Jesaja 41:9
du som jeg har grepet fatt i fra jordens ender, og kalt fra dets hjørner, og sagt til deg: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke støtt deg bort;
du som jeg har grepet fatt i fra jordens ender, og kalt fra dets hjørner, og sagt til deg: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke støtt deg bort;
Jeg tok deg fra jordens ender og kalte deg fra de mektige der. Jeg sa til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.
jeg tok deg fra jordens ender, kalte deg fra dens ytterste hjørner og sa til deg: Du er min tjener, jeg har valgt deg og ikke forkastet deg.
Jeg tok deg fra jordens ender og kalte deg fra dens ytterste hjørner. Jeg sa til deg: Du er min tjener. Jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.
Du, som jeg har grepet fra jordens ender, og kalt fra dens ytterste kanter, jeg har sagt: 'Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.'
Du som jeg har hentet fra jordens ender og kalt fra dens fornemme menn, og sa til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.
Jeg hentet deg fra jordens ytterste deler, og kalt deg fra de fremste av dem; og sagt til deg, 'Du er min tjener; jeg har valgt deg, og ikke forlatt deg.'
Du som jeg grep fra jordens ender, kalte fra de ytterste hjørner og sa: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg, og jeg har ikke forkastet deg.
Jeg har brakt deg fra jordens ender og kalt deg fra dens hjørner. Jeg sa til deg: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.
Du, som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra dens fremste menn, og sagt til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke avvist deg.
Du som jeg tok fra jordens ender, og kalte ut blant de fremste, og sa til deg: 'Du er min tjener'; jeg har valgt deg og ikke forkastet deg.
Du, som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra dens fremste menn, og sagt til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke avvist deg.
Du som jeg grep fra jordens ender og kalte fra de fjerneste hjørner, og til deg sa jeg: 'Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.'
I took you from the ends of the earth, from its farthest corners I called you. I said, 'You are my servant; I have chosen you and have not rejected you.'
du som jeg grep fra jordens ender og kalte fra dens ytterste hjørner, og sa til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.
du, hvem jeg tog fat paa (og hentede) fra Jordens Ender, og kaldte dig fra dens Ypperste, og sagde til dig: Du er min Tjener, jeg udvalgte dig og forkastede dig ikke!
Thou whom I have taken from the ends of the earth, and called thee from the chief men thereof, and said unto thee, Thou art my servant; I have chosen thee, and not cast thee away.
Du som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra de fremste mennene der, og sagt til deg, Du er min tjener; jeg har utvalgt deg, og ikke kastet deg bort.
You whom I have taken from the ends of the earth, and called you from the chief men thereof, and said to you, You are my servant; I have chosen you, and not cast you away.
Thou whom I have taken from the ends of the earth, and called thee from the chief men thereof, and said unto thee, Thou art my servant; I have chosen thee, and not cast thee away.
Som jeg har grepet fra jordens ender, og kalt fra dens nærmeste steder, og jeg sier til deg, min tjener er du. Jeg har valgt deg, og ikke forkastet deg.
du som jeg har grepet fra jordens ender og kalt fra dens hjørner, og sagt til deg: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg;
Du som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra dens fjerneste deler, og sagt til deg: Du er min tjener, som jeg har valgt for meg selv, og som jeg ikke har gitt opp.
thou whom I have taken{H2388} hold of from the ends{H7098} of the earth,{H776} and called{H7121} from the corners{H678} thereof, and said{H559} unto thee, Thou art my servant,{H5650} I have chosen{H977} thee and not cast thee away;{H3988}
Thou whom I have taken{H2388}{(H8689)} from the ends{H7098} of the earth{H776}, and called{H7121}{(H8804)} thee from the chief men{H678} thereof, and said{H559}{(H8799)} unto thee, Thou art my servant{H5650}; I have chosen{H977}{(H8804)} thee, and not cast thee away{H3988}{(H8804)}.
whom I led from the endes of the earth by the honde: For I called the from farre, & saide vnto the: Thou shalt be my seruaunt: I haue chosen the, & will not cast ye awaye:
For I haue taken thee from the endes of the earth, and called thee before the chiefe thereof, and saide vnto thee, Thou art my seruant: I haue chosen thee, and not cast thee away.
Thou art he whom I led from the endes of the earth: for I called thee euen from among the glorious men of it, and sayd vnto thee, Thou art my seruaunt, I haue chosen thee, and not cast thee away.
[Thou] whom I have taken from the ends of the earth, and called thee from the chief men thereof, and said unto thee, Thou [art] my servant; I have chosen thee, and not cast thee away.
Whom I have taken hold of, from the ends of the earth, And from its near places I have called thee, And I say to thee, My servant Thou `art', I have chosen thee, and not rejected thee.
thou whom I have taken hold of from the ends of the earth, and called from the corners thereof, and said unto thee, Thou art my servant, I have chosen thee and not cast thee away;
thou whom I have taken hold of from the ends of the earth, and called from the corners thereof, and said unto thee, Thou art my servant, I have chosen thee and not cast thee away;
You whom I have taken from the ends of the earth, and sent for from its farthest parts, saying to you, You are my servant, whom I have taken for myself, and whom I have not given up:
You whom I have taken hold of from the ends of the earth, and called from its corners, and said to you, 'You are my servant, I have chosen you and not cast you away;'
you whom I am bringing back from the earth’s extremities, and have summoned from the remote regions– I told you,“You are my servant.” I have chosen you and not rejected you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Men du, Israel, min tjener, Jakob som jeg har utvalgt, Abrahams venns ætt,
1 Men nå hør, Jakob min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt:
2 Så sier Herren, som skapte deg og formet deg fra mors liv, som vil hjelpe deg: Frykt ikke, Jakob min tjener, og du Jesjurun, som jeg har utvalgt.
3 Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg skal jeg bli herliggjort.
4 For Jakobs, min tjeners skyld, og Israels, min utvalgte, har jeg kalt deg ved ditt navn: Jeg har gitt deg et navn, enda du ikke kjente meg.
6 Jeg, Herren, har kalt deg i rettferdighet, og vil holde din hånd, jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt for folket, et lys for folkeslagene;
5 Nå sier Herren, han som formet meg fra mors liv til å være hans tjener, for å bringe Jakob tilbake til ham, og for at Israel skal samles til ham (for jeg er æret i Herrens øyne, og min Gud har blitt min styrke):
6 Ja, han sier: Det er for lite at du skal være min tjener til å oppreise Jakobs stammer og gjenopprette de bevarte av Israel. Jeg vil også gi deg som et lys for folkeslagene, så du kan bli min frelse til jordens ende.
7 Så sier Herren, Israels Frelser, hans Hellige, til ham som mennesker forakter, til ham som nasjonen avskyr, til en tjener for herskere: Konger skal se og reise seg; fyrster, og de skal tilbe; på grunn av Herren som er trofast, den Hellige i Israel, som har utvalgt deg.
8 Så sier Herren: I en gunstig tid har jeg svart deg, og på en frelsens dag har jeg hjulpet deg; og jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt for folket, for å oppreise landet, for å gi dem arv de herjede steder:
21 Husk dette, Jakob, og Israel; for du er min tjener: Jeg har formet deg, du er min tjener: Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
1 Men nå sier Herren, som skapte deg, Jakob, og han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har forløst deg; jeg har kalt deg ved ditt navn, du er min.
10 Frykt ikke, for jeg er med deg; vær ikke urolig, for jeg er din Gud; jeg vil styrke deg; ja, jeg vil hjelpe deg; ja, jeg vil holde deg oppe med min rettferds høyre hånd.
1 Se, min tjener, som jeg støtter; min utvalgte, som min sjel har glede i. Jeg har lagt min Ånd på ham; han skal føre rettferdighet til folkeslagene.
10 Se, jeg har prøvet deg, men ikke som sølv; jeg har utvalgt deg i lidelsens smelteovn.
16 Jeg har lagt mine ord i din munn, og skjult deg i skyggen av min hånd, for at jeg skal plante himmelen, legge jordens grunnvoller, og si til Sion: Du er mitt folk.
23 På den dagen,’ sier Herren over hærskaren, 'vil jeg ta deg, Serubbabel, min tjener, Sealtils sønn,' sier Herren, 'og vil gjøre deg som et signet, for jeg har valgt deg,' sier Herren over hærskaren."
15 Jeg, ja, jeg har talt; ja, jeg har kalt ham; jeg har ført ham, og han skal gjøre sin vei fremgangsrik.
4 Siden du har vært dyrebar i mine øyne, og æret, og jeg har elsket deg; derfor vil jeg gi mennesker i ditt sted, og folkeslag for ditt liv.
5 Frykt ikke; for jeg er med deg: Jeg vil føre din ætt fra øst, og samle deg fra vest;
18 "Se, min tjener som jeg har utvalgt; Min elskede som min sjel har gledet seg over: Jeg vil gi ham min Ånd, og han skal forkynne rettferdighet for folkene.
10 Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har utvalgt; for at dere skal kjenne og tro meg, og forstå at jeg er den: Før meg var det ingen Gud formet, og etter meg skal det heller ikke være noen.
1 Hør på meg, øyer, og lytt, dere folk fra fjern: Herren har kalt meg fra mors liv; fra min mors kropp har han nevnt mitt navn.
44 Du har også reddet meg fra folkestridene; Du har gjort meg til hodet for nasjonene: Et folk jeg ikke kjente, skal tjene meg.
13 Dere, Israels ætlinger, hans tjenere, dere Jakobs barn, hans utvalgte.
21 folket som jeg har formet for meg selv, for å fortelle om min pris.
7 Så skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren over hærskarene: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra saueflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
19 Da talte du i visjon til dine hellige og sa: 'Jeg har gitt styrke til krigeren. Jeg har opphøyd en ung mann blant folket.
9 Jeg skal føre fram en ætt fra Jakob, og fra Juda en arving til mine fjell; og mine utvalgte skal arve det, og mine tjenere skal bo der.
10 Frykt derfor ikke, du min tjener Jakob, sier Herren; vær ikke redd, Israel: for se, jeg vil frelse deg fra fjern og din ætt fra fangenskapets land; og Jakob skal vende tilbake og skal være rolig og trygg, og ingen skal skremme ham.
11 For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg: for jeg vil gjøre ende på alle de folkeslag der jeg har spredt deg, men jeg vil ikke gjøre ende på deg; men jeg vil korrigere deg med måte, og jeg vil på ingen måte etterlate deg ustraffet.
8 Nå skal du således si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk, Israel.
19 Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et hyggelig land, en vakker arv blant nasjonenes hærer! Og jeg sa: Du skal kalle meg Min Far, og ikke vende bort fra å følge meg.
13 For jeg, Herren din Gud, vil holde din høyre hånd og si til deg: Vær ikke redd; jeg vil hjelpe deg.
14 Vær ikke redd, du lille Jakob, og dere menn av Israel; jeg vil hjelpe deg, sier Herren, og din gjenløser er Israels Hellige.
43 Du har frelst meg fra folkets stridigheter. Du har gjort meg til overhode for nasjonene. Et folk jeg ikke kjente skal tjene meg.
27 Men frykt ikke, du min tjener Jakob, og vær ikke forferdet, Israel: for se, jeg vil frelse deg langt borte fra, og din ætt fra deres fangenskaps land; og Jakob skal vende tilbake og skal være rolig og trygg, og ingen skal gjøre ham redd.
28 Frykt ikke, du min tjener Jakob, sier Herren; for jeg er med deg: for jeg vil gjøre ende på alle de nasjonene hvor jeg har drevet deg; men jeg vil ikke gjøre ende på deg, men jeg vil korrigere deg i den rette mengde, og vil på ingen måte la deg gå ustraffet.
4 For Herren har utvalgt Jakob for seg selv; Israel til sin eiendom.
6 Dere, Abrahams ætt, hans tjener, dere, Jakobs barn, hans utvalgte.
9 men hvis dere vender tilbake til meg og holder mine bud og gjør dem, selv om deres utviste er ved himmelens ende, vil jeg samle dem derfra og føre dem til det stedet jeg har valgt for å la mitt navn bo der.
7 Du er Herren Gud, som utvalgte Abram, førte ham ut fra Ur i Kaldea og ga ham navnet Abraham.
6 For du er et hellig folk for Herren din Gud: Herren din Gud har utvalgt deg til å være et folk som tilhører ham, over alle folkene som er på jordens overflate.
13 Jeg har reist ham opp i rettferdighet, og jeg vil gjøre alle hans veier rette: han skal bygge min by, og han skal la mine forviste gå fri, ikke for betaling eller belønning, sier Herren over hærskarenes Gud.
1 For Herren vil ha medfølelse med Jakob og vil igjen utvelge Israel og plassere dem i deres eget land. Fremmede skal slutte seg til dem og forene seg med Jakobs hus.
24 Se, dere er ingenting, og deres verk er intet; en styggedom er den som velger dere.
25 Jeg har reist opp en fra nord, og han har kommet; fra soloppgangen en som nevner mitt navn: og han skal komme mot herskerne som mot mørtel, og som pottemakeren tråkker leire.
70 Han valgte også David, sin tjener, og tok ham fra sauefoldene;
7 Er dere ikke som etiopiernes barn for meg, Israels barn? sier Yahweh. Har jeg ikke ført Israel opp fra Egyptens land, filisterne fra Kaftor, og syrerne fra Kir?
2 For du er et hellig folk for Herren din Gud, og Herren har utvalgt deg til å være et folk til sin eiendom, over alle folkene som er på jordens overflate.