1 Mosebok 44:18
Da trådte Juda fram mot ham og sa: "Å, min herre, la din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener; for du er som farao.
Da trådte Juda fram mot ham og sa: "Å, min herre, la din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener; for du er som farao.
Da gikk Juda nærmere ham og sa: Å, min herre, la din tjener, jeg ber deg, få tale et ord i min herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som Farao.
Da trådte Juda fram og sa: Hør, min herre! La din tjener få tale et ord i min herres øre, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som farao.
Da trådte Juda fram og sa: «Hør meg, herre! La din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke vreden din blusse opp mot din tjener, for du er som farao.
Da nærmet Juda seg ham og sa: «Min herre, vær så snill, la din tjener få tale ett ord til min herre. La ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som Farao selv.
Da gikk Juda nærmere ham og sa: Å, min herre, la din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener: for du er som farao.
Da kom Juda nær til ham og sa: Å min herre, tillat meg å si et ord i min herres ører, la ikke sinnet ditt brenne mot meg, for du er som farao.
Da gikk Juda nær ham og sa: Hør meg, min herre. La din tjener få lov til å tale et ord til min herres ører, og la ikke din vrede flamme opp mot din tjener, for du er som farao.
Da nærmet Juda seg ham og sa: 'Vær så snill, herre, gi din tjener lov til å tale et ord i herrens øre, og la ikke vreden din brenne mot din tjener, for du er som farao.'
Da nærmet Juda seg ham og sa: Å, min herre, la din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som farao.
Da kom Juda nær og sa: 'Å, min herre, la din tjener få lov til å få et ord i din herres øre, og la ikke din vrede brenne mot meg, for du er som Farao.'
Da nærmet Juda seg ham og sa: Å, min herre, la din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som farao.
Da trådte Juda frem og sa: Akk, min herre, la din tjener tale et ord i min herres hørsel, og la ikke din vrede flamme opp mot din tjener, for du er som farao selv.
Then Judah stepped forward and said, "Please, my lord, let your servant speak a word in my lord's hearing, and do not be angry with your servant, for you are like Pharaoh."
Da trådte Juda nær til ham og sa: Min herre, jeg ber deg, la din tjener få tale et ord i min herres ører, og bli ikke vred på din tjener, for du er som farao.
Da gik Juda frem til ham og sagde: (Hør) mig, min Herre, Kjære, lad din Tjener tale et Ord for min Herres Øren, og lad din Vrede ikke forhaste sig paa din Tjener; thi du er ligesom Pharao.
Then Judah came near unto him, and said, Oh my lord, let thy servant, I pray thee, speak a word in my lord's ears, and let not thine anr burn against thy servant: for thou art even as Pharaoh.
Da trådte Juda nærmere og sa: Å, min herre, la meg tale et ord i din herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som farao.
Then Judah came near to him, and said, Oh my lord, let your servant, I pray you, speak a word in my lord's ears, and let not your anger burn against your servant: for you are even as Pharaoh.
Then Judah came near unto him, and said, Oh my lord, let thy servant, I pray thee, speak a word in my lord's ears, and let not thine anger burn against thy servant: for thou art even as Pharaoh.
Juda nærmet seg ham og sa: 'Min herre, la din tjener få si noen ord til min herre, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som farao.
Så trådte Juda frem og sa: Å, min herre, la din tjener få tale et ord til min herre, og la ikke din vrede være tent mot din tjener; for du er som farao.
Så nærmet Juda seg ham og sa: Hør på en tjeners ord, min herre, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som Farao for oss.
Then Iuda went vnto him and sayde: oh my LORde let thy servaunte speake a worde in my LORdes audyence and be not wrooth with thi servaunte: for thou art euen as Pharao.
The stepte Iuda vnto him, and sayde: My lorde, let thy seruaunt speake one worde in thine eares my lorde, be not displesed at yi seruaunt also, for thou art eue as Pharao.
Then Iudah drewe neere vnto him, and sayde, O my Lord, let thy seruant nowe speake a worde in my lordes eares, and let not thy wrath be kindled against thy seruant: for thou art euen as Pharaoh.
Then Iuda went vnto him, and said: Oh my lorde, let thy seruaunt I pray thee speake a worde in my lordes eares, and be not inflamed with wrath agaynst thy seruaunt, for thou art euen as Pharao.
¶ Then Judah came near unto him, and said, Oh my lord, let thy servant, I pray thee, speak a word in my lord's ears, and let not thine anger burn against thy servant: for thou [art] even as Pharaoh.
And Judah cometh nigh unto him, and saith, `O, my lord, let thy servant speak, I pray thee, a word in the ears of my lord, and let not thine anger burn against thy servant -- for thou art as Pharaoh.
Then Judah came near unto him, and said, Oh, my lord, let thy servant, I pray thee, speak a word in my lord's ears, and let not thine anger burn against thy servant; for thou art even as Pharaoh.
Then Judah came near unto him, and said, Oh, my lord, let thy servant, I pray thee, speak a word in my lord's ears, and let not thine anger burn against thy servant; for thou art even as Pharaoh.
Then Judah came near him, and said, Let your servant say a word in my lord's ears, and let not your wrath be burning against your servant: for you are in the place of Pharaoh to us.
Then Judah came near to him, and said, "Oh, my lord, please let your servant speak a word in my lord's ears, and don't let your anger burn against your servant; for you are even as Pharaoh.
Then Judah approached him and said,“My lord, please allow your servant to speak a word with you. Please do not get angry with your servant, for you are just like Pharaoh.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Juda og hans brødre kom til Josefs hus mens han ennå var der. De falt til jorden foran ham.
15Josef sa til dem: "Hva er dette dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg kan tyde tegn?"
16Juda sa: "Hva skal vi si til min herre? Hva kan vi tale? Hvordan kan vi rettferdiggjøre oss? Gud har funnet ut dine tjeneres misgjerning. Se, vi er min herres treller, både vi og han som begeret er funnet hos."
17Han sa: "Det være langt fra meg å gjøre slikt. Mannen som begeret er funnet hos, skal være min trell, men dere andre kan dra opp i fred til deres far."
19Min herre spurte sine tjenere og sa: 'Har dere en far eller en bror?'
20Vi sa til min herre: 'Vi har en gammel far, og et barn av hans alderdom, en liten en; og hans bror er død, og han alene er igjen av sin mor, og hans far elsker ham.'
21Du sa til dine tjenere: 'Bring ham ned til meg, så jeg kan se ham.'
7De sa til ham: "Hvorfor taler min herre slike ord? Det er langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!
8Se, de pengene vi fant i sekkene våre, har vi tatt med tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan kan vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
32For din tjener har gått i borgen for gutten overfor min far og sagt: 'Hvis jeg ikke bringer ham til deg, skal jeg bære skylden for min far for alltid.'
33La nå, vær så snill, din tjener bli i stedet for gutten som en trell hos min herre; og la gutten dra opp med brødrene sine.
34For hvordan kan jeg dra opp til min far uten gutten? Da vil jeg se det onde som vil ramme min far."
23Du sa til dine tjenere: 'Hvis ikke deres yngste bror kommer ned med dere, skal dere ikke se mitt ansikt mer.'
24Da vi kom opp til din tjener, vår far, fortalte vi ham hva min herre hadde sagt.
17Så skal dere si til Josef: ‘Vennligst tilgi dine brødres overtredelse og deres synd, for de gjorde ondt mot deg.’ Nå, vær så snill, tilgi de som ærer din fars Gud sine overtredelser." Josef gråt da de talte til ham.
18Hans brødre kom også og kastet seg ned foran ham; og de sa: "Se, vi er dine tjenere."
25De sa: "Du har reddet våre liv! La oss finne nåde i vår herres øyne, og vi skal være faraos tjenere."
3Judah svarte ham: "Mannen advarte oss høytidelig og sa: 'Dere får ikke se ansiktet mitt uten at broren deres er med dere.'
8Så nå var det ikke dere som sendte meg hit, men Gud. Han har gjort meg til en far for Farao, herre over hele hans hus og hersker over hele Egypt.
9Skynd dere og dra opp til far, og fortell ham: 'Dette sier din sønn Josef: "Gud har gjort meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg uten å vente.
4Josef sa til brødrene: "Kom nærmere meg, vær så snill." De kom nærmere. Han sa: "Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.
17Farao sa til Josef: "Si til brødrene dine: 'Gjør dette. Laste dyrene deres og dra, reis til Kanaans land.
5Farao sa til Josef: "Din far og dine brødre er kommet til deg.
14Men kom meg i hu når det går deg godt, og vis meg velvilje, vær så snill, ved å nevne meg for farao, så jeg kan komme ut av denne forvaringen.