Jeremia 48:1
Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo! For det er lagt øde; Kiriataim er skuffet, det er tatt; Misgab er gjort til skamme og nedbrutt.
Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo! For det er lagt øde; Kiriataim er skuffet, det er tatt; Misgab er gjort til skamme og nedbrutt.
Mot Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo! For den er ødelagt. Kirjatajim er til skamme og tatt; Misgab er til skamme og fylt av skrekk.
Om Moab. Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er til skamme, den er tatt; festningen er til skamme og slått med skrekk.
Om Moab: Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er gjort til skamme og tatt. Høyborgen er gjort til skamme og skjelver.
Dette er hva Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, sier om Moab: Ve Nebo, for det er ødelagt! Kirjataim er til skam og erobret; murene er knust.
Mot Moab sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve deg, Nebo, for det er ødelagt! Kiriataim er forvirret og tatt; Misgab er forvirret og ute av stand.
Mot Moab: Slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo! For den er ødelagt, den er gjort til skamme, Kirjathaim er inntatt, Misgab er ydmyket og forskrekket.
Imot Moab sier Herren: Ve over Nebo! Den er ødelagt; Kiriathaim er forvirret og er tatt; Misgab er nedslått.
Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er ydmyket og fanget; festningen er ydmyket og brutt ned.
Om Moab, slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo, for det er plyndret! Kiriataim er forvirret og erobret. Misgab er ydmyket og slått med skrekk.
This is what the LORD of Hosts, the God of Israel, says concerning Moab: Woe to Nebo, for it is devastated! Kiriathaim is disgraced and captured; the mighty stronghold is humbled and shattered.
Mot Moab sier HERRENS hærskarer, Israels Gud: Ve for Nebo, for den er ødelagt! Kiriathaim er forvirret og tatt, og Misgab er både forvirret og fortvilet.
Om Moab, slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo, for det er plyndret! Kiriataim er forvirret og erobret. Misgab er ydmyket og slått med skrekk.
Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for byen er ødelagt. Kirjatajim er til skamme og inntatt, borgen er skamfull og nedbrutt.
Dette sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, mot Moab: Ve over Nebo, for det er herjet. Kiriataim er blitt til skamme og tatt til fange. Fjellet er blitt til skamme og slått ned.
Imod Moab: Saa sagde den Herre Zebaoth, Israels Gud: Vee Nebo! thi den er ødelagt, den er beskjæmmet, Kirjathaim er indtagen, Misgab er beskjæmmet og forskrækket.
Against Moab thus saith the LORD of hosts, the God of Israel; Woe unto Nebo! for it is spoiled: Kiriathaim is confounded and taken: Misgab is confounded and dismayed.
Mot Moab sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo! For det er ødelagt. Kiriathaim er forvirret og erobret; Misgab er forvirret og skremt.
Against Moab, thus says the LORD of hosts, the God of Israel: Woe to Nebo, for it is ruined; Kiriathaim is confounded and captured; Misgab is confounded and dismayed.
Against Moab thus saith the LORD of hosts, the God of Israel; Woe unto Nebo! for it is spoiled: Kiriathaim is confounded and taken: Misgab is confounded and dismayed.
Om Moab: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo, for det er ødelagt. Kiriataim er blitt til skamme og erobret. Den store festningen er ydmyket og revet ned.
Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo! For det er lagt øde; Kiriataim er til skamme, det er tatt; Misgab er til skamme og knust.
Om Moab. Herren over hærskarene, Israels Gud, har sagt: Sorg over Nebo, for det er ødelagt; Kiriataim er gjort til skamme og er tatt: den sterke byen er i skam og brutt ned.
Of Moab.{H4124} Thus saith{H559} Jehovah{H3068} of hosts,{H6635} the God{H430} of Israel:{H3478} Woe{H1945} unto Nebo!{H5015} for it is laid waste;{H7703} Kiriathaim{H7156} is put to shame,{H3001} it is taken;{H3920} Misgab{H4869} is put to shame{H3001} and broken down.{H2865}
Against Moab{H4124} thus saith{H559}{(H8804)} the LORD{H3068} of hosts{H6635}, the God{H430} of Israel{H3478}; Woe{H1945} unto Nebo{H5015}! for it is spoiled{H7703}{(H8795)}: Kiriathaim{H7156} is confounded{H3001}{(H8689)} and taken{H3920}{(H8738)}: Misgab{H4869} is confounded{H3001}{(H8689)} and dismayed{H2865}{(H8804)}.
Thus saieth ye LORDE off hoostes ye God of Israel against Moab: Wo be to ye cite of Nebo, for it shal be layed waist, brought to confucion and taken. Yee ye stroge cite of Cariatharim shalbe brought to shame, and afrayed:
Concerning Moab, thus saith ye Lord of hostes, the God of Israel, Woe vnto Nebo: for it is wasted: Kiriathaim is confounded and taken: Misgab is confounded and afraide.
Thus saith the Lorde of hoastes the God of Israel against Moab: Wo be to the citie of Nebo, for it is layde waste, brought to confusion, and Kiriathaim is taken: Misgab is brought to shame and afraide.
¶ Against Moab thus saith the LORD of hosts, the God of Israel; Woe unto Nebo! for it is spoiled: Kiriathaim is confounded [and] taken: Misgab is confounded and dismayed.
Concerning Moab: `Thus said Jehovah of Hosts, God of Israel: Wo unto Nebo, for it is spoiled, Put to shame, captured hath been Kiriathaim, Put to shame hath been the high tower, Yea, it hath been broken down.
Of Moab. Thus saith Jehovah of hosts, the God of Israel: Woe unto Nebo! for it is laid waste; Kiriathaim is put to shame, it is taken; Misgab is put to shame and broken down.
Of Moab. Thus saith Jehovah of hosts, the God of Israel: Woe unto Nebo! for it is laid waste; Kiriathaim is put to shame, it is taken; Misgab is put to shame and broken down.
Of Moab. The Lord of armies, the God of Israel, has said: Sorrow on Nebo, for it has been made waste; Kiriathaim has been put to shame and is taken: the strong place is put to shame and broken down.
Of Moab. Thus says Yahweh of Armies, the God of Israel: Woe to Nebo! for it is laid waste; Kiriathaim is disappointed, it is taken; Misgab is put to shame and broken down.
Judgment Against Moab The LORD of Heaven’s Armies, the God of Israel spoke about Moab.“Sure to be judged is Nebo! Indeed, it will be destroyed! Kiriathaim will suffer disgrace. It will be captured! Its fortress will suffer disgrace. It will be torn down!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Moab er skuffet; for det er brutt ned: klag og rop; fortell det ved Arnon, at Moab er lagt øde.
21 Dommen har kommet over slettelandet, over Holon, og over Jahsah, og over Mefaat,
22 og over Dibon, og over Nebo, og over Bet-Diblataim,
23 og over Kiriataim, og over Bet-Gamul, og over Bet-Meon,
24 og over Keriot, og over Bosra, og over alle byene i Moabs land, langt borte eller nær.
25 Moabs horn er kuttet av, og hans arm er brutt, sier Herren.
26 Få ham til å bli drukket; for han har opphøyet seg mot Herren: og Moab skal rulle i sitt spy, og han skal også bli til latter.
38 På alle hustakene i Moab og i gatene der er det overalt klagesang; for jeg har knust Moab som et kar ingen har glede i, sier Herren.
39 Hvordan er det brutt ned! hvordan klager de! hvordan har Moab snudd ryggen med skam! Slik skal Moab bli til skam og redsel for alle som er rundt ham.
40 For slik sier Herren: Se, han skal fly som en ørn, og spre sine vinger mot Moab.
41 Keriot er tatt, og festningene er beseiret, og hjertet til Moabs mektige menn på den dagen skal være som en kvinnes hjerte i fødselssmerter.
42 Moab skal bli tilintetgjort som et folk, fordi han har opphøyet seg mot Herren.
43 Frykt, gropen og snaren er over deg, innbygger av Moab, sier Herren.
13 Moab skal bli til skamme over Kemosj, som Israels hus ble til skamme over Betel deres tillit.
14 Hvordan kan dere si: Vi er sterke menn, og tapre menn for krigen?
15 Moab er lagt øde, og de har gått opp til hans byer, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slaktingen, sier kongen, han som heter hærskarenes Herre.
16 Moabs ulykke er nær å komme, og hans nød haster sterkt.
17 Alle dere som er omkring ham, sørg for ham, og alle dere som kjenner hans navn: si: Hvordan er den sterke staven brutt, den vakre staven!
18 Du datter som bor i Dibon, kom ned fra din herlighet, og sitt i tørst; for Moabs ødelegger har kommet opp mot deg, han har ødelagt dine festninger.
45 De som flyktet står maktesløse under skyggen av Hesjbon; for en ild har kommet fra Hesjbon, og en flamme fra midten av Sihon, og har fortært Moabs hjørne, og kronen av tumultens hoder.
46 Ve deg, Moab! folket til Kemosj er ødelagt; for dine sønner er tatt som fanger, og dine døtre i fangenskap.
47 Likevel vil jeg i de siste dager føre tilbake Moabs fangenskap, sier Herren. Så langt er dommen over Moab.
1 Moabs byrde. For i løpet av en natt er Ar i Moab lagt øde, tilintetgjort; for i løpet av en natt er Kir i Moab lagt øde, tilintetgjort.
2 De har dratt opp til Bayith og til Dibon, til høydedragene for å gråte: Moab klager over Nebo og over Medeba; alle deres hoder er snauet, hvert skjegg er klippet av.
2 Moab blir ikke lenger priset; i Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: Kom, la oss utslette henne som nasjon. Du, Madmen, skal også bringes til stillhet; sverdet skal forfølge deg.
3 Lyden av et rop fra Horonaim, ødeleggelse og stor ødeleggelse!
4 Moab er ødelagt; hennes små har fått ropet til å bli hørt.
5 For ved Luhits oppstigning går de opp med stadig gråt; for ved Horonaims nedstigning har de hørt skriket om ødeleggelse.
8 Forbryteren skal komme over hver by, og ingen by skal unnslippe; dalen skal også gå til grunne, og sletten blir ødelagt, som Herren har talt.
9 Gi Moab vinger, slik at hun kan fly og komme seg unna; og hennes byer blir en ødemark, uten noen til å bo der.
7 Derfor skal Moab jamre for Moab, alle skal jamre: for rosinkakene fra Kir Hareset skal dere sørge, hardt rammet.
8 Jeg har hørt Moabs hån og ammonittenes fornærmelser, med hvilke de har hånet mitt folk og gjort seg store mot deres grense.
9 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren over Hærskarenes Gud, Israels Gud, skal Moab bli som Sodoma, og ammonittene som Gomorra, en besittelse av nesler, saltegraver og en evig ødemark. Resten av mitt folk skal plyndre dem, og de overlevende av mitt folk skal arve dem.
10 Dette skal de få for sin stolthet, fordi de har hånet og gjort seg store mot Herrens, Hærskarenes Guds folk.
31 Derfor vil jeg sørge over Moab; ja, jeg vil rope for hele Moab: for mennene fra Kir-Heres skal de sørge.
33 Gleden og fryden er tatt bort fra den fruktbare marken og fra Moabs land; og jeg har fått vinen til å opphøre fra vinpressene: ingen skal tråkke med rop; ropingen skal ikke være roping.
34 Fra Hesjbons rop til og med Elealeh, til og med Jahas har de latt stemmen lyde, fra Soar til Horonaim, til Egla-Sjelisjia: for også Nimrims vann skal bli øde.
35 Dessuten vil jeg få til å opphøre i Moab, sier Herren, han som ofrer på høydene, og han som brenner røkelse til sine guder.
36 Derfor lyder mitt hjerte for Moab som fløyter, og mitt hjerte lyder som fløyter for mennene fra Kir-Heres; derfor er det overflod han har samlet, gått tapt.
29 Ve deg, Moab! Du er fortapt, Chemoshs folk! Han har gitt sine sønner på flukt, sine døtre i fangenskap, til Sihon, amorittenes konge.
30 Vi har skutt mot dem; Hesjbon er fortært helt til Dibon, vi har lagt øde helt til Nofa, som når til Medeba.
29 Vi har hørt om Moabs stolthet, at han er svært stolt; hans opphøyethet, hans stolthet, hans hovmod, og hans hjertes overmot.
9 skal jeg åpne Moabs side fra byene, fra byene på grensen, landets prakt, Bet-Jesimot, Baal-Meon, og Kirjatajim,
8 For ropet har gått rundt Moabs grenser; klagen høres til Eglaim, og klagen til Beer-Elim.
12 Det skal skje, når Moab viser seg, når han sliter seg ut på den høye plass, og kommer til sin helligdom for å be, at han ikke skal lykkes.
13 Dette er ordet som Herren talte om Moab i fortiden.
14 Men nå har Herren talt og sagt: Innen tre år, som leiearbeiderens år, skal Moabs ære bli brakt til forakt, med hele hans store folkemengde; og resten skal være svært liten og uten betydning.
1 Så sier Herren: «For tre overtredelser av Moab, ja for fire, vil jeg ikke vende bort straffen; fordi han brente benene til Edoms konge til kalk.
2 Men jeg vil sende en ild over Moab, og den skal fortære palassene i Keriot; og Moab skal dø i larm, med rop og lyden av basunen.