Salmene 18:43

Norsk oversettelse av Webster

Du har frelst meg fra folkets stridigheter. Du har gjort meg til overhode for nasjonene. Et folk jeg ikke kjente skal tjene meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 3:1 : 1 Det var lenge krig mellom Sauls hus og Davids hus. David ble stadig sterkere, mens Sauls hus ble svakere.
  • Jes 55:5 : 5 Se, du skal kalle på et folk du ikke kjenner, og et folk som ikke kjente deg skal løpe til deg, på grunn av Yahweh din Gud, og for Israels Hellige; for han har herliggjort deg.
  • Apg 5:31 : 31 Gud opphøyer ham ved sin høyre hånd til å være en Fyrste og Frelser, for å gi Israel omvendelse og syndernes forlatelse.
  • Rom 15:12 : 12 Og igjen sier Jesaja: "Det skal komme et skudd fra Isais rot, han som skal herske over hedningene; til ham skal folkeslagene håpe."
  • Rom 15:18 : 18 For jeg våger ikke å snakke om noe annet enn det Kristus har gjort gjennom meg for hedningenes lydighet, ved ord og gjerning,
  • Rom 16:26 : 26 {Se Romerne 14:23}
  • Ef 1:22 : 22 Han la alt under hans føtter og ga ham til menigheten som hode over alle ting,
  • 1 Pet 2:10 : 10 Dere som før ikke var et folk, men nå er Guds folk; dere som ikke hadde fått miskunn, men nå har fått miskunn.
  • Åp 11:15 : 15 Den syvende engelen blåste, og det fulgte store røster i himmelen som sa: "Verdens rike er blitt vår Herres og hans Kristi rike. Han skal herske i all evighet!"
  • 2 Sam 19:9 : 9 Alle folkene i alle Israels stammer var i strid og sa: Kongen har reddet oss fra våre fienders hender, og han har frelst oss fra filisternes hender; og nå har han flyktet ut av landet for Absalom.
  • 2 Sam 22:44-46 : 44 Du har også reddet meg fra folkestridene; Du har gjort meg til hodet for nasjonene: Et folk jeg ikke kjente, skal tjene meg. 45 Fremmede skal underkaste seg meg; Så snart de hører om meg, skal de adlyde meg. 46 Fremmedfolket skal visne bort, De skal komme skjelvende ut av sine gjemmesteder.
  • Sal 22:27-28 : 27 Alle jordens ender skal minnes og vende seg til Herren. Alle folkets slekter skal tilbe foran deg. 28 For riket er Herrens. Han er hersker over folkene.
  • Jes 52:15 : 15 vil han således bestænke mange folkeslag; konger skal lukke sine munner for ham, for det som ikke var blitt fortalt dem, skal de se; og det de ikke hadde hørt, skal de forstå.
  • 2 Sam 2:9-9 : 9 Han gjorde ham til konge over Gilead, Asjurittene, Jisre'el, Efraim, Benjamin og hele Israel. 10 Isjbosjet, Sauls sønn, var førti år gammel da han begynte å regjere over Israel, og han regjerte i to år. Men Judas hus fulgte David.
  • Jes 49:22-23 : 22 Så sier Herren Gud: Se, jeg vil løfte min hånd til nasjonene, og sette opp mitt utkikkspunkt for folket; og de skal bære dine sønner i sitt skjød, og dine døtre skal bli båret på sine skuldre. 23 Konger skal være dine fosterfedre, og deres dronninger dine ammer: de skal bøye seg ned for deg med ansiktet mot jorden, og de skal slikke støvet av dine føtter; og du skal vite at jeg er Herren, og de som venter på meg skal ikke bli skuffet.
  • 2 Sam 8:1-9 : 1 Etter dette skjedde det at David slo filisterne og underla dem; og David tok kontroll over hovedstaden fra filisternes hånd. 2 Han slo Moab, og målte dem opp med en linje mens de lå på bakken; og han målte to linjer for å sette til døden, og en full linje for å la være i live. Moabittene ble Davids tjenere og brakte ham tributt. 3 David slo også Hadadezer, sønn av Rehob, kongen av Zoba, da han dro for å gjenvinne sitt herredømme ved elven. 4 David tok fra ham tusen syv hundre ryttere og tjue tusen fotsoldater; og David lammet alle stridshestene, men sparte nok til hundre vogner. 5 Da syrerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadadezer, kongen av Zoba, slo David enda tjue to tusen menn av syrerne. 6 Så satte David garnisoner i Damaskus i Syria; og syrerne ble Davids tjenere og brakte ham tributt. Herren gav David seier hvor enn han gikk. 7 David tok de gylne skjoldene som hadde tilhørt Hadadezers tjenere, og brakte dem til Jerusalem. 8 Fra Betah og Berotai, byene til Hadadezer, tok kong David overmåte mye bronse. 9 Da Toi, kongen av Hamat, hørte at David hadde slått hele hæren til Hadadezer, 10 sendte Toi Joram, sin sønn, til kong David for å hilse på ham og velsigne ham, fordi han hadde kjempet mot Hadadezer og slått ham; for Hadadezer hadde kriger med Toi. Joram brakte med seg kar av sølv, gull og bronse. 11 Disse helliget også kong David til Herren, sammen med sølvet og gullet som han helliget fra alle de nasjonene han hadde underlagt seg; 12 fra Syria, Moab, Ammons barn, filisterne, Amalek og byttet fra Hadadezer, sønn av Rehob, kongen av Zoba. 13 David oppnådde seg et navn da han vendte tilbake fra å ha slått sytten tusen menn av syrerne i Saltdalen. 14 Han satte garnisoner i Edom; han satte garnisoner i hele Edom, og alle edomittene ble Davids tjenere. Herren ga David seier hvor enn han gikk. 15 David regjerte over hele Israel, og David håndhevet rettferdighet og rett blant alt sitt folk. 16 Joab, sønn av Seruja, sto over hæren; og Jehosjafat, sønn av Ahilud, var skriveren; 17 og Sadok, sønn av Ahitub, og Akimelek, sønn av Abjatar, var prester; og Seraja var sekretær; 18 og Benaja, sønn av Jehojada, var over keletittene og peletittene; og Davids sønner var de fremste ministrene.
  • 2 Sam 10:1-9 : 1 Det skjedde etter dette at kongen av Ammons barn døde, og Hanun, hans sønn, ble konge i hans sted. 2 David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, slik hans far viste godhet mot meg. Så David sendte sine tjenere for å trøste ham angående hans far. Davids tjenere kom inn i Ammons barns land. 3 Men Ammonittenes fyrster sa til deres herre Hanun: Tror du at David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere til deg for å utforske byen, for å spionere den ut og for å ødelegge den? 4 Så tok Hanun Davids tjenere og barberte av dem halve skjegget og klippet av dem klærne midt på, helt til baken, og sendte dem bort. 5 Da de fortalte dette til David, sendte han bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjeggene deres har vokst ut igjen, og så kan dere komme tilbake. 6 Da Ammons barn så at de hadde blitt motbydelige for David, sendte de og leide arameerne fra Bet-Rehob og arameerne fra Soba, tjue tusen fotsoldater, og kongen av Maaka med tusen menn, og mennene fra Tob med tolv tusen mann. 7 Da David hørte om dette, sendte han Joab og hele hæren av sterke krigere. 8 Ammons barn kom ut og stilte seg opp til kamp ved portens inngang, mens arameerne fra Soba og Rehob og mennene fra Tob og Maaka stilte seg opp selv ute i marka. 9 Da Joab så at kampen var reist mot ham både foran og bak, valgte han ut de beste av Israels menn og stilte dem opp mot arameerne. 10 Resten av folket overlot han i Abisajs, sin brors, hånd; han stilte dem opp mot Ammons barn. 11 Han sa: Hvis arameerne er for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg; men hvis Ammons barn er for sterke for deg, skal jeg komme og hjelpe deg. 12 Vær modige, og la oss kjempe tappert for vårt folk og for vår Guds byer; og Herren gjøre det som er godt i hans øyne. 13 Så rykket Joab frem med folket som var med ham, mot arameerne, og de flyktet for ham. 14 Da Ammons barn så at arameerne hadde flyktet, flyktet de også for Abisaj og gikk inn i byen. Joab vendte så tilbake fra Ammons barn og kom til Jerusalem. 15 Da arameerne så at de hadde tapt for Israel, samlet de seg igjen. 16 Hadad-Eser sendte bud og fikk fram arameerne som var bortenfor elven; de kom til Helam med Sobak, hærføreren for Hadad-Esers hær, i spissen. 17 Det ble fortalt til David, og han samlet hele Israel og krysset Jordan, og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og kjempet mot ham. 18 Arameerne flyktet for Israel; David drepte syv hundre av deres vognmenn og førti tusen hestfolk og slo Sobak, hærføreren deres, så han døde der. 19 Da alle kongene som var underlagt Hadad-Eser så at de hadde tapt for Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Arameerne torde ikke lenger hjelpe Ammons barn.
  • 2 Sam 5:1-9 : 1 Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjød og blod. 2 I tidligere tider, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel i krig og hjem igjen, og Herren sa til deg: Du skal vokte mitt folk Israel og være fyrste over Israel. 3 Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og kong David gjorde en pakt med dem i Hebron foran Herren. Og de salvet David til konge over Israel. 4 David var tretti år gammel da han ble konge, og han regjerte i førti år. 5 I Hebron regjerte han over Juda i syv år og seks måneder, og i Jerusalem regjerte han trettitre år over hele Israel og Juda. 6 Kongen og hans menn dro til Jerusalem mot jebusittene, som bodde der, og de sa til David: Du kommer ikke inn her med mindre du tar bort de blinde og lamme. De tenkte: David kan ikke komme inn her. 7 Likevel tok David Sions borg, det er Davids by. 8 Den dagen sa David: Den som slår jebusittene, la ham komme opp til vannløpet og slå de blinde og lamme, de som Davids sjel hater. Derfor sier de: De blinde og lamme kan ikke komme inn i huset. 9 David bodde i borgen og kalte den Davids by. David bygde rundt omkring fra Millo og innover. 10 David ble større og større, for Herren, hærskarenes Gud, var med ham. 11 Hiram, kongen av Tyre, sendte budbringere til David, og sedertre, og tømmermenn og steinarbeidere, og de bygde et hus for David. 12 David forsto at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at han hadde opphøyd hans kongerike for sitt folk Israels skyld. 13 David tok seg flere medhustruer og koner fra Jerusalem etter at han kom fra Hebron; og det ble født sønner og døtre til David. 14 Dette er navnene på dem som ble født til ham i Jerusalem: Shammua, Shobab, Natan og Salomo, 15 og Ibhar, Elishua, Nepeg og Jafia, 16 Elishama, Eliada og Elifelet. 17 Da filistrene hørte at David var salvet til konge over Israel, dro alle filistrene opp for å lete etter David; men David hørte om det og gikk ned til borgen. 18 Nå kom filistrene og spredte seg i Refa'im-dalen. 19 David spurte Herren: Skal jeg dra opp mot filistrene? Vil du overgi dem i min hånd? Herren sa til David: Dra opp, for jeg vil visselig overgi filistrene i din hånd. 20 David kom til Ba'al-Perasim, og David slo dem der. Han sa: Herren har brutt mine fiender foran meg, som et vannbrudd. Derfor kalte han stedet Ba'al-Perasim. 21 De etterlot sine avgudsbilder der, og David og hans menn tok dem med seg. 22 Filistrene kom opp igjen og spredte seg i Refa'im-dalen. 23 Da David spurte Herren, sa han: Du skal ikke dra opp. Gå rundt bak dem og kom over dem ved morbærtrærne. 24 Når du hører lyden av fottrinn i toppen av morbærtrærne, da skal du gå til angrep, for da har Herren gått ut foran deg for å slå filistrenes leir. 25 David gjorde som Herren befalte ham, og slo filistrene fra Geba helt til Gezer.
  • Sal 108:9 : 9 Moab er mitt vaskefat. Jeg vil kaste min sandal på Edom. Jeg vil rope over Filisterland."
  • Jes 49:6 : 6 Ja, han sier: Det er for lite at du skal være min tjener til å oppreise Jakobs stammer og gjenopprette de bevarte av Israel. Jeg vil også gi deg som et lys for folkeslagene, så du kan bli min frelse til jordens ende.
  • Hos 1:10 : 10 Likevel skal antallet av Israels barn bli som havets sand, som ikke kan måles eller telles; og det skal skje at der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' skal de kalles 'den levende Guds sønner.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 94%

    43 Da knuste jeg dem som jordens støv, Jeg knuste dem som gategjørme og spredte dem utover.

    44 Du har også reddet meg fra folkestridene; Du har gjort meg til hodet for nasjonene: Et folk jeg ikke kjente, skal tjene meg.

    45 Fremmede skal underkaste seg meg; Så snart de hører om meg, skal de adlyde meg.

  • 85%

    44 Så snart de hører om meg, skal de adlyde meg. Fremmede skal underkaste seg meg.

    45 De fremmede skal falme bort og komme skjelvende ut av sine skjulesteder.

  • 79%

    35 Du har også gitt meg skjoldet av din frelse. Din høyre hånd støtter meg. Din mildhet har gjort meg stor.

    36 Du har utvidet mine steg under meg, mine føtter har ikke sklidd.

    37 Jeg vil forfølge mine fiender og overvinne dem. Jeg vil ikke snu før de er utslettet.

    38 Jeg vil slå dem ned, så de ikke kan reise seg. De skal falle under mine føtter.

    39 For du har utstyrt meg med styrke for slaget. Du har underlagt meg de som reiste seg mot meg.

    40 Du har også gjort mine fiender til å vende ryggen mot meg, slik at jeg kan kutte av dem som hater meg.

  • 78%

    39 Jeg har gjort ende på dem og slått dem ned, så de ikke kan reise seg: Ja, de har falt under mine føtter.

    40 For du har omgjordet meg med styrke til krigen; Du har underlagt meg dem som reiser seg mot meg.

    41 Du har også fått mine fiender til å vende rygg; Jeg kunne utrydde dem som hater meg.

  • 42 Da slo jeg dem små som støv for vinden. Jeg kastet dem ut som gatens skitt.

  • 77%

    47 til og med Gud som utfører hevn for meg og legger folkeslag under meg.

    48 Han redder meg fra mine fiender. Ja, du løfter meg opp over dem som reiser seg mot meg. Du redder meg fra den voldelige mannen.

    49 Derfor vil jeg takke deg, Herre, blant nasjonene, og synge lovsanger til ditt navn.

  • 76%

    48 Selv Gud som hevner meg, Som underlegger folk under meg,

    49 Som utfrier meg fra mine fiender: Ja, du løfter meg opp over dem som reiser seg mot meg; Du redder meg fra voldelige menn.

  • 18 Han reddet meg fra min sterke fiende, Fra dem som hatet meg; for de var for mektige for meg.

  • 17 Han reddet meg fra min sterke fiende, fra dem som hatet meg; for de var for mektige for meg.

  • 2 Hvem har kalt en opp fra øst, som han kaller i rettferdighet til sin fot? Han gir nasjoner foran ham, og gjør ham til hersker over konger; han gir dem som støv til sverdet, som drevet halm til hans bue.

  • 2 Han er min kjærlighet, min festning, mitt høye tårn, min befrier, mitt skjold og den jeg søker tilflukt hos, han som legger folket under meg.

  • 13 Da kom en rest av adelen og folket ned; Yahweh kom ned for meg mot de mektige.

  • 4 Du er min konge, Gud. Gi befaling om seier for Jakob!

  • 8 Be meg, så gir jeg deg folkene som arv og hele jorden til eie.

  • 9 du som jeg har grepet fatt i fra jordens ender, og kalt fra dets hjørner, og sagt til deg: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke støtt deg bort;

  • 1 Jeg vil opphøye deg, Herre, for du har løftet meg opp og latt ikke mine fiender fryde seg over meg.

  • 3 Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg skal jeg bli herliggjort.

  • 71%

    13 Du gikk frem for frelsen av ditt folk, for frelsen av din salvede. Du knuste hodet på ondskapens land. Du kledde dem av fra hode til fot. Selah.

    14 Du gjennomboret hodene til hans krigere med deres egne spyd. De kom som en storm for å spre meg, hoverende som om de skulle oppsluke de elendige i det skjulte.

  • 11 Ja, alle konger skal falle ned for ham. Alle nasjoner skal tjene ham.

  • 15 Mine tider er i din hånd. Fri meg fra mine fienders hånd og fra dem som forfølger meg.

  • 10 Du gir seier til konger, du frelser David, din tjener, fra det dødelige sverd.

  • 4 Se, jeg har satt ham som et vitne for folkene, en leder og kommandant for folkene.

  • 7 Så skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren over hærskarene: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra saueflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.

  • 13 Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort med alle folkeslagene i landene? Var noen av gudene til nasjonene i landene i stand til å redde sitt land fra min hånd?

  • 2 Herren skal sende ditt mektige septer ut fra Sion. Hersk midt blant dine fiender.

  • 21 folket som jeg har formet for meg selv, for å fortelle om min pris.

  • 15 Du har økt nasjonen, Herre, du har økt nasjonen; du er herliggjort; du har utvidet alle landets grenser.

  • 11 På dette vet jeg at du har behag i meg, for min fiende triumferer ikke over meg.

  • 10 Hvor er nå din konge, som han kan frelse deg i alle dine byer? Og dine dommere, om hvem du sa: 'Gi meg en konge og fyrster?'

  • 8 Gilead er min. Manasse er min. Også Efraim er min hjelm. Juda er min kongestav.

  • 42 Du har opphøyd høyre hånd til hans motstandere. Du har fått alle hans fiender til å glede seg.

  • 7 Herre, Gud, min frelses styrke, Du har skjermet mitt hode på stridens dag.

  • 10 Alle folkeslag omringet meg, men i Herrens navn drev jeg dem bort.

  • 7 Reis deg, Yahweh! Frels meg, min Gud! For du har slått alle mine fiender på kinnbeinet. Du har brutt tennene på de onde.

  • 18 Han har frigjort min sjel i fred fra kampen som var mot meg, selv om mange står imot meg.

  • 43 til jeg legger dine fiender som skammel for dine føtter.'"