1 Mosebok 43:23
Han sa: "Fred være med dere. Vær ikke redde. Deres Gud og deres fars Gud har gitt dere skatt i sekkene deres. Jeg har mottatt pengene deres." Han førte Simeon ut til dem.
Han sa: "Fred være med dere. Vær ikke redde. Deres Gud og deres fars Gud har gitt dere skatt i sekkene deres. Jeg har mottatt pengene deres." Han førte Simeon ut til dem.
Han sa: Fred være med dere, vær ikke redde. Deres Gud og deres fars Gud har gitt dere en skatt i sekkene; pengene deres har jeg fått. Så førte han Simeon ut til dem.
Han sa: Fred være med dere! Vær ikke redde. Deres Gud og deres fars Gud har gitt dere en skatt i sekkene deres; pengene deres kom til meg. Så førte han Simeon ut til dem.
Han svarte: Fred være med dere, vær ikke redde! Deres Gud og deres fars Gud har gitt dere en skatt i sekkene. Pengene deres kom til meg. Så førte han Simeon ut til dem.
Han svarte: 'Fred være med dere, vær ikke redde. Deres Gud, deres fars Gud, har gitt dere en skatt i sekkene deres. Pengene deres har jeg mottatt.' Så førte han Simon ut til dem.
Og han sa: Fred være med dere, frykt ikke. Gud, deres Gud og deres fars Gud har gitt dere en skatt i sekkene deres; jeg mottok deres penger. Og han førte Simeon ut til dem.
Han sa: "Fred være med dere, frykt ikke: deres Gud, og farens Gud, har gitt dere en gave i sekkene deres; jeg hadde pengene deres."
Mannen førte dem inn i Josefs hus, ga dem vann så de kunne vaske føttene, og ga eslene deres fôr.
Han sa: Fred være med dere, ikke vær redde. Det var deres Gud og deres fars Gud som ga dere en skatt i sekkene deres. Jeg har allerede mottatt pengene deres. Så hentet han ut Simeon til dem.
Han sa: Fred være med dere, frykt ikke; deres Gud og deres fars Gud har gitt dere skatt i sekkene. Jeg hadde deres penger. Så brakte han Simeon ut til dem.
Husforvalteren sa: 'Fred være med dere, frykt ikke; deres Gud, og deres fars Gud, har gitt dere rikdom i sekkene deres. Jeg tok hånd om deres penger.' Deretter førte han Simeon ut til dem.
Han sa: Fred være med dere, frykt ikke; deres Gud og deres fars Gud har gitt dere skatt i sekkene. Jeg hadde deres penger. Så brakte han Simeon ut til dem.
Han svarte: «Vær i fred, frykt ikke. Deres Gud og deres fars Gud har gitt dere en skatt i sekkene deres. Jeg fikk pengene deres.» Og han førte Simeon ut til dem.
He said, "Peace be with you. Do not be afraid. Your God and the God of your father has given you treasure in your sacks. I received your silver." Then he brought Simeon out to them.
«Fred være med dere; vær ikke redde,» sa husholdersken. «Deres Gud og deres fars Gud må ha gitt dere en skatt i sekkene deres. Jeg fikk deres sølv.» Og han førte Simon ut til dem.
Og Manden førte Mændene i Josephs Huus og gav dem Vand, og de toede deres Fødder; og han gav deres Asener Foder.
And he said, Peace be to you, fear not: your God, and the God of your father, hath given you treasure in your sacks: I had your money. And he brought Simeon out unto them.
Han sa: Fred være med dere, frykt ikke. Deres Gud og deres fars Gud har gitt dere en skatt i deres sekker. Jeg hadde pengene deres. Og han førte Simeon ut til dem.
And he said, Peace be to you, do not be afraid: your God and the God of your father has given you treasure in your sacks: I received your money. And he brought Simeon out to them.
And he said, Peace be to you, fear not: your God, and the God of your father, hath given you treasure in your sacks: I had your money. And he brought Simeon out unto them.
Han sa: «Fred være med dere, frykt ikke! Deres Gud og deres fars Gud har gitt dere en skjult skatt i sekkene deres. Pengene deres kom til meg.» Og han førte Simeon ut til dem.
Han sa: Fred være med dere, vær ikke redde. Deres Gud og deres fars Gud har gitt dere en skatt i deres sekker; jeg fikk pengene deres. Og han hentet Simeon ut til dem.
Tjeneren førte dem inn i Josefs hus, ga dem vann til å vaske føttene sine, og ga mat til deres esler.
And he sayde: be of good chere feare not: Youre God and the God of youre fathers hath put you that treasure in youre sackes for I had youre money. And he brought Simeon out to them
He sayde: Be content, feare you not, youre God euen ye God of youre fathers hath geue you yt treasure in youre sackes, I had youre money. And he brought forth Simeon vnto them,
And he said, Peace be vnto you, feare not: your God and the God of your father hath giuen you that treasure in your sackes, I had your money: and he brought forth Simeon to them.
And he sayd: peace be vnto you, feare not: your God, and the God of your father, hath geuen you that treasure in your sackes: I had your money. And he brought Simeon out to them.
And he said, Peace [be] to you, fear not: your God, and the God of your father, hath given you treasure in your sacks: I had your money. And he brought Simeon out unto them.
And he saith, `Peace to you, fear not: your God and the God of your father hath given to you hidden treasure in your bags, your money came unto me;' and he bringeth out Simeon unto them.
And he said, Peace be to you, fear not: your God, and the God of your father, hath given you treasure in your sacks: I had your money. And he brought Simeon out unto them.
And he said, Peace be to you, fear not: your God, and the God of your father, hath given you treasure in your sacks: I had your money. And he brought Simeon out unto them.
And the servant took them into Joseph's house, and gave them water for washing their feet; and he gave their asses food.
He said, "Peace be to you. Don't be afraid. Your God, and the God of your father, has given you treasure in your sacks. I received your money." He brought Simeon out to them.
“Everything is fine,” the man in charge of Joseph’s household told them.“Don’t be afraid. Your God and the God of your father has given you treasure in your sacks. I had your money.” Then he brought Simeon out to them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Mannen gjorde som Josef hadde befalt, og førte mennene til Josefs hus.
18Mennene var redde, for de ble ført til Josefs hus. De sa: "Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gangen, at vi blir ført inn, så han kan finne på noe mot oss, angripe oss, og gjøre oss til slaver, sammen med eslene våre."
19De nærmet seg forvalteren i Josefs hus og talte til ham ved inngangen til huset,
20og sa: "Herre, vi kom virkelig ned første gangen for å kjøpe mat.
21Da vi kom til herberget og åpnet sekkene våre, fant vi hver manns penger i sekkens åpning, våre penger i full vekt. Vi har tatt dem med tilbake i hånden vår.
22Vi har også tatt med oss andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene våre i sekkene."
27Da en av dem åpnet sekken sin for å gi eslet sitt fôr på herberget, fant han pengene sine, for de lå i munnen av sekken hans.
28Han sa til brødrene sine: "Pengene mine er gitt tilbake! Se, de er i sekken min." Da ble de redde og skjelvende sa de til hverandre: "Hva er dette Gud har gjort mot oss?"
29De kom til Jakob, faren sin, i Kanaans land og fortalte ham alt som hadde hendt dem, og sa,
33Mannen, landets herre, sa til oss: 'Slik vil jeg vite at dere er ærlige menn. La en av brødrene bli igjen hos meg, ta med korn for hungersnøden i deres hjem og dra av sted.
34Ta den yngste broren deres med til meg, så jeg kan vite at dere ikke er spioner, men ærlige menn. Da vil jeg gi broren deres tilbake til dere, og dere kan handle i landet.'"
35Da de tømte sekkene sine, se, var hvert manns pengepose i sekken hans. Da de og faren så pengesposene, ble de redde.
36Jakob, faren deres, sa til dem: "Dere har gjort meg barnløs! Josef er ikke mer, Simeon er ikke mer, og nå vil dere ta Benjamin. Alle disse tingene er mot meg."
24Han vendte seg bort fra dem og gråt. Så vendte han tilbake til dem, snakket med dem, og tok Simeon fra dem og bandt ham foran øynene deres.
25Josef ga ordre om å fylle sekkene deres med korn, gi pengene deres tilbake i hver manns sekk, og gi dem proviant for reisen. Så ble det gjort med dem.
7De sa til ham: "Hvorfor taler min herre slike ord? Det er langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!
8Se, de pengene vi fant i sekkene våre, har vi tatt med tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan kan vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
24Mannen førte mennene inn i Josefs hus, ga dem vann, og de vasket føttene. Han ga fôr til eslene deres.
12Ta også med dere dobbelt så mye penger, sammen med de pengene som ble lagt tilbake i sekkene deres. Kanskje det var en feil.
13Ta også med dere broren deres, og reis ned til mannen igjen.
14Måtte Gud Den Allmektige gi dere nåde for mannen, så han kan gi dere tilbake deres andre bror og Benjamin. Hvis jeg blir fratatt mine barn, så må det bli slik."
15Mennene tok med gaven, den doble mengden penger, og Benjamin, og de reiste ned til Egypt og stilte seg framfor Josef.
1Han befalte forvalteren i huset sitt og sa: "Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i munningen på sekkene deres.
2Sett mitt beger, sølvbegeret, i munningen på den yngstes sekk, sammen med kornpengene hans." Han gjorde som Josef hadde sagt.
21Frykt derfor ikke. Jeg vil sørge for dere og deres små." Så trøstet han dem og talte vennlig til dem.
4Josef sa til brødrene: "Kom nærmere meg, vær så snill." De kom nærmere. Han sa: "Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.
5Men nå, ikke vær bedrøvet eller sinte på dere selv fordi dere solgte meg hit, for Gud har sendt meg foran dere for å berge liv.
19Josef sa til dem: "Vær ikke redde, for er jeg i Guds sted?
7De svarte: "Mannen spurte inngående om oss selv og om våre slektninger, og spurte: 'Lever faren deres ennå? Har dere en annen bror?' Vi svarte bare på spørsmålene hans. Hvordan kunne vi vite at han ville si: 'Bring broren deres hit ned?'"
17Han sa: "Det være langt fra meg å gjøre slikt. Mannen som begeret er funnet hos, skal være min trell, men dere andre kan dra opp i fred til deres far."
29Han løftet blikket og så sin bror Benjamin, sin mors sønn, og sa: "Er dette deres yngste bror, som dere talte til meg om?" Han sa: "Gud være dere nådig, min sønn."
23Til sin far sendte han dette: ti esler lastet med det beste Egypt kunne tilby, og ti eselhopper lastet med korn og brød og forsyninger til faren på veien.
20Ta deres yngste bror med til meg, så deres ord kan bekreftes, og dere ikke dør." Så gjorde de.
23Du sa til dine tjenere: 'Hvis ikke deres yngste bror kommer ned med dere, skal dere ikke se mitt ansikt mer.'
27Han spurte dem hvordan de hadde det, og sa: "Er deres far, den gamle mannen som dere talte om, i god behold? Lever han ennå?"
9Josef sa til sin far: "Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her." Han sa: "Vennligst bring dem til meg, så jeg kan velsigne dem."