1 Mosebok 25:22
Barna stred inni henne. Hun sa: "Om det er slik, hvorfor lever jeg?" Og hun gikk for å spørre Herren.
Barna stred inni henne. Hun sa: "Om det er slik, hvorfor lever jeg?" Og hun gikk for å spørre Herren.
Barna kjempet med hverandre i hennes liv, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor er det da slik med meg? Og hun gikk for å spørre Herren.
Barna støtte mot hverandre i hennes liv. Hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette meg? Og hun gikk for å spørre Herren.
Men barna støtte hverandre i hennes morsliv. Da sa hun: «Hvis det er slik, hvorfor er jeg til?» Og hun gikk for å spørre Herren.
Barna sparket i henne, og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor skjer dette med meg?" Så gikk hun for å spørre Herren.
Barna stred mot hverandre i hennes liv, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette med meg? Og hun gikk for å spørre Herren.
Barna stred inni henne, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette med meg? Så gikk hun for å spørre Herren.
Barna kjempet inni henne; og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor går jeg gjennom dette?" Hun spurte Herren.
Men barna slet i hennes liv, og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor er jeg da i live?" Og hun gikk for å spørre Herren.
Og barna kjempet inne i henne, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette meg? Hun gikk for å spørre Herren.
The children inside her struggled with each other, and she said, 'If it is like this, why is this happening to me?' So she went to inquire of the LORD.
Mens barna stridte inni henne, sa hun: «Hvis dette er slik, hvorfor skjer det med meg?» Og hun gikk for å spørre Herren.
Og barna kjempet inne i henne, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette meg? Hun gikk for å spørre Herren.
Barna i hennes mage begynte å støte mot hverandre, og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor er jeg til?" Så hun gikk for å spørre Herren.
22 Barna kjempet inni henne, og hun sa: "Hvis det skal være slik, hvorfor skjer dette med meg?" Så gikk hun for å spørre HERREN.
Og Børnene stødtes tilhobe i hende, og hun sagde: Dersom det er saaledes, hvorfor (fornemmer) jeg dette? og hun gik at adspørge Herren.
And the children struggled tother within her; and she said, If it be so, why am I thus? And she went to inquire of the LORD.
Barna kjempet inne i henne, og hun sa: "Hvis det skal være slik, hvorfor skjer dette meg?" Og hun spurte Herren.
And the children struggled together within her; and she said, If it is so, why am I this way? So she went to inquire of the LORD.
And the children struggled together within her; and she said, If it be so, why am I thus? And she went to enquire of the LORD.
Barna kjempet inni henne, og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor skjer dette meg?" Så gikk hun for å spørre Herren.
Barna kjempet i hennes liv. Hun sa: «Hvis det er slik, hvorfor skjer dette meg?» Hun gikk for å spørre Herren.
Barna kjempet sammen i hennes liv, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor er jeg da slik? Så gikk hun for å spørre Herren.
And the children{H1121} struggled together{H7533} within her;{H7130} and she said,{H559} If it be so, wherefore do I live?{H2088} And she went{H3212} to inquire{H1875} of Jehovah.{H3068}
And the children{H1121} struggled together{H7533}{(H8704)} within her{H7130}; and she said{H559}{(H8799)}, If it be so, why am I thus{H2088}? And she went{H3212}{(H8799)} to enquire{H1875}{(H8800)} of the LORD{H3068}.
and ye childern stroue together withi her, the she sayde: yf it shulde goo so to passe what helpeth it yt I am with childe? And she went and axed ye LORde.
And the children stroue totogether in her wombe. Then sayde she: Yf it shulde go so with me, why am I then wt childe? And she wente for to axe the LORDE.
But the children stroue together within her: therefore shee sayde, Seeing it is so, why am I thus? wherefore she went to aske the Lord.
And the childre stroue together within her wombe: therfore she said, if it be so, why am I thus? wherefore she went to aske the Lorde.
And the children struggled together within her; and she said, If [it be] so, why [am] I thus? And she went to enquire of the LORD.
and the children struggle together within her, and she saith, `If `it is' right -- why `am' I thus?' and she goeth to seek Jehovah.
And the children struggled together within her. And she said, If it be so, wherefore do I live? And she went to inquire of Jehovah.
And the children struggled together within her; and she said, If it be so, wherefore do I live? And she went to inquire of Jehovah.
And the children were fighting together inside her, and she said, If it is to be so, why am I like this? So she went to put her question to the Lord.
The children struggled together within her. She said, "If it be so, why do I live?" She went to inquire of Yahweh.
But the children struggled inside her, and she said,“Why is this happening to me?” So she asked the LORD,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Herren sa til henne: To folk er i ditt liv; to folk skal skilles fra ditt liv. Det ene folket skal være sterkere enn det andre. Den eldre skal tjene den yngre.
24 Da tiden var inne for henne å føde, se, var det tvillinger i hennes liv.
21 Isak ba Herren for sin kone, for hun var barnløs. Herren svarte hans bønn, og Rebekka, hans kone, ble gravid.
27 Det skjedde i tiden da hun skulle føde, at se, det var tvillinger i hennes liv.
1 Da Rakel så at hun ikke fødte Jakob noen barn, ble Rakel misunnelig på søsteren sin. Hun sa til Jakob: "Gi meg barn, ellers dør jeg."
2 Jakobs sinne blusset opp mot Rakel, og han sa: "Er jeg i Guds sted som har holdt livets frukt tilbake fra deg?"
3 Hun sa: "Se, min tjenestepike Bilha. Gå inn til henne, så hun kan føde barn på mine knær, og på den måten kan jeg få barn gjennom henne."
10 Ikke bare det, men også Rebekka ble gravid ved én, vår far Isak.
35 De var til stor sorg for Isak og Rebekka.
2 Sarai sa til Abram: "Se nå, Herren har hindret meg fra å få barn. Gå derfor inn til min tjenestepike. Kanskje jeg kan få barn gjennom henne." Abram hørte på Sarais råd.
27 For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg min bønn som jeg ba om.
31 Herren så at Lea var forsmådd, og han åpnet hennes morsliv, men Rachel var barnløs.
32 Lea ble gravid og fødte en sønn. Hun kalte ham Ruben og sa: "Herren har sett min lidelse. Nå vil min mann elske meg."
12 ble det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste.
46 Rebekka sa til Isak: «Jeg er trett av mitt liv på grunn av Hetts døtre. Hvis Jakob tar en av Hetts døtre til kone, en slik som disse, blant landets døtre, hva er da mitt liv verdt?»
22 Gud husket Rakel, og Gud hørte på henne og åpnet livmoren hennes.
23 Hun ble gravid, fødte en sønn og sa: "Gud har tatt bort min vanære."
51 Se, Rebekka er foran deg, ta henne og gå, og la henne bli din herres sønns kone, slik Herren har sagt.»
13 Herren sa til Abraham: "Hvorfor lo Sara og sa: 'Skal jeg virkelig føde et barn når jeg er gammel?'"
7 Hun sa: "Hvem ville vel ha sagt til Abraham at Sara skulle amme barn? For jeg har født ham en sønn i hans alderdom."
26 Deretter kom broren ut, og hans hånd holdt Esau i hælen. Han ble kalt Jakob. Isak var seksti år gammel da hun fødte dem.
19 Dette er historien om Isaks slekter, Abrahams sønn. Abraham ble far til Isak.
34 Hun ble gravid igjen og fødte en sønn. Hun sa: "Nå, denne gangen vil min mann bli knyttet til meg, for jeg har født ham tre sønner." Derfor ble han kalt Levi.
57 De sa: «La oss kalle på den unge kvinnen og spørre henne.»
27 For det er skrevet: "Gled deg, du ufruktbare som ikke føder. Bryt ut og rop, du som ikke har fødselssmerter. For flere er barnene til den forlatte enn til henne som har en mann."
12 Gud sa til Abraham: "La det ikke være tungt for deg på grunn av gutten og slavekvinnen. I alt Sara sier til deg, skal du lytte til henne. For i Isak skal din ætt kalles."
17 Det skjedde mens hun hadde hard fødsel, at jordmoren sa til henne: "Frykt ikke, for nå har du enda en sønn."
3 I mors liv grep han sin bror i hælen, og som voksen kjempet han med Gud.
13 Hun kalte Herrens navn som hadde talt til henne, "Du er en Gud som ser," for hun sa: "Har jeg virkelig blitt i live etter å ha sett ham?"
15 Det hendte, før han hadde talt ferdig, at se, Rebekka kom ut, født av Betuel, sønn av Milka, Naharos kone, Abrahams bror, med en krukke på skulderen.
45 Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, kom Rebekka fram med sin krukke på skulderen. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: 'Vennligst la meg få drikke.'
17 Gud hørte på Lea, og hun ble gravid og fødte Jakob en femte sønn.
2 Sara ble gravid og fødte Abraham en sønn i hans alderdom, på den tiden Gud hadde sagt til ham.
14 Rakel og Lea svarte ham: "Har vi enda noen del eller arv i vår fars hus?
34 Abraham ble far til Isak. Isaks sønner: Esau og Israel.