Jeremia 38:8
gikk Ebed-Melek ut fra kongens hus og sa til kongen:
gikk Ebed-Melek ut fra kongens hus og sa til kongen:
gikk Ebed-Melek ut fra kongens hus og sa til kongen:
Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og talte til kongen:
Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og talte til kongen:
Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og sa til kongen:
gikk Ebed-Melek ut fra kongens hus og talte til kongen og sa:
Ebed-Melek gikk inn til kongen og talte til ham.
Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og snakket med kongen og sa:
Evdemelek gikk ut fra kongens hus og talte til kongen og sa:
gikk Ebed-Melek ut av kongens hus og talte til kongen og sa:
Ebedmelech gikk ut fra kongens hus og talte til kongen og sa:
gikk Ebed-Melek ut av kongens hus og talte til kongen og sa:
Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og sa til kongen:
Ebed-Melech went out of the palace and said to the king,
Ebed-Melek gikk ut av kongens hus og sa til kongen:
da gik Ebed-Melech ud af Kongens Huus, og han talede med Kongen og sagde:
Ebed-melech went forth out of the king's house, and spake to the king, saying,
gikk Ebed-Melek ut fra kongens hus og talte til kongen, idet han sa:
Ebedmelech went out of the king's house and spoke to the king, saying,
Ebedmelech went forth out of the king's house, and spake to the king, saying,
Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og snakket med kongen og sa:
gikk Ebed-Melek ut fra kongens hus og talte til kongen og sa:
Ebed-Melek gikk ut fra kongens palass og sa til kongen,
Ebed-melech went forth out of the king's house, and spake to the king, saying,
Ebedmelech went forth out of the king's house, and spake to the king, saying,
he went out off the kynges house, and spake to the kynge (which the sat vnder the porte off Ben Iamin) these wordes:
And Ebed-melech went out of the Kings house, and spake to the King, saying,
He went out of the kynges house, and spake to the king, which then sate vnder the port of Beniamin, these wordes.
Ebedmelech went forth out of the king's house, and spake to the king, saying,
and Ebed-Melech goeth forth from the king's house, and speaketh unto the king, saying,
Ebed-melech went forth out of the king's house, and spake to the king, saying,
Ebed-melech went forth out of the king's house, and spake to the king, saying,
And Ebed-melech went out from the king's house and said to the king,
Ebedmelech went forth out of the king's house, and spoke to the king, saying,
Ebed Melech departed the palace and went to speak to the king. He said to him,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Herre konge, disse mennene har gjort ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremias, som de har kastet i brønnen. Der vil han dø av sult, for det er ikke mer brød i byen.
10Da befalte kongen etioperen Ebed-Melek og sa: Ta med deg tretti menn herfra, og dra Jeremias profeten opp av brønnen før han dør.
11Så tok Ebed-Melek de mennene med seg og gikk til kongens hus, under skattekammeret, og tok gamle filler og utslitte klær og senket dem ned med tau til Jeremias i brønnen.
12Ebed-Melek, etioperen, sa til Jeremias: Legg nå disse fillene og utslitte klærne under armene dine, under tauene. Jeremias gjorde slik.
13Så dro de Jeremias opp med tauene og tok ham opp fra brønnen. Og Jeremias ble værende i vaktgården.
14Da sendte kong Sidkia bud etter Jeremias profeten og tok ham til den tredje inngangen i Herrens hus. Og kongen sa til Jeremias: Jeg vil spørre deg om noe; skjul ingenting for meg.
15Da sa Jeremias til Sidkia: Hvis jeg sier det til deg, vil du ikke sikkert da drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke lytte til meg.
5Kong Sidkia sa: Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.
6Da tok de Jeremias og kastet ham i Malkias, kongens sønns, brønn, som var i vaktgården. De senket Jeremias ned med tau. I brønnen var det ikke vann, men gjørme; og Jeremias sank ned i gjørmen.
7Da Ebed-Melek, etioperen, en evnukk som var i kongens hus, hørte at de hadde kastet Jeremias i brønnen (kongen satt da i Benjamin-porten),
14de sendte og tok Jeremia ut av vaktgården og overlot ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, for at han skulle føre ham hjem: slik bodde han blant folket.
15Nå kom Herrens ord til Jeremia mens han var innestengt i vaktgården, og sa,
16Gå og tal til Ebed-Melek etioperen, og si: Slik sier Herren, Hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil føre mine ord over denne byen til ulykke, og ikke til gode; og de skal fullbyrdes for dine øyne på den dagen.
16Da Jeremia kom inn i fangehuset, og inn i cellene, ble han værende der i mange dager.
17Så sendte kongen Sidkia etter ham, og lot ham hente. Kongen spurte ham i hemmelighet i sitt hus, og sa: Er det noe ord fra Herren? Jeremia sa: Det er det. Han sa også: Du skal bli overgitt i hendene til Babylons konge.
18Videre sa Jeremia til kong Sidkia: Hva har jeg syndet mot deg, dine tjenere eller dette folket, siden du har kastet meg i fengsel?
19Hvor er nå dine profeter som profeterte for deg og sa: Babylons konge skal ikke komme mot deg eller dette landet?
20La nå min bønn komme foran deg, min herre kongen: Vær så snill og la meg ikke bli ført tilbake til Jonatans hus, skriverens, for da dør jeg der.
21Kongen Sidkia befalte, og de plasserte Jeremia i vaktgården; og de ga ham daglig en brødleiv fra bakernes gate, inntil alt brød i byen var oppbrukt. Så ble Jeremia værende i vaktgården.
24Da sa Sidkia til Jeremias: La ingen få vite om disse ordene, ellers vil du dø.
25Men hvis fyrstene får høre at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss nå hva du har sagt til kongen; skjul det ikke for oss, så vil vi ikke drepe deg; også hva kongen sa til deg,
26så skal du si til dem: Jeg ba kongen om ikke å sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
27Så kom alle fyrstene til Jeremias og spurte ham; og han fortalte dem i samsvar med alt det kongen hadde befalt. Så sluttet de å snakke med ham, for saken ble ikke avslørt.
1Shefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pashhur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pashhur, sønn av Malkia, hørte ordene som Jeremias talte til hele folket og sa:
3Kongen Sidkia sendte Jehukal, sønn av Sjelemja, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, til profeten Jeremia og sa: Be nå til Herren vår Gud for oss.
4Jeremia gikk fritt blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
5Faraos hær hadde dratt ut fra Egypt; og når kaldeerne som beleiret Jerusalem hørte om dem, trakk de seg tilbake fra Jerusalem.
6Da kom Herrens ord til profeten Jeremia og sa:
11Nå ga Nebukadnesar, kongen av Babylon, befaling angående Jeremia til Nebuzaradan, høvdingen over vaktene, og sa,
1Så sier Herren: Gå ned til huset til kongen av Juda og tal dette ord der,
21Men hvis du nekter å gå over, er dette ordet som Herren har vist meg:
3Da sa Jeremia til dem: «Slik skal dere si til Sidkia:
17Da sa Jeremias til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går over til Babylons konges fyrster, skal du leve, og denne byen skal ikke bli brent; både du og din hustru skal bli spart.
18Men hvis du ikke går over til Babylons konges fyrster, skal denne byen bli gitt i hendene på kaldeerne, og de skal brenne den, og du skal ikke slippe unna deres hånd.
19Kong Sidkia sa til Jeremias: Jeg er redd for de jødene som har gått over til kaldeerne, for jeg frykter at de skal overgi meg i deres hender, og at de vil gjøre narr av meg.
20De gikk inn til kongen i gården; men de hadde lagt opp rullen i kammeret til Elisjama skriveren; og de fortalte kongen alle ordene.
21Så sendte kongen Jehudi for å hente rullen; og han hentet den fra kammeret til Elisjama skriveren. Jehudi leste den for kongen og for alle fyrstene som sto ved siden av kongen.
8Ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket som var i Jerusalem, for å proklamere frihet til dem;
6Da talte profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem,
1Ord som kom til Jeremia fra Herren, da kong Sidkia sendte Pashhur, sønn av Malkia, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til ham.
22Og Jojakim kongen sendte menn til Egypt, nemlig Elnatan, sønn av Akbor, og noen menn med ham til Egypt,
8Da kom Herrens ord til meg og sa:
6Jeremia sa: Herrens ord kom til meg og sa:
5Mens han ennå ikke hadde gått tilbake, sa han: Gå da tilbake til Gedalja, sønn av Akikam, sønn av Sjafan, som Babylons konge har satt til guvernør over byene i Juda, og bli hos ham blant folket; eller gå hvor det synes riktig for deg å gå. Så ga høvedsmannen ham mat og en gave, og lot ham gå.
8Baruk, sønn av Nerija, gjorde alt som profeten Jeremias hadde befalt ham og leste i boken Herrens ord i Herrens hus.
12Så kom Herrens ord til Jeremia og sa:
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at Nebuzaradan, høvedsmannen for livvakten, hadde latt ham gå fra Rama, hvor han hadde ført ham bundet i lenker sammen med de andre fangene fra Jerusalem og Juda som ble ført til Babylon.
27Da kom Herrens ord til Jeremias, etter at kongen hadde brent rullen, med ordene som Baruk hadde skrevet fra Jeremias' munn, og sa:
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren, sa:
8Da kom Herrens ord til Jeremia i Tahpanhes, og sa: