe over farao og Egypt; deretter vil han la dere gå. Når han lar dere gå, vil han jage dere helt bort.
22Herren sa til Moses: "Rekk hånden opp mot himmelen, så det blir hagl over hele Egyptens land, over mennesker, dyr og alle markens planter i hele Egypt."
23Moses strakte staven sin mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og ild fór ned til jorden. Herren lot det hagle over Egyptens land.
8Da kalte farao på Moses og Aron og sa: «Bønnfall Herren om å ta bort froskene fra meg og fra mitt folk, så skal jeg la folket dra for å ofre til Herren.»
9Moses sa til farao: «Jeg gir deg æren av å sette tidspunktet da jeg skal be for deg, dine tjenere og ditt folk, så froskene kan bli fjernet fra deg og husene dine og bare være igjen i elven.»
3Moses og Aron gikk til farao og sa til ham: "Dette sier Herren, hebreernes Gud: 'Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
4Hvis du nekter å la mitt folk dra, vil jeg i morgen bringe gresshopper inn i ditt land.
1Da sa Herren til Moses: "Gå til Farao og si til ham: ‘Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
2For hvis du nekter å la dem gå, og fortsatt holder dem tilbake,
11Ikke så! Gå dere menn og tjen Herren, for det er hva dere ønsker!" Og de ble drevet ut fra faraos nærvær.
12Herren sa til Moses: "Rekk ut hånden din over Egyptens land for å få gresshoppene til å komme opp over Egyptens land og spise opp all urten på marken, alt hva haglet har latt være."
13Herren sa til Moses: "Stå tidlig opp om morgenen og still deg foran Farao og si til ham: ‘Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
14For denne gangen vil jeg sende alle mine plager mot ditt hjerte, mot dine tjenere og mot ditt folk, for at du skal vite at det ikke finnes noen som meg på hele jorden.
15For nå kunne jeg ha løftet min hånd og slått deg og ditt folk med pest, og du ville vært utryddet fra jorden.
1Herren talte til Moses: Gå inn til farao og si til ham: «Dette sier Herren: 'La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
11Moses bad Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og mektig hånd?
12Hvorfor skulle egypterne si: 'Han førte dem ut for å gjøre ondt, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate?' Vend om fra din brennende vrede og ombestem deg angående dette ondet mot ditt folk.
31Han kalte på Moses og Aron om natten og sa: «Stå opp, dra bort fra mitt folk, både dere og Israels barn; og gå, tjen Herren som dere har sagt!
8Herren sa til Moses og Aron: "Ta en håndfull aske fra ovnen, og la Moses strø den mot himmelen for Faraos øyne.
27Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem dra.
28Farao sa til ham: "Gå bort fra meg! Se til at du ikke ser mitt ansikt mer; for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø!"
20Herren sa til Moses: «Stå tidlig opp om morgenen og still deg foran farao; se, han kommer til vannet. Si til ham: 'Dette sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
7Faraos tjenere sa til ham: "Hvor lenge skal denne mannen være et snare for oss? La mennene dra, så de kan tjene Herren, sin Gud. Forstår du ikke at Egypt er ødelagt?"
8Moses og Aron ble hentet tilbake til farao, og han sa til dem: "Gå, tjen Herren deres Gud. Men hvem er det som skal dra?"
25Da kalte farao på Moses og Aron og sa: «Gå, ofre til Gud i landet!»
16Du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: "La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen." Men se, du har ikke hørt på ham før nå.
24Farao kalte Moses til seg og sa: "Gå, tjen Herren. Bare la småfeet og storfeet bli igjen. La også de små barna dra med dere."
11"Gå inn og si til farao, kongen av Egypt, at han skal la israelittene dra ut av sitt land."
8Alle disse dine tjenere skal komme ned til meg og bøye seg for meg og si: 'Gå ut, du og alt folket som følger deg.' Deretter vil jeg dra ut." Og han forlot farao i stor vrede.
1Etterpå kom Moses og Aron til farao og sa: "Dette sier Herren, Israels Gud: 'La mitt folk gå, for at de kan holde en fest for meg i ørkenen.'"
2Farao sa: "Hvem er Herren, at jeg skulle høre på hans røst for å la Israel gå? Jeg kjenner ikke Herren, og dessuten vil jeg ikke la Israel gå."
26Men Herren var vred på meg for deres skyld, og ville ikke høre på meg, og Herren sa til meg: La det være nok; tal ikke mer om dette til meg.
14Herren sa til Moses: "Faraos hjerte er hardt. Han nekter å la folket dra.