Hebreerbrevet 3:15
mens det er sagt, "I dag, om dere hører hans røst, forharde ikke deres hjerter, som under opprøret."
mens det er sagt, "I dag, om dere hører hans røst, forharde ikke deres hjerter, som under opprøret."
når det sies: I dag, om dere hører hans røst, gjør ikke hjertene harde, som under opprøret.
Når det sies: «I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter som ved opprøret.»
Når det sies: I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke hjertene deres som i opprøret.
Mens det sies, I dag, hvis dere hører hans stemme, harden ikke deres hjerter, slik som i provokasjonen.
Når det blir sagt: I dag, hvis dere hører hans røst, så forherd ikke hjertene deres, slik som i opprøret.
Som det står sagt: 'I dag, hvis dere hører hans røst, forherd ikke hjertene deres som ved oppvigleriet.'
Mens det er sagt: I dag, hvis dere vil høre hans røst, harden ikke deres hjerter, som i opprøret.
når det sies: I dag, hvis dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter, som ved forbitrelsen.
mens det sies: «I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter som i hendelsen som vekket harme.»
Mens det sies: I dag, hvis dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter, som ved opprøret.
As it is said: 'Today, if you hear his voice, do not harden your hearts as you did in the rebellion.'
mens det blir sagt: 'I dag, om dere vil høre hans røst, forherd da ikke hjertene deres, slik det skjedde ved provokasjonen.'
Idet det sies: «I dag, om dere hører hans røst, så forherd ikke deres hjerter, som ved opprøret.»
Idet det sies: «I dag, om dere hører hans røst, så forherd ikke deres hjerter, som ved opprøret.»
mens det sies: «I dag, hvis dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter, som i opposisjonen.»
Som det sies: «I dag, hvis dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter, slik de gjorde ved den bitre episoden.»
Idet der siges: Idag, dersom I høre hans Røst, da forhærder ikke eders Hjerter, som (det skede) i Forbittrelsen;
While it is said, To day if ye will hear his voice, harden not your hearts, as in the provocation.
Mens det blir sagt: I dag, hvis dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter, som ved oppvigleriet.
While it is said, Today if you will hear His voice, do not harden your hearts, as in the rebellion.
While it is said, To day if ye will hear his voice, harden not your hearts, as in the provocation.
som det sies: 'I dag, om dere hører Hans røst, forherd ikke deres hjerter, som ved provokasjonen.'
Mens det blir sagt: I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter, som ved oppvigleriet.
Som det sies: I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter som i forbitrelsen.
while{G1722} it is said,{G3004} To-day{G4594} if{G1437} ye shall hear{G191} his{G846} voice,{G5456} Harden{G4645} not{G3361} your{G5216} hearts,{G2588} as{G5613} in{G1722} the provocation.{G3894}
While{G1722} it is said{G3004}{(G5745)}, To day{G4594} if{G1437} ye will hear{G191}{(G5661)} his{G846} voice{G5456}, harden{G4645}{(G5725)} not{G3361} your{G5216} hearts{G2588}, as{G5613} in{G1722} the provocation{G3894}.
so longe as it is sayd: to daye yf ye heare his voyce harde not youre hertes as when ye rebelled.
solonge as it is sayde: Todaye, yf ye shal heare his voyce, harde not youre hertes, as in the prouocacio.
So long as it is sayd, To day if ye heare his voyce, harden not your hearts, as in the prouocation.
So long as it is said: to day yf ye wyll heare his voyce, harden not your heartes, as in the prouokyng.
While it is said, To day if ye will hear his voice, harden not your hearts, as in the provocation.
in its being said, `To-day, if His voice ye may hear, ye may not harden your hearts, as in the provocation,'
while it is said, To-day if ye shall hear his voice, Harden not your hearts, as in the provocation.
while it is said, To-day if ye shall hear his voice, Harden not your hearts, as in the provocation.
As it is said, Today if you will let his voice come to your ears, be not hard of heart, as when you made him angry.
while it is said, "Today if you will hear his voice, don't harden your hearts, as in the rebellion."
As it says,“Oh, that today you would listen as he speaks! Do not harden your hearts as in the rebellion.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 men Kristus er tro som en Sønn over sitt hus; og vi er hans hus, hvis vi holder fast på vår frimodighet og vår håps stolthet fast til enden.
7 Derfor, slik Den Hellige Ånd sier, "I dag, om dere hører hans røst,
8 forharde ikke deres hjerter, som under provokasjonen, som på prøvelsens dag i ørkenen,
9 hvor deres fedre fristet meg ved å prøve meg, og så mine gjerninger i førti år.
10 Derfor var jeg misfornøyd med den generasjon, og sa: 'De farer alltid vill i sitt hjerte, men de kjente ikke mine veier;'
11 som jeg sverget i min vrede, 'De skal ikke komme inn til min hvile.'"
12 Pass på, brødre, at det ikke er hos noen av dere et ondt og vantro hjerte som faller fra den levende Gud;
13 men oppmuntre hverandre dag for dag, så lenge det heter "i dag;" for at ingen av dere skal bli forherdet ved syndens bedrag.
14 For vi er blitt deltakere i Kristus, hvis vi holder fast på begynnelsen av vår tillit fast til enden:
5 Og på dette stedet sier han igjen: «De skal ikke komme inn til min hvile.»
6 Det er altså ennå noen som skal komme inn til den, og de som først fikk det gode budskap forkynt, kom ikke inn på grunn av ulydighet.
7 Derfor bestemmer han igjen en dag, en dag som han kaller «i dag», når han lenge etter sier gjennom David (slik det allerede er sagt), «I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke hjertene deres.»
7 For han er vår Gud. Vi er hans folk, sauene han leder. Å, om dere i dag ville høre hans røst!
8 Gjør ikke hjertet hardt, som ved Meriba, som den dagen ved Massa i ørkenen,
9 da deres fedre fristet meg, satte meg på prøve, og så mine gjerninger.
16 For hvem, når de hørte, gjorde opprør? Var det ikke alle de som kom ut av Egypt ved Moses?
17 Med hvem var han misfornøyd i førti år? Var det ikke med dem som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
18 Til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til de ulydige?
19 Vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
5 Men etter din hardhet og ubotferdige hjerte samler du vrede over deg selv til vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom.
6 Hvorfor forherder dere hjertene deres slik som egypterne og farao forherdet sine hjerter? Da han hadde handlet mektig iblant dem, lot de ikke folket dra bort, og de dro av sted.
1 La oss derfor frykte, så det ikke skal skje at noen av dere ser ut til å komme til kort når det gjelder løftet om å komme inn til hans hvile.
25 Se til at dere ikke avslår han som taler. For hvis de som avslo ham som advarte på jorden, ikke unnslapp, hvor mye mindre skal vi unnslippe hvis vi vender oss bort fra ham som advarer fra himmelen,
11 Om ham har vi mye å si, som er vanskelig å forklare, fordi dere er blitt trege til å høre.
1 Derfor bør vi gi desto større oppmerksomhet til de tingene vi har hørt, så vi ikke driver bort.
15 Ja, helt til denne dag ligger det et slør over deres hjerter når Moses leses.
51 Tverrnakker og uomskårne på hjerte og ører, dere står alltid imot Den Hellige Ånd! Som fedrene deres gjorde, gjør dere også.
11 La oss da med iver søke å komme inn til den hvile, for at ingen skal falle etter samme eksempel på ulydighet.
3 For vi som har trodd, går inn til den hvilen, slik Gud har sagt: «Som jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile»; selv om verkene var fullført fra verdens grunnleggelse.
40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
21 Fedre, eg ikke deres barn, for at de ikke skal miste motet.
5 Dere har glemt den formaningen som taler til dere som til barn: «Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir irettesatt av ham;
18 og nå vender dere dere bort fra Herren i dag? Hvis dere gjør opprør mot Herren i dag, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.
16 Men våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.
13 Faraos hjerte ble hardt, og han lyttet ikke til dem, som Herren hadde sagt.
14 Men de ville ikke høre, men gjorde nakken stiv, som deres fedres nakke, de som ikke trodde på Herren deres Gud.
16 Omskjær derfor forhudene på hjertene deres, og vær ikke mer stivnakket.
8 Nå, vær ikke like stivnakket som deres fedre, men overgi dere til Herren, og gå inn i hans helligdom som han har helliget for alltid, og tjen Herren, deres Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra dere.
15 Se til at ingen blir stående tilbake fra Guds nåde; at ingen bitterhets rot vokser opp og volder skade, og at mange blir besmittet.
15 Men hvis dere ikke hører Herrens røst, men gjør opprør mot Herrens befaling, da vil Herrens hånd være mot dere, som den var mot deres fedre.
39 Våre fedre ville ikke være lydige mot ham, men avviste ham, og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,
30 Gjør ikke Guds Hellige Ånd bedrøvet, han som dere ble beseglet med til forløsningsdagen.
18 For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, og som brant med ild, og til mørke, svarte skyer, storm,
19 lyden av trompet og stemmen av ord; de som hørte det ba om at det ikke skulle bli talt ett ord mer til dem,
3 hvordan kan vi da unnslippe hvis vi forsømmer en så stor frelse? Den ble først forkynt av Herren og ble bekreftet for oss av dem som hørte.
22 Ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hattaava vakte dere Herrens vrede.
1 Den som ofte blir irettesatt og likevel er stivnakket, vil plutselig bli ødelagt uten redning.
14 Salig er den som alltid frykter Herren, men den som forherder sitt hjerte, faller i ulykke.
7 For jeg advarte deres fedre ivrig den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, inntil i dag, tidlig og advarende, og sa: Lyd min røst.
31 Det er fryktelig å falle i den levende Guds hender.