Jesaja 63:17
Å Herre, hvorfor lar du oss fare vill fra dine veier, og gjøre våre hjerter harde fra din frykt? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for dine arvestammers skyld.
Å Herre, hvorfor lar du oss fare vill fra dine veier, og gjøre våre hjerter harde fra din frykt? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for dine arvestammers skyld.
Herre, hvorfor har du latt oss gå vill fra dine veier og gjort våre hjerter harde så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for stammene som er din arv.
Hvorfor lar du oss, Herre, fare vill fra dine veier og forherder vårt hjerte så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for stammene som er din arv.
Hvorfor lar du oss, Herre, vike av fra dine veier? Hvorfor gjør du vårt hjerte hardt så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for stammene som er din arv.
Hvorfor, Herre, lar du oss vike fra dine veier og hardner våre hjerter, så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for stammene i din arv.
Herre, hvorfor har du latt oss feile fra dine veier og gjort våre hjerter harde fra din frykt? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for de stammer som er ditt eie.
Å Herre, hvorfor har du latt oss gå vilse fra dine veier og gjort våre hjerter harde mot din frykt? Vend tilbake for dine tjeners skyld, stammene av din arv.
Herre, hvorfor lar du oss gå bort fra dine veier? Hvorfor gjør du våre hjerter harde så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for din arvs stammers skyld!
Hvorfor, Herre, lar du oss gå bort fra dine veier, og forherder våre hjerter, så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, dine arvelodds stammer.
Herre, hvorfor har du latt oss gå bort fra dine veier, og forherdet våre hjerter så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, dine stammers arvelodd.
HERRE, hvorfor har du latt oss feile fra dine veier og forherdet våre hjerter for din frykt? Vend om for dine tjeneres skyld, for stammene i ditt arv.
Herre, hvorfor har du latt oss gå bort fra dine veier, og forherdet våre hjerter så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, dine stammers arvelodd.
Hvorfor får du oss, Herre, til å fare vill fra dine veier og forherder vårt hjerte så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for tjenernes skyld, stammene som er din arv.
Why, LORD, do you make us wander from your ways and harden our hearts so we do not revere you? Return for the sake of your servants, the tribes that are your inheritance.
Hvorfor lar du oss fare vill, Herre, fra dine veier? Hvorfor forherder du våre hjerter så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, arvingene til din arv.
Herre! hvorfor vil du lade os fare vild fra dine Veie? (hvorfor) lader du vort Hjerte blive haardt, at (det) ikke frygter dig? vend om for dine Tjeneres Skyld, for din Arvs Stammers Skyld!
O LORD, why hast thou made us to err from thy ways, and hardened our heart from thy fear? Return for thy servants' sake, the tribes of thine inheritance.
Herre, hvorfor har du latt oss feile fra dine veier og herdet vårt hjerte fra frykten for deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, stammene som er din arv.
O LORD, why have you made us to stray from your ways, and hardened our heart from your fear? Return for your servants' sake, the tribes of your inheritance.
O LORD, why hast thou made us to err from thy ways, and hardened our heart from thy fear? Return for thy servants' sake, the tribes of thine inheritance.
Hvorfor lar du oss vandre bort fra dine veier, Herre? Hvorfor gjør du våre hjerter harde så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, de stammer som er din arv.
Herre, hvorfor lar du oss feile fra dine veier og forherder vårt hjerte fra din frykt? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, de stammene som er din arv.
Herre, hvorfor sender du oss bort fra dine veier, gjør våre hjerter harde, så vi ikke frykter deg? Vend tilbake, for dine tjeneres skyld, ellerke for din arv.
O Jehovah,{H3068} why dost thou make us to err{H8582} from thy ways,{H1870} and hardenest{H7188} our heart{H3820} from thy fear?{H3374} Return{H7725} for thy servants'{H5650} sake, the tribes{H7626} of thine inheritance.{H5159}
O LORD{H3068}, why hast thou made us to err{H8582}{(H8686)} from thy ways{H1870}, and hardened{H7188}{(H8686)} our heart{H3820} from thy fear{H3374}? Return{H7725}{(H8798)} for thy servants{H5650}' sake, the tribes{H7626} of thine inheritance{H5159}.
O LORDE wherfore hast thou led vs out of thy waye? wherfore hast thou hardened oure hertes, that we feare the not? Be at one with vs agayne, for thy seruauntes sake yt are of the generacio of thy heretage.
O Lorde, why hast thou made vs to erre from thy wayes? and hardened our heart from thy feare? Returne for thy seruants sake, and for the tribes of thine inheritance.
O Lorde, wherefore hast thou led vs out of the way? wherefore hast thou hardened our heartes that we feare thee not? Be at one with vs agayne for thy seruauntes sake, and for the generation of thyne heritage.
O LORD, why hast thou made us to err from thy ways, [and] hardened our heart from thy fear? Return for thy servants' sake, the tribes of thine inheritance.
Why causest Thou us to wander, O Jehovah, from Thy ways? Thou hardenest our heart from Thy fear, Turn back for Thy servants' sake, The tribes of Thine inheritance.
O Jehovah, why dost thou make us to err from thy ways, and hardenest our heart from thy fear? Return for thy servants' sake, the tribes of thine inheritance.
O Jehovah, why dost thou make us to err from thy ways, and hardenest our heart from thy fear? Return for thy servants' sake, the tribes of thine inheritance.
O Lord, why do you send us wandering from your ways, making our hearts hard, so that we have no fear of you? Come back, because of your servants, the tribes of your heritage.
O Yahweh, why do you make us to err from your ways, and harden our heart from your fear? Return for your servants' sake, the tribes of your inheritance.
Why, LORD, do you make us stray from your ways, and make our minds stubborn so that we do not obey you? Return for the sake of your servants, the tribes of your inheritance!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Se ned fra himmelen, og se fra din hellige og herlige bolig: hvor er din iver og dine veldige gjerninger? Din hjertes trang og din medfølelse er holdt tilbake mot meg.
16 For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss: Du, Herre, er vår far; vår gjenløser fra evighet er ditt navn.
13 Herre, vend om! Hvor lenge? Ha medfølelse med dine tjenere!
20 Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres synder; for vi har syndet mot deg.
21 For ditt navns skyld, avsky oss ikke; vanær ikke din herlighets trone: husk, bryt ikke din pakt med oss.
1 Gud, du har forkastet oss. Du har slått oss ned. Du har vært vred. Gjenreis oss igjen.
18 Ditt hellige folk hadde dem kun en liten stund; våre motstandere har trampet ned din helligdom.
19 Vi er blitt som dem du aldri har hersket over, som dem som ikke er blitt kalt ved ditt navn.
20 Hvorfor glemmer du oss for alltid, og forlater oss så lenge?
21 Vend oss til deg, Herre, så skal vi bli vendt; forny våre dager som i fordums tid.
22 Men du har totalt forkastet oss; du er veldig sint på oss.
7 Det er ingen som påkaller ditt navn eller som reiser seg for å holde fast ved deg, for du har skjult ditt ansikt for oss og lar oss bli fortært av våre misgjerninger.
8 Men nå, Herre, du er vår Far; vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle verk av dine hender.
9 Vær ikke så veldig vred, Herre, og husk ikke synd for alltid. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
13 Som det er skrevet i Mose lov, har all denne ulykken kommet over oss; enda har vi ikke formant Herrens vår Guds velvilje, for at vi skulle vende oss fra våre misgjerninger og ha forstand i din sannhet.
14 Derfor har Herren våket over ulykken og brakt den over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi har ikke adlydt hans røst.
15 Nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egyptens land med en mektig hånd og har gjort deg et navn, som den dag i dag; vi har syndet, vi har handlet ille.
7 Selv om våre synder vitner mot oss, handle for ditt navns skyld, Herre; for våre frafall er mange; vi har syndet mot deg.
31 Generasjon, se Yahwehs ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land av tett mørke? Hvorfor sier mitt folk, Vi er løslatt; vi vil ikke mer komme til deg?
6 Gengjelder du slik mot Yahweh, du dårlige og uforstandige folk? Er han ikke din Far som kjøpte deg? Han har skapt deg og grunnfestet deg.
1 Gud, hvorfor har du forkastet oss for alltid? Hvorfor brenner din vrede mot flokken som er din beitemark?
7 Vi har handlet svært dårlig mot deg, og har ikke holdt dine bud, lover og forskrifter som du ga din tjener Moses.
17 Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg og har ikke vært troløse mot din pakt.
18 Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, og våre skritt har ikke veket fra din vei,
7 Herre, rettferdighet tilhører deg, men til oss skamfullhet, slik som det er i dag, til mennene av Juda og Jerusalems innbyggere og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle landene hvor du har drevet dem bort, på grunn av deres overtredelse mot deg.
8 Herre, til oss tilhører skamfullhet, til våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
6 For våre fedre har syndet og gjort det som er ondt i Herrens, vår Guds, øyne; de har forlatt ham og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og vendt seg bort.
1 Israel, vend tilbake til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din synd.
22 Vend tilbake, dere frafalne barn, så vil jeg helbrede deres frafall. Se, vi har kommet til deg; for du er Herren vår Gud.
6 Vend tilbake til ham fra hvem dere har gjort opprør, Israels barn.
7 Fra deres fedres dager har dere vendt dere bort fra mine forskrifter og har ikke holdt dem. Vend tilbake til meg, så vil jeg vende tilbake til dere, sier Herren, hærskarenes Gud. Men dere sier: 'Hvordan skal vi vende tilbake?'
18 Så vi ikke vender oss bort fra deg. Gjør oss levende, så vi kan påkalle ditt navn.
19 Yahweh, min styrke og min borg, min tilflukt på trengselens dag, til deg skal nasjonene komme fra jordens ender og si: Våre fedre har arvet bare løgner, tomhetsverk som ikke gagner.
13 Etter alt dette som har kommet over oss for våre onde gjerninger og for vår store skyld, da du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjener og har gitt oss en slik rest,
14 skal vi igjen bryte dine bud og inngå forening med folkene som gjør disse avskyelighetene? Vil du ikke bli sint på oss inntil du har fortært oss, slik at det ikke skal være noen rest eller noen som unnslipper?
9 Hvorfor skulle du være som en skremt mann, som en mektig mann som ikke kan redde? Du, Herre, er jo midt iblant oss, og vi er kalt med ditt navn; forlat oss ikke.
11 se hvordan de belønner oss ved å komme for å kaste oss ut av din eiendom, som du har gitt oss i arv.
16 Men våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.
5 Hvorfor har da dette folket i Jerusalem falt tilbake ved en evig frafall? De holder fast ved svik, de nekter å vende tilbake.
6 Vi har syndet med våre fedre. Vi har gjort urett. Vi har handlet ondt.
3 Å Herre, ser du ikke etter sannhet? Du har slått dem, men de er ikke sørget; du har fortært dem, men de har nektet å ta imot korreksjon; de har gjort ansiktene sine hardere enn stein og vil ikke vende tilbake.
7 Fra våre fedres dager har vi vært meget skyldige og frem til denne dag, og for våre misgjerninger er vi, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på kongene av landene, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til skam, slik som det er i dag.
35 De har ikke tjent deg i sitt kongedømme, eller i din store godhet som du ga dem, eller i det store og fruktbare landet som du satte foran dem, og de vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
19 Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et hyggelig land, en vakker arv blant nasjonenes hærer! Og jeg sa: Du skal kalle meg Min Far, og ikke vende bort fra å følge meg.
27 Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; ikke se på dette folkets stahet, eller på deres ondskap, eller deres synd,
25 La oss legge oss i vår skam, og la vår forvirring dekke oss; for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom like til denne dag; og vi har ikke lyttet til Herrens vår Guds røst.
40 La oss granske og prøve våre veier, og vende tilbake til Herren.
10 Nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
10 Det skal skje når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Yahweh uttalt all denne store ondskapen mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd som vi har begått mot Yahweh vår Gud?
5 Vi har syndet, vi har handlet ille, vi har gjort urett og vært gjenstridige, vendt oss bort fra dine bud og forskrifter.