Jesaia 48:15
Jeg, ja, jeg har talt; ja, jeg har kalt ham; jeg har ført ham, og han skal gjøre sin vei fremgangsrik.
Jeg, ja, jeg har talt; ja, jeg har kalt ham; jeg har ført ham, og han skal gjøre sin vei fremgangsrik.
Jeg, jeg har talt; ja, jeg har kalt ham. Jeg har ført ham, og han skal ha framgang på sin vei.
Jeg, jeg har talt, også jeg har kalt ham; jeg har ført ham fram, og jeg lot hans vei lykkes.
Jeg, jeg har talt; også jeg har kalt ham, jeg har ført ham fram, og han skal ha lykke på sin vei.
Jeg, jeg selv, har talt, ja, jeg har også kalt ham; jeg har ført ham frem, og hans vei skal lykkes.
Jeg, selv jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har ført ham, og han skal lykkes på sin vei.
Jeg, ja jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har ført ham, og han skal få sin vei til å lykkes.
Jeg, jeg har sagt det, og også har jeg kalt ham; jeg vil la ham komme, og hans vei skal lykkes.
Jeg, jeg har talt, ja, jeg har kalt ham, jeg har ført ham inn, og hans vei skal lykkes.
Jeg, ja, jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har brakt ham, og han skal lykkes på sin vei.
Jeg, jeg selv, har talt; jeg har kalt på ham, jeg har ført ham frem, og han vil oppnå suksess.
Jeg, ja, jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har brakt ham, og han skal lykkes på sin vei.
Jeg, jeg har talt det, jeg har også kalt ham; jeg har ført ham fram, og han skal lykkes på sin vei.
I, even I, have spoken; I have called him, I have brought him, and he will succeed in his mission.
Jeg, jeg har talt, jeg har også kalt ham; jeg har ført ham fram, og hans vei skal lykkes.
Jeg, jeg haver sagt det, ogsaa haver jeg kaldet ham; jeg vil lade ham komme, og hans Vei skal lykkes.
I, even I, have spoken; yea, I have called him: I have brought him, and he shall make his way prosperous.
Jeg, ja jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har brakt ham, og han skal ha fremgang på sin vei.
I, even I, have spoken; yes, I have called him: I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I, even I, have spoken; yea, I have called him: I have brought him, and he shall make his way prosperous.
Jeg, jeg har talt, ja, jeg har kalt ham, jeg har ført ham inn, og han har gjort sin vei framgangsrik.
Jeg, ja, jeg har talt; ja, jeg har kalt ham; jeg har ført ham, og han skal gjøre sin vei fremgangsrik.
Jeg, ja jeg, har gitt ordet; jeg har sendt for ham: jeg har fått ham til å komme og satt hans planer i verk.
I, even I, have spoken;{H1696} yea, I have called{H7121} him; I have brought{H935} him, and he shall make his way{H1870} prosperous.{H6743}
I, even I, have spoken{H1696}{(H8765)}; yea, I have called{H7121}{(H8804)} him: I have brought{H935}{(H8689)} him, and he shall make his way{H1870} prosperous{H6743}{(H8689)}.
I my self alone haue tolde you this before. Yee I shal call him and bringe him forth, & geue him a prosperous iourneye.
I, euen I haue spoken it, and I haue called him: I haue brought him, and his way shal prosper.
I my selfe alone, euen I haue tolde you this, I dyd call him and bryng him foorth, and he shall make his iourney prosperous.
I, [even] I, have spoken; yea, I have called him: I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I -- I have spoken, yea, I have called him, I have brought him in, And he hath made prosperous his way.
I, even I, have spoken; yea, I have called him; I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I, even I, have spoken; yea, I have called him; I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I, even I, have given the word; I have sent for him: I have made him come, and have given effect to his undertakings.
I, even I, have spoken; yes, I have called him; I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I, I have spoken– yes, I have summoned him; I lead him and he will succeed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Kom nær til meg, hør dette; fra begynnelsen har jeg ikke talt i hemmelighet; fra den tiden det var, er jeg der: og nå har Herren Yahweh sendt meg, og hans Ånd.
17 Så sier Yahweh, din gjenløser, Israels Hellige: Jeg er Yahweh din Gud, som lærer deg å dra nytte, som leder deg på den vei du bør gå.
11 For min egen skyld, for min egen skyld vil jeg gjøre det; hvordan skulle mitt navn bli vanæret? Min ære vil jeg ikke gi til noen annen.
12 Lytt til meg, Jakob, og Israel, min kaldte: Jeg er han; jeg er den første, og jeg er også den siste.
13 Ja, min hånd har lagt jordens fundament, og min høyre hånd har bredt ut himlene; når jeg kaller på dem, står de sammen.
14 Samle dere alle sammen og hør; hvem blant dem har erklært disse tingene? Han som Yahweh elsker, vil utføre hans vilje på Babylon, og hans arm vil være over kaldeerne.
11 Så sier Herren, Israels Hellige, og hans Skaper: Spør meg om det som skal komme; angående mine sønner og angående mine henders verk, kan dere befale meg.
12 Jeg har laget jorden, og skapt mennesket på den: Jeg, ja, mine hender har utspente himmelen; og alt dets hær har jeg befalt.
13 Jeg har reist ham opp i rettferdighet, og jeg vil gjøre alle hans veier rette: han skal bygge min by, og han skal la mine forviste gå fri, ikke for betaling eller belønning, sier Herren over hærskarenes Gud.
10 som fra begynnelsen forkynner enden, og fra gammeltid de tingene som ennå ikke er gjort; sier: Mitt råd skal stå, og jeg vil gjøre alt jeg har behag i;
11 som kaller en rovfugl fra øst, mannen av min vilje fra et fjernt land; ja, jeg har talt, jeg vil også få det til å skje; jeg har besluttet det, jeg vil også gjøre det.
3 Jeg har gjort kjent de tidligere ting fra gammelt av; ja, de gikk ut fra min munn, og jeg viste dem: plutselig gjorde jeg dem, og de skjedde.
3 Og jeg vil gi deg skattene i mørket og de skjulte rikdommene på hemmelige steder, for at du skal vite at det er jeg, Herren, som kaller deg ved ditt navn, Israels Gud.
4 For Jakobs, min tjeners skyld, og Israels, min utvalgte, har jeg kalt deg ved ditt navn: Jeg har gitt deg et navn, enda du ikke kjente meg.
5 Jeg er Herren, og det finnes ingen annen; utenom meg er det ingen Gud. Jeg vil styrke deg, skjønt du ikke kjente meg.
1 Hør på meg, øyer, og lytt, dere folk fra fjern: Herren har kalt meg fra mors liv; fra min mors kropp har han nevnt mitt navn.
2 Han har gjort min munn som et skarpt sverd; i skyggen av sin hånd har han gjemt meg. Han har formet meg som en polert pil; i sitt kogger har han holdt meg nær.
3 Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg skal jeg bli herliggjort.
9 du som jeg har grepet fatt i fra jordens ender, og kalt fra dets hjørner, og sagt til deg: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke støtt deg bort;
7 hver den som er kalt ved mitt navn, og som jeg har skapt for min herlighet, som jeg har formet, ja, som jeg har laget.
8 Før fram det blinde folket som har øyne, og de døve som har ører.
6 Jeg, Herren, har kalt deg i rettferdighet, og vil holde din hånd, jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt for folket, et lys for folkeslagene;
5 Nå sier Herren, han som formet meg fra mors liv til å være hans tjener, for å bringe Jakob tilbake til ham, og for at Israel skal samles til ham (for jeg er æret i Herrens øyne, og min Gud har blitt min styrke):
5 derfor har jeg sagt det til deg fra gammelt av; før det skjedde, viste jeg det for deg, for at du ikke skulle si: Mitt idol har gjort dem, og mitt utskårne bilde og mitt støpte bilde har befalt dem.
7 Hvem som jeg kan forkynne, varsle og sette i orden for meg siden jeg grunnla folket fra eldgamle tider? La dem forkynne det som skal komme og hva som skal skje.
25 Jeg har reist opp en fra nord, og han har kommet; fra soloppgangen en som nevner mitt navn: og han skal komme mot herskerne som mot mørtel, og som pottemakeren tråkker leire.
8 Så sier Herren: I en gunstig tid har jeg svart deg, og på en frelsens dag har jeg hjulpet deg; og jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt for folket, for å oppreise landet, for å gi dem arv de herjede steder:
1 Men nå hør, Jakob min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt:
2 Så sier Herren, som skapte deg og formet deg fra mors liv, som vil hjelpe deg: Frykt ikke, Jakob min tjener, og du Jesjurun, som jeg har utvalgt.
19 Jeg har ikke talt i hemmelighet, i et mørkt sted på jorden; jeg sa ikke til Jakobs ætt, Søk meg forgjeves: Jeg, Herren, taler rettferdighet, jeg forkynner det som er rett.
13 Ja, før dagen var, var jeg han; og det er ingen som kan fri ut av min hånd: Jeg vil virke, og hvem kan hindre det?
14 Så sier Herren, din Forløser, Israels Hellige: For din skyld har jeg sendt til Babylon, og jeg vil bringe dem alle ned som flyktninger, også kaldeerne, i sine skip av glede.
3 Jeg har befalt mine hellige, ja, jeg har kalt mine mektige menn for min vrede, mine stolt jublende.
16 Jeg har lagt mine ord i din munn, og skjult deg i skyggen av min hånd, for at jeg skal plante himmelen, legge jordens grunnvoller, og si til Sion: Du er mitt folk.
21 Forkynn, og bring det frem; ja, la dem rådslå sammen: hvem har vist dette fra gammel tid? hvem har forkynt det fra fordums tid? Er det ikke jeg, Herren? og det er ingen Gud utenom meg, en rettferdig Gud og en Frelser; det finnes ingen utenom meg.
6 Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn; derfor skal de forstå den dagen at det er jeg som taler: Se, det er jeg.
1 Se, min tjener, som jeg støtter; min utvalgte, som min sjel har glede i. Jeg har lagt min Ånd på ham; han skal føre rettferdighet til folkeslagene.
4 Hvem har virket og gjort det, som kaller generasjonene fra begynnelsen? Jeg, Herren, den første, og med den siste, jeg er han.
15 Han skal påkalle meg, og jeg vil svare ham. Jeg vil være med ham i trengselen, redde ham og gi ham ære.
21 folket som jeg har formet for meg selv, for å fortelle om min pris.
5 Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg; jeg har satt deg til profet for nasjonene.
18 Jeg vil reise opp en profet for dem blant deres brødre, som deg. Jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg befaler ham.
4 Se, jeg har satt ham som et vitne for folkene, en leder og kommandant for folkene.
27 Jeg er den første som sier til Sion: Se, se dem; og jeg vil gi til Jerusalem en som bringer gode nyheter.
1 Men nå sier Herren, som skapte deg, Jakob, og han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har forløst deg; jeg har kalt deg ved ditt navn, du er min.
28 Som sier om Kyros: Han er min hyrde og skal utføre hele min vilje, og som sier om Jerusalem: Hun skal bygges, og om tempelet: Ditt fundament skal legges.
18 Jeg har sett hans veier, og jeg vil helbrede ham: Jeg vil føre ham og gi trøst til ham og hans sørgende.
11 For Herren talte slik til meg med sterk hånd, og instruerte meg om ikke å gå på denne folkets vei, og sa:
44 Se, fienden kommer opp som en løve fra Jordanens stolthet mot den sterke bolig: for jeg vil plutselig få dem til å flykte derfra; og den som er valgt, ham vil jeg plassere over det: for hvem er som meg? og hvem vil beramme en tid for meg? og hvem er hyrden som kan stå foran meg?
8 Jeg hørte Herrens røst si: "Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?" Da sa jeg: "Her er jeg. Send meg!"