Esekiel 46:17
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal det være hans til frigivelsesåret; da skal det vende tilbake til fyrsten; men som for hans arv, skal det være for hans sønner.
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal det være hans til frigivelsesåret; da skal det vende tilbake til fyrsten; men som for hans arv, skal det være for hans sønner.
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, da skal den tilhøre ham til jubelåret; siden skal den vende tilbake til fyrsten. Men hans arv skal være hans sønners, for dem.
Men gir han en gave fra sin arv til en av sine tjenere, skal den tilhøre ham til frigjøringsåret; da skal den gå tilbake til fyrsten. Bare hans arv skal tilfalle sønnene; den skal være deres.
Og hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal den være hans inntil frigivelsesåret; da skal den vende tilbake til fyrsten. Bare hans egen arv skal bli sønnenes; den skal tilfalle dem.
Men hvis han gir en del av sin arv som en gave til en av sine tjenere, skal den tilhøre tjeneren til frigivelsesåret kommer. Da skal den gå tilbake til fyrsten. Hans arv skal tilhøre hans sønner, det skal være deres eiendom.
Men hvis han gir noe av arven sin til en av tjenerne sine, skal den tilhøre ham til frihetsåret, men deretter skal den vende tilbake til fyrsten. Hans arv skal være hans sønners, slik at den kan tilhøre dem.
Men hvis han gir en av sine tjenere en gave av sin arv, skal det tilhøre ham til frihetsåret, og så komme tilbake til fyrsten. Derfor skal det være sønnene hans som arver.
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal det være hans frem til frihetsåret; etter det skal det returnere til høvdingen; men hans arv skal tilhøre hans sønner.
Men hvis han gir en del av sin arv til en av sine tjenere, skal den bli hans til frigivelsesåret, men deretter skal den gå tilbake til fyrsten. Det er bare hans egen arv som skal tilhøre hans sønner.
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal den tilhøre tjenestemannen til frihetsåret. Etterpå skal den vende tilbake til fyrsten, men hans arv skal tilhøre hans sønner som deres eiendom.
If he gives a gift of part of his inheritance to one of his servants, it will only belong to the servant until the year of release. After that, it will revert to the prince. His inheritance is for his sons alone; it belongs to them.
Men om han gir en gave fra sin arv til en av sine tjenere, skal den tilhøre ham inntil frihetsåret; deretter skal den tilbakeføres til fyrsten, men arven hans skal forbli hos hans sønner.
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal den tilhøre tjenestemannen til frihetsåret. Etterpå skal den vende tilbake til fyrsten, men hans arv skal tilhøre hans sønner som deres eiendom.
Men dersom fyrsten gir en del av sin arv som en gave til en av sine tjenere, skal det tilhøre ham til frigivelsesåret, og så skal det gå tilbake til fyrsten. Hans arv skal tilhøre hans sønner og skal være deres besittelse.
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal den tilhøre ham fram til frigivelsesåret, og etter det skal den gå tilbake til fyrsten. Bare hans sønners arv skal bli værende hos dem.
Men naar han giver en af sine Tjenere en Gave af sin Arv, da skal det høre ham til indtil Frihedens Aar, og da komme til Fyrsten igjen; thi hans Arv (er) hans Børns, dem skal det høre til.
But if he give a gift of his inheritance to one of his servants, then it shall be his to the year of liberty; after it shall return to the prince: but his inheritance shall be his sons' for them.
Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal det være hans inntil frigivelsesåret; etter det skal det vende tilbake til fyrsten. Men hans arv skal være for hans sønner til dem.
But if he gives a gift of his inheritance to one of his servants, then it shall belong to him until the year of liberty; after that it shall return to the prince: but his inheritance shall belong to his sons for them.
But if he give a gift of his inheritance to one of his servants, then it shall be his to the year of liberty; after it shall return to the prince: but his inheritance shall be his sons' for them.
Når han gir en gave fra sin arv til en av sine tjenere, skal den være hans inntil frigivelsesåret og deretter returnere til fyrsten. Bare arven til hans sønner skal være deres.
Men dersom han gir en del av sin arv som gave til en av sine tjenere, skal det tilhøre ham til frihetsåret; da skal det gå tilbake til fyrsten. Men hans arv skal forbli for hans sønner.
Hvis han gir en del av sin arv til en av sine tjenere, vil det være hans til frihetsåret, og deretter vil det gå tilbake til høvdingen; for det er hans sønners arv, og skal være deres.
But if he give{H5414} of his inheritance{H5159} a gift{H4979} to one{H259} of his servants,{H5650} it shall be his to the year{H8141} of liberty;{H1865} then it shall return{H7725} to the prince;{H5387} but as for his inheritance,{H5159} it shall be for his sons.{H1121}
But if he give{H5414}{(H8799)} a gift{H4979} of his inheritance{H5159} to one{H259} of his servants{H5650}, then it shall be his to the year{H8141} of liberty{H1865}; after it shall return{H7725}{(H8804)} to the prince{H5387}: but his inheritance{H5159} shall be his sons{H1121}' for them.
But yf he wil geue one of his seruauntes some of his heretage, it shall be his to the fre yeare, and the to returne agayne vnto ye prynce: for his heretage shalbe his sonnes only.
But if hee giue a gift of his inheritance to one of his seruantes, then it shall bee his to the yere of libertie: after, it shal returne to ye prince, but his inheritance shall remaine to his sonnes for them.
But if he geue a gift of his inheritaunce to one of his seruauntes, then it shalbe his to the yere of libertie, and then returne to the prince: but the inheritaunce thereof is his sonnes and shalbe theirs.
But if he give a gift of his inheritance to one of his servants, then it shall be his to the year of liberty; after it shall return to the prince: but his inheritance shall be his sons' for them.
And when he giveth a gift out of his inheritance to one of his servants, then it hath been to him till the year of freedom, and it hath turned back to the prince, only the inheritance of his sons is theirs.
But if he give of his inheritance a gift to one of his servants, it shall be his to the year of liberty; then it shall return to the prince; but as for his inheritance, it shall be for his sons.
But if he give of his inheritance a gift to one of his servants, it shall be his to the year of liberty; then it shall return to the prince; but as for his inheritance, it shall be for his sons.
And if he gives a part of his heritage to one of his servants, it will be his till the year of making free, and then it will go back to the ruler; for it is his sons' heritage, and is to be theirs.
But if he give of his inheritance a gift to one of his servants, it shall be his to the year of liberty; then it shall return to the prince; but as for his inheritance, it shall be for his sons.
But if he gives a gift from his inheritance to one of his servants, it will be his until the year of liberty; then it will revert to the prince. His inheritance will only remain with his sons.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Så sier Herren Gud: Hvis fyrsten gir en gave til noen av sine sønner, er det hans arv, det skal tilhøre sønnene; det er deres eiendom ved arv.
18 Fyrsten skal ikke ta av folkets arv for å fordrive dem fra deres eiendom; han skal gi arv til sine sønner fra sin egen eiendom, slik at mitt folk ikke blir spredd, hver mann fra sin eiendom.
40 Han skal være hos deg som en leid tjener og en innflytter. Han skal tjene hos deg til jubelåret.
41 Da skal han gå fri fra deg, han og hans barn med ham, og vende tilbake til sin familie og til sin forfedres eiendom.
48 så kan han innløses etter at han er solgt. En av hans brødre kan innløse ham;
49 eller hans onkel eller onkelens sønn kan innløse ham, eller noen som er hans nærmeste slektning i hans familie, kan innløse ham; eller hvis han blir rik, kan han innløse seg selv.
50 Han skal regne med ham som kjøpte ham, fra året han solgte seg til ham, til jubelåret; prisen for hans salg skal være etter antallet år; i forhold til tiden som en leid tjener skal han være med ham.
51 Hvis det er mange år igjen, skal han betale for sin innløsning etter dem, av pengene han ble kjøpt for.
52 Hvis det bare er noen få år igjen til jubelåret, da skal han regne med ham, og i henhold til sine år av tjeneste skal han betale for sin innløsning.
53 Han skal være hos ham som en leid tjener år for år; du skal ikke herske over ham i strenge vilkår i din nærvær.
54 "Hvis han ikke er innløst på denne måten, skal han gå fri i jubelåret, han og hans barn med ham.
9 Hvis han ikke har noen datter, skal du gi arven til hans brødre.
10 Hvis han ikke har noen brødre, skal du gi arven til hans fars brødre.
11 Hvis hans far ikke har noen brødre, skal du gi arven til den nærmeste slektningen i hans familie, og han skal overta den. Dette skal være en lov for Israels barn, som Herren befalte Moses.
27 da skal han regne årene fra salget og gi overskuddet til mannen han solgte det til; og han skal vende tilbake til sin eiendom.
28 Men hvis han ikke kan innløse det, skal det han har solgt forbli i kjøperens besittelse til jubelåret, og i jubelåret skal det frigjøres, og han skal vende tilbake til sin eiendom.
4 Når jubileumsåret for Israels barn kommer, blir arven deres lagt til arven til stammens de tilhører, og slik blir arven deres tatt fra arven til vår stamme.
23 skal presten beregne verdien av din vurdering frem til jubileumsåret; og han skal gi din vurdering den dagen, som en hellig ting for Herren.
24 I jubileumsåret skal marken tilbakeføres til den han kjøpte den av, til den som eiendomsretten til landet tilhører.
13 "I dette jubelåret skal hver av dere vende tilbake til sin eiendom.
14 Ved slutten av sju år skal dere la hver mann sin bror som er hebraisk, som er solgt til deg, og som har tjent deg seks år, gå fri fra deg: men deres fedre lyttet ikke til meg, hverken bøyde de sitt øre.
33 Hvis nogen av levittene innløser sitt hus, skal huset som ble solgt og byen de eier, frigjøres i jubelåret; for husene i byene til levittene er deres eiendom blant Israels barn.
10 Dere skal gjøre det 50. året hellig og kunngjøre frihet i landet for alle innbyggerne. Det skal være et jubelår for dere; hver av dere skal vende tilbake til sin eiendom, og hver av dere skal vende tilbake til sin familie.
2 Når du kjøper en hebraisk tjener, skal han tjene i seks år, men i det sjuende året skal han gå fri uten å betale noe.
17 Hvis han innvier sin mark fra jubileumsåret, skal det stå etter din vurdering.
18 Hvis han innvier sin mark etter jubileumsåret, skal presten beregne pengene etter de gjenværende årene til jubileumsåret; og det skal gjøres fratrekk fra din vurdering.
46 Dere kan gi dem som arv til deres barn etter dere, til varig eiendom. Men over deres brødre, Israels barn, skal dere ikke herske i strenge vilkår, den ene over den andre.
8 De skal ha lik del i maten, i tillegg til det han får fra salg av sin arv.
7 [Det som tilhører] fyrsten [skal være] på den ene siden og den andre siden av det hellige tilbudet og byens eiendom, foran det hellige tilbudet og foran byens eiendom, mot vestgrensen vestover og mot østgrensen østover; lengden tilsvarer en av delene, fra vestgrensen til østgrensen.
8 I landet skal det være en eiendom for ham i Israel: og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; men de skal gi landet til Israels hus etter deres stammer.
12 Hvis din bror, en hebraisk mann eller en hebraisk kvinne, blir solgt til deg og tjener deg i seks år, skal du i det syvende året la ham gå fri.
54 «Til de mange skal du gi stor arv, og til de få skal du gi liten arv: til hver i forhold til tallet på deres slekt skal arven gis.»
30 Hvis det ikke blir innløst innen et fullt år, skal huset i byen med mur bli permanent for den som kjøpte det, for hans generasjoner. Det skal ikke frigjøres i jubelåret.
23 Det skal skje at i den stammen hvor den fremmede bor, der skal dere gi ham hans arv, sier Herren Yahweh.
21 Men marken, når den går ut i jubileumsåret, skal være hellig for Herren, som en innviet mark; den skal tilhøre prestene.
16 Alle folkene i landet skal gi denne offergaven til fyrsten i Israel.
17 Det skal være fyrstens del å gi brennofferne, matofferne og drikkeofferne, i høytidene, på nymånedagene og på sabbatene, i alle de fastsatte høytidene til Israels hus: han skal forberede syndofferet, matofferet, brennofferet og fredsofferne for å gjøre soning for Israels hus.
14 Dere skal arve det, en likt som en annen; for jeg sverget å gi det til deres fedre: og dette landet skal bli deres arv.
2 De skal ikke ha arv blant sine brødre; Herren er deres arv, som han har sagt til dem.
54 Dere skal fordele landet ved lodd etter familiene deres; den store skal dere gi stor arvedel, og den lille skal dere gi liten arvedel: der hvor loddet faller for noen, det skal være hans; etter stammenes fedre skal dere arve.
4 Hvis hans herre gir ham en kone og hun føder ham sønner eller døtre, skal kona og barna tilhøre hans herre, og han skal gå ut alene.
9 at hver mann skulle la sin tjenestegutt, og hver mann sin tjenestepike, som er en hebraisk eller hebraiskinne, gå fri; at ingen skulle gjøre dem til treller, nemlig en judeer sin bror.
2 En tjener som oppfører seg klokt vil herske over en sønn som fører skam, og han skal ha del i arven blant brødrene.
1 Ved slutten av hvert syvende år skal du gi etterlattelse.
2 Slik skal etterlattelsen være: Enhver kreditor skal gi slipp på det han har lånt til sin neste; han skal ikke kreve det av sin neste og sin bror, for HERRENs etterlattelse er blitt kunngjort.
9 Enhver gave av alle de hellige tingene til Israels barn, som de bringer til presten, skal være hans.
10 Hver manns hellige ting skal være hans: hva den enn er, hva en mann gir presten, det skal være hans."
28 De skal ha en arv: Jeg er deres arv; og du skal ikke gi dem noen eiendom i Israel; jeg er deres eiendom.
22 Videre fra levittenes eiendom og byens eiendom, som er midt i det som er fyrstens, mellom grensen til Juda og grensen til Benjamin, skal det være for fyrsten.
14 Du skal gi ham rikelig fra din flokk, fra din treskeplass og fra din vinpresse; som HERREN din Gud har velsignet deg, skal du gi til ham.