Sefanja 2:8
Jeg har hørt Moabs hån og ammonittenes fornærmelser, med hvilke de har hånet mitt folk og gjort seg store mot deres grense.
Jeg har hørt Moabs hån og ammonittenes fornærmelser, med hvilke de har hånet mitt folk og gjort seg store mot deres grense.
Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns skjellsord, hvordan de har hånet mitt folk og gjort seg store mot deres grense.
Jeg har hørt Moabs hån og ammonittenes spott, hvordan de hånte mitt folk og gjorde seg store mot deres grense.
Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns spott, hvordan de har hånt mitt folk og gjort seg store mot deres grense.
Jeg har hørt Moabs hån og ammonittenes forakt. De har hånet mitt folk og fått større makt på bekostning av dem.
Jeg har hørt Moabs hån og Ammonittenes spott, hvordan de har hånet mitt folk og gjort seg store mot deres grenser.
Jeg har hørt Moabs hån, og ammonittenes hån, hvordan de har latterliggjort mitt folk og hevet seg opp mot deres grenser.
Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns fornærmelser, hvordan de hånte mitt folk og gjorde seg store over deres landegrenser.
Jeg har hørt Moabs hån og Ammonittenes hånord, deres spott mot mitt folk, deres trusler mot grensene.
Jeg har hørt Moabs hån og amonittenes spott, hvordan de hånte mitt folk og gjorde seg store mot deres grense.
Jeg har hørt forsmålet fra Moab og hånet fra ammonittene, der de har formanet mitt folk og hevet seg over deres grenser.
Jeg har hørt Moabs hån og amonittenes spott, hvordan de hånte mitt folk og gjorde seg store mot deres grense.
Jeg har hørt Moabs hån og Ammon-folkets spotting, hvordan de hånet mitt folk og utvidet sitt område.
I have heard the taunts of Moab and the insults of the Ammonites, who have reproached My people and enlarged their borders.
Jeg har hørt Moabs hån og Ammonittenes hånsord, deres hån mot mitt folk og deres trusler mot deres land.
Jeg hørte Moabs Forsmædelse og Ammons Børns Forhaanelser, med hvilke de forhaanede mit Folk og ophøiede sig storligen hos deres Landemærke.
I have heard the reproach of Moab, and the revilings of the children of Ammon, whereby they have reproached my people, and magnified themselves against their border.
Jeg har hørt Moabs hån og ammonittenes spott, hvordan de har hånet mitt folk og gjort seg store mot deres grenser.
I have heard the reproach of Moab, and the revilings of the children of Ammon, by which they have reproached my people and magnified themselves against their border.
I have heard the reproach of Moab, and the revilings of the children of Ammon, whereby they have reproached my people, and magnified themselves against their border.
Jeg har hørt Moabs hån, og ammonittenes spott, hvordan de har hånet mitt folk og opphøyet seg mot deres grenser.
Jeg har hørt hån mot Moab og skjellen fra Ammon-barna, hvor de har hånet mitt folk og opphøyet seg mot deres grense.
Mine ører har hørt Moabs bitre ord og skamordene til Ammons barn, som de har sagt mot mitt folk, idet de hevet seg opp over grensene til deres land.
I haue herde the despite of Moab, & the blasphemies of the children of Ammon: how they haue shamefully intreated my people, and magnified them selues within the borders of their londe.
I haue heard the reproch of Moab, and the rebukes of the children of Ammon, whereby they vpbraided my people, and magnified themselues against their borders.
I haue heard the despite of Moab, and the blasphemies of the children of Ammon, how they haue shamefully intreated my people, & magnified them selues within the borders of their lande.
¶ I have heard the reproach of Moab, and the revilings of the children of Ammon, whereby they have reproached my people, and magnified [themselves] against their border.
I have heard the reproach of Moab, And the revilings of the sons of Ammon, Wherewith they reproached My people, And magnify `themselves' against their border.
I have heard the reproach of Moab, and the revilings of the children of Ammon, wherewith they have reproached my people, and magnified themselves against their border.
I have heard the reproach of Moab, and the revilings of the children of Ammon, wherewith they have reproached my people, and magnified themselves against their border.
My ears have been open to the bitter words of Moab and the words of shame of the children of Ammon, which they have said against my people, lifting themselves up against the limit of their land.
I have heard the reproach of Moab, and the insults of the children of Ammon, with which they have reproached my people, and magnified themselves against their border.
“I have heard Moab’s taunts and the Ammonites’ insults. They taunted my people and verbally harassed those living in Judah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren over Hærskarenes Gud, Israels Gud, skal Moab bli som Sodoma, og ammonittene som Gomorra, en besittelse av nesler, saltegraver og en evig ødemark. Resten av mitt folk skal plyndre dem, og de overlevende av mitt folk skal arve dem.
10Dette skal de få for sin stolthet, fordi de har hånet og gjort seg store mot Herrens, Hærskarenes Guds folk.
42Moab skal bli tilintetgjort som et folk, fordi han har opphøyet seg mot Herren.
8Så sier Gud Herren: Fordi Moab og Seir sier, Se, Judas hus er som alle nasjonene,
9skal jeg åpne Moabs side fra byene, fra byene på grensen, landets prakt, Bet-Jesimot, Baal-Meon, og Kirjatajim,
10til folk fra øst, mot Ammons barn; og jeg skal gi dem som eiendom, så Ammons barn ikke lenger skal huskes blant nasjonene.
11Jeg vil fullbyrde dom over Moab, og de skal vite at jeg er Herren.
8For ropet har gått rundt Moabs grenser; klagen høres til Eglaim, og klagen til Beer-Elim.
21Edom, og Moab, og Amons barn;
1Så sier Herren: «For tre overtredelser av Moab, ja for fire, vil jeg ikke vende bort straffen; fordi han brente benene til Edoms konge til kalk.
2Men jeg vil sende en ild over Moab, og den skal fortære palassene i Keriot; og Moab skal dø i larm, med rop og lyden av basunen.
1Herrens ord kom til meg og sa:
2Menneskesønn, vend ansiktet mot Ammons barn og profeter mot dem:
3og si til Ammons barn: Hør Herrens ord, Gud Herren sier: Fordi du sa 'Aha' mot min helligdom da den ble vanhelliget, og mot Israels land da det ble lagt øde, og mot Judas hus da de ble bortført i fangenskap:
13Så sier Herren: "For tre overtredelser av Ammons barn, ja, for fire, vil jeg ikke avvende straffen; fordi de flerret opp de gravide kvinnene i Gilead for å utvide grensene sine.
14Men jeg vil antenne ild i Rabbahs vegger, og den skal fortære dens palasser med rop på stridens dag, med storm på virvelvindens dag;
20Moab er skuffet; for det er brutt ned: klag og rop; fortell det ved Arnon, at Moab er lagt øde.
6Men etterpå vil jeg føre Ammonittenes fangenskap tilbake, sier Herren.
1Om Ammonittene. Så sier Herren: Har ikke Israel noen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor har da Milkom tatt Gad, og hans folk bosatt seg i byene der?
2Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg lar et krigsrop høres mot Rabba hos Ammonittene; og det skal bli en ødemark, og hennes døtre skal brennes med ild: da skal Israel eie dem som tidligere eide dem, sier Herren.
29Vi har hørt om Moabs stolthet, at han er svært stolt; hans opphøyethet, hans stolthet, hans hovmod, og hans hjertes overmot.
1Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo! For det er lagt øde; Kiriataim er skuffet, det er tatt; Misgab er gjort til skamme og nedbrutt.
2Moab blir ikke lenger priset; i Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: Kom, la oss utslette henne som nasjon. Du, Madmen, skal også bringes til stillhet; sverdet skal forfølge deg.
3Lyden av et rop fra Horonaim, ødeleggelse og stor ødeleggelse!
4Moab er ødelagt; hennes små har fått ropet til å bli hørt.
5For ved Luhits oppstigning går de opp med stadig gråt; for ved Horonaims nedstigning har de hørt skriket om ødeleggelse.
8Moab er mitt vaskevannsfat. På Edom kaster jeg min sko. Jeg roper i triumf over Filistia."
39Hvordan er det brutt ned! hvordan klager de! hvordan har Moab snudd ryggen med skam! Slik skal Moab bli til skam og redsel for alle som er rundt ham.
24og over Keriot, og over Bosra, og over alle byene i Moabs land, langt borte eller nær.
25Moabs horn er kuttet av, og hans arm er brutt, sier Herren.
26Få ham til å bli drukket; for han har opphøyet seg mot Herren: og Moab skal rulle i sitt spy, og han skal også bli til latter.
6Vi har hørt om Moabs stolthet, at han er meget stolt; også hans arroganse, stolthet og vrede; hans skryting er ingenting.
9Moab er mitt vaskefat. Jeg vil kaste min sandal på Edom. Jeg vil rope over Filisterland."
15Moab er lagt øde, og de har gått opp til hans byer, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slaktingen, sier kongen, han som heter hærskarenes Herre.
16Moabs ulykke er nær å komme, og hans nød haster sterkt.
13Moab skal bli til skamme over Kemosj, som Israels hus ble til skamme over Betel deres tillit.
13Dette er ordet som Herren talte om Moab i fortiden.
14Men nå har Herren talt og sagt: Innen tre år, som leiearbeiderens år, skal Moabs ære bli brakt til forakt, med hele hans store folkemengde; og resten skal være svært liten og uten betydning.
3Moab ble veldig redd for folket, for de var mange, og Moab ble bekymret på grunn av Israels barn.
9Herren sa til meg: Treng ikke Moab, og strid ikke mot dem i kamp, for jeg vil ikke gi dere av deres land som eiendom, for Ar har jeg gitt til Lots barn som eiendom.
47Likevel vil jeg i de siste dager føre tilbake Moabs fangenskap, sier Herren. Så langt er dommen over Moab.
10Nå ser du, Ammon, Moab og fjellet Seir, som du ikke lot Israel invadere da de kom ut av Egyptens land, men de vendte bort fra dem og ødela dem ikke,
14De skal fare ned på filisternes skuldre mot vest; sammen skal de plyndre østens sønner; de skal legge sin hånd på Edom og Moab, og Amons sønner skal adlyde dem.
17at Herren talte til meg og sa,
6For så sier Gud Herren: Fordi du har klappet i hendene, trampet med føttene og gledet deg med alt forakt i sjelen mot Israels land,
4Mens Edom sier, "Vi er blitt slått ned, men vi vil vende tilbake og bygge de øde stedene;" slik sier Herren, hærskarenes Gud, "De skal bygge, men jeg vil rive ned; og folk skal kalle dem 'Det onde land', folket som Herren er vred på for alltid."
19Og når dere nærmer dere Ammon-barna, ikke forstyrr dem eller strid mot dem, for jeg vil ikke gi dere av Ammon-barna sitt land til eiendom, for jeg har gitt det til Lots barn som eiendom.
29slik Esaus barn gjorde som bor i Se'ir, og moabittene som bor i Ar, til jeg passerer Jordan inn i det landet som Herren vår Gud gir oss.
21Da alle moabittene hørte at kongene var kommet for å kjempe mot dem, samlet de seg, alle som kunne bære våpen, og sto ved grensen.
14For se, jeg vil reise opp mot dere en nasjon, Israels hus," sier Yahweh, hærskarenes Gud; "Og de vil plage dere fra inngangen til Hamat til Araba-elven."