Jona 4:9

Norsk oversettelse av Webster

Gud sa til Jona: "Er det riktig av deg å være sint på vinranken?" Han svarte: "Ja, det er riktig av meg å være sint, til og med til døden."

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 4:5-9 : 5 men han så ikke med velvilje på Kain og hans offer. Kain ble meget sint, og ansiktet hans mørknet. 6 Herren sa til Kain: «Hvorfor er du sint? Hvorfor er ansiktet ditt mørkt? 7 Hvis du gjør det gode, vil det ikke bli løftet? Hvis du ikke gjør det gode, ligger synden på lur ved døren. Den ønsker deg, men du skal herske over den.» 8 Kain sa til Abel, sin bror: «La oss gå ut på marken.» Der, mens de var på marken, reiste Kain seg mot Abel, sin bror, og drepte ham. 9 Herren sa til Kain: «Hvor er Abel, din bror?» Han svarte: «Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter?» 10 Herren sa: «Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden. 11 Nå er du forbannet fra jorden, som har åpnet sin munn for å ta imot din brors blod fra din hånd. 12 Når du dyrker jorden, skal den ikke lenger gi deg sin grøde. Du skal være en flyktning og vandrer på jorden.» 13 Kain sa til Herren: «Min straff er større enn jeg kan bære. 14 Se, i dag driver du meg bort fra jordens overflate. Jeg skal være skjult for ditt ansikt, og jeg skal være en flyktning og vandrer på jorden. Det vil skje at den som finner meg, vil drepe meg.»
  • Dom 16:16 : 16 Da hun plaget ham daglig med sine ord og tvang ham, ble han så lei at han kunne dø.
  • Job 5:2 : 2 For harme dreper den tåpelige, og misunnelse tar livet av den enfoldige.
  • Job 18:4 : 4 Du som river deg opp i vrede, skal jorden forlates for din skyld? Eller skal klippen flyttes fra sitt sted?
  • Job 40:4-5 : 4 "Se, jeg er av liten verdi. Hva skal jeg svare Deg? Jeg legger hånden min over munnen. 5 Jeg har talt en gang, og jeg vil ikke svare; ja, to ganger, men jeg vil ikke fortsette lenger."
  • Matt 26:38 : 38 Så sa han til dem: "Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk med meg."
  • 2 Kor 7:10 : 10 For den gudfryktige sorgen virker omvendelse til frelse, som ikke angrer. Men verdens sorg virker død.
  • Åp 9:6 : 6 I de dager skal mennesker søke døden, men ikke finne den. De vil ønske å dø, men døden vil flykte fra dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    1Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble sint.

    2Han ba til Herren og sa: "Å, Herre, var det ikke dette jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis, fordi jeg visste at du er en nådig Gud, barmhjertig, sen til vrede og rik på godhet, og at du angrer det onde.

    3Så ta nå, Herre, jeg ber deg, mitt liv fra meg; for det er bedre for meg å dø enn å leve."

    4Herren sa: "Er det riktig av deg å være sint?"

    5Så gikk Jona ut av byen og satte seg på østsiden av byen. Der laget han seg en hytte og satt under den i skyggen for å se hva som ville skje med byen.

    6Herren Gud gjorde klar en vinranke, og lot den vokse opp over Jona for å gi skygge over hodet hans, for å befri ham fra hans ubehag. Og Jona gledet seg stort over vinranken.

    7Men Gud sendte en orm ved daggry neste dag, og den angrep vinranken, slik at den visnet.

    8Da solen stod opp, sendte Gud en brennende østlig vind, og solen slo på Jonas hode, så han besvimte og ønsket å dø for seg selv, og sa: "Det er bedre for meg å dø enn å leve."

  • 84%

    10Herren sa: "Du har vært opptatt av vinranken, som du ikke har arbeidet for, ei heller fått til å vokse; den kom opp på en natt og gikk til grunne på en natt.

    11Skulle ikke jeg ha medlidenhet med Ninive, den store byen, hvor det er mer enn hundre og tjue tusen mennesker som ikke kan skille mellom høyre og venstre hånd, og også mye fe?"

  • 72%

    14Så ropte de til Herren og sa: "Vi ber deg, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne manns liv, og legg ikke uskyldig blod på oss; for du, Herre, har gjort som det behaget deg."

    15Så tok de Jona og kastet ham i havet; og havet sluttet å rase.

  • 70%

    1Herrens ord kom til Jona, sønn av Amittai, og sa:

    2"Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg."

    3Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis bort fra Herrens nærvær. Han dro ned til Joppe, fant et skip som skulle til Tarsis, betalte for reisen, og gikk ombord for å reise med dem til Tarsis bort fra Herrens nærvær.

    4Men Herren sendte en sterk vind på havet, og det ble en stor storm på havet, slik at skipet var nær ved å brytes i stykker.

    5Sjømennene ble redde, og de ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var i skipet overbord for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste del, lagt seg ned og sov tungt.

    6Skipets kaptein kom til ham og sa: "Hvordan kan du sove? Stå opp, kall på din gud! Kanskje guden vil huske på oss, så vi ikke går under."

    7De sa til hverandre: "Kom, la oss kaste lodd for å finne ut på hvem sitt ansvar denne ulykken har kommet over oss." Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.

    8Da spurte de ham: "Fortell oss, vær så snill, på hvem sitt ansvar denne ulykken er kommet over oss. Hva er ditt yrke? Hvor kommer du fra? Hvilket land og hvilket folk tilhører du?"

  • 4Jona begynte å gå inn i byen en dagsreise, og ropte: "Om førti dager skal Nineve bli styrtet!"

  • 10Herren talte til fisken, og den spydde Jona opp på tørt land.

  • 6Herren sa til Kain: «Hvorfor er du sint? Hvorfor er ansiktet ditt mørkt?

  • 1Da ba Jona til Herren, sin Gud, fra fiskens mage.

  • 67%

    1Herrens ord kom til Jona for andre gang og sa:

    2"Stå opp, gå til Nineve, den store byen, og forkynn for den budskapet jeg gir deg."

  • 11Så sa de til ham: "Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss?" For havet ble stadig mer stormfullt.

  • 17Herren hadde sendt en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage tre dager og tre netter.

  • 9Hvem vet om Gud vil vende om og angre, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke omkommer?"

  • 4Du som river deg opp i vrede, skal jorden forlates for din skyld? Eller skal klippen flyttes fra sitt sted?

  • 7Da Herren hadde talt disse ordene til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: "Min vrede er tent mot deg og dine to venner, for dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job har.

  • 8For dette, kle dere i sekkeler, klag og jamre, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt tilbake fra oss.

  • 44Saul sa: Gud gjøre så og mer også; for du skal visselig dø, Jonatan.

  • 5Vil du være vred på oss for alltid? Vil din vrede vare gjennom alle slekter?

  • 26«Vær sinne, men synd ikke.» La ikke solen gå ned over deres sinne,

  • 5Vil han beholde sin vrede for alltid? Vil han holde den helt til slutten? Se, du har talt og gjort onde ting, og fulgt din egen vei.

  • 9Før kjelene deres kan kjenne tornenes hete, vil han feie bort både det grønne og det brennende.

  • 65%

    9Si derfor: Så sier Herren Gud: Skal den blomstre? Vil den ikke bli dratt opp ved røttene, og dens frukt bli kuttet av, slik at den visner; skal ikke alle dens friske blader visne? Og ingen sterk arm eller stort folk kan løfte den fra dens røtter.

    10Se, den er plantet, skal den blomstre? Vil den ikke visne fullstendig når østvinden treffer den? Den vil visne der den vokste.

  • 8Slutt med vrede og legg fra deg harme. Ikke bekymre deg, det fører bare til det onde.

  • 17For hans grådighets skyld ble jeg vred og slo ham; jeg skjulte mitt ansikt og ble vred; og han fortsatte å vende tilbake i sitt hjertes vei.

  • 5Da ble David voldsomt sint på mannen og sa til Natan: «Så sant Herren lever, den mannen som gjorde dette, fortjener å dø!

  • 4Vrede er ikke i meg: Var det bare torner og klunger mot meg i kamp! Jeg ville marsjere mot dem og brenne dem ned.

  • 3Herren angret på dette. "Det skal ikke skje," sier Herren.

  • 11Men fikentreet sa til dem: «Skulle jeg oppgi min sødme og min gode frukt for å sveve over trærne?»

  • 11Gud er en rettferdig dommer, ja, en Gud som blir harm hver dag.

  • 4Er min klage rettet mot mennesker? Hvorfor skulle jeg ikke være utålmodig?

  • 18for at Herren ikke ser det og det ikke mishager ham, og han vender sitt sinne bort fra ham.

  • 8Også i Horeb vakte dere Herrens vrede, og Herren ble sint på dere for å ødelegge dere.

  • 6Herren angret at han hadde skapt menneskene på jorden, og det skar ham i hjertet.