Jona 4:1

Norsk oversettelse av Webster

Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble sint.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jona 4:9 : 9 Gud sa til Jona: "Er det riktig av deg å være sint på vinranken?" Han svarte: "Ja, det er riktig av meg å være sint, til og med til døden."
  • Luk 15:28 : 28 Han ble sint og ville ikke gå inn. Da gikk faren ut og forsøkte å overtale ham.
  • Jona 4:4 : 4 Herren sa: "Er det riktig av deg å være sint?"
  • Matt 20:15 : 15 Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller er øynene dine vonde fordi jeg er god?'
  • Luk 7:39 : 39 Da fariseeren som hadde invitert ham så dette, sa han til seg selv: "Hvis denne mannen var en profet, ville han vite hvilken slags kvinne som rører ved ham, at hun er en synder."
  • Apg 13:46 : 46 Paulus og Barnabas talte frimodig og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
  • Jak 4:5-6 : 5 Eller tror dere at Skriften uten grunn sier: "Ånden som bor i oss, lengter nidkjært"? 6 Men han gir større nåde. Derfor står det: "Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde."

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    2 Han ba til Herren og sa: "Å, Herre, var det ikke dette jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis, fordi jeg visste at du er en nådig Gud, barmhjertig, sen til vrede og rik på godhet, og at du angrer det onde.

    3 Så ta nå, Herre, jeg ber deg, mitt liv fra meg; for det er bedre for meg å dø enn å leve."

    4 Herren sa: "Er det riktig av deg å være sint?"

    5 Så gikk Jona ut av byen og satte seg på østsiden av byen. Der laget han seg en hytte og satt under den i skyggen for å se hva som ville skje med byen.

    6 Herren Gud gjorde klar en vinranke, og lot den vokse opp over Jona for å gi skygge over hodet hans, for å befri ham fra hans ubehag. Og Jona gledet seg stort over vinranken.

    7 Men Gud sendte en orm ved daggry neste dag, og den angrep vinranken, slik at den visnet.

    8 Da solen stod opp, sendte Gud en brennende østlig vind, og solen slo på Jonas hode, så han besvimte og ønsket å dø for seg selv, og sa: "Det er bedre for meg å dø enn å leve."

    9 Gud sa til Jona: "Er det riktig av deg å være sint på vinranken?" Han svarte: "Ja, det er riktig av meg å være sint, til og med til døden."

    10 Herren sa: "Du har vært opptatt av vinranken, som du ikke har arbeidet for, ei heller fått til å vokse; den kom opp på en natt og gikk til grunne på en natt.

  • 76%

    1 Herrens ord kom til Jona, sønn av Amittai, og sa:

    2 "Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg."

    3 Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis bort fra Herrens nærvær. Han dro ned til Joppe, fant et skip som skulle til Tarsis, betalte for reisen, og gikk ombord for å reise med dem til Tarsis bort fra Herrens nærvær.

    4 Men Herren sendte en sterk vind på havet, og det ble en stor storm på havet, slik at skipet var nær ved å brytes i stykker.

    5 Sjømennene ble redde, og de ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var i skipet overbord for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste del, lagt seg ned og sov tungt.

  • 74%

    14 Så ropte de til Herren og sa: "Vi ber deg, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne manns liv, og legg ikke uskyldig blod på oss; for du, Herre, har gjort som det behaget deg."

    15 Så tok de Jona og kastet ham i havet; og havet sluttet å rase.

  • 1 Da ba Jona til Herren, sin Gud, fra fiskens mage.

  • 17 Herren hadde sendt en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage tre dager og tre netter.

  • 72%

    1 Herrens ord kom til Jona for andre gang og sa:

    2 "Stå opp, gå til Nineve, den store byen, og forkynn for den budskapet jeg gir deg."

    3 Så reiste Jona seg og dro til Nineve i samsvar med Herrens ord. Nå var Nineve en svært stor by, tre dagsreiser stor.

    4 Jona begynte å gå inn i byen en dagsreise, og ropte: "Om førti dager skal Nineve bli styrtet!"

  • 10 Herren talte til fisken, og den spydde Jona opp på tørt land.

  • 59 Da Gud hørte dette, ble han vred, og avskyet Israel meget.

  • 15 Jeg er meget vred på de nasjonene som er i ro; for jeg var bare litt vred, men de gjorde ulykken større."'

  • 21 Da Yahweh hørte dette, ble han vred. En ild ble tent mot Jakob, også mot Israel reiste hans vrede seg,

  • 1 Herre, irettesett meg ikke i din vrede, straff meg heller ikke i din harme.

  • 2 "Herren var svært misfornøyd med deres fedre.

  • 70%

    7 De sa til hverandre: "Kom, la oss kaste lodd for å finne ut på hvem sitt ansvar denne ulykken har kommet over oss." Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.

    8 Da spurte de ham: "Fortell oss, vær så snill, på hvem sitt ansvar denne ulykken er kommet over oss. Hva er ditt yrke? Hvor kommer du fra? Hvilket land og hvilket folk tilhører du?"

  • 6 Herren angret at han hadde skapt menneskene på jorden, og det skar ham i hjertet.

  • 11 Så sa de til ham: "Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss?" For havet ble stadig mer stormfullt.

  • 18 for at Herren ikke ser det og det ikke mishager ham, og han vender sitt sinne bort fra ham.

  • 7 Gud var misfornøyd med dette, derfor slo han Israel.

  • 8 For dette, kle dere i sekkeler, klag og jamre, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt tilbake fra oss.

  • 1 Herre, ikke straff meg i din vrede, og ikke tukt meg i din brennende sinne.

  • 27 derfor ble Herrens vrede opptent mot dette landet, for å føre over det all den forbannelsen som er skrevet i denne boken;

  • 2 Herren er en nidkjær Gud og skjenker hevn. Herren hevner seg og er full av vrede. Herren tar hevn over sine motstandere, og han holder fast på sin vrede mot sine fiender.

  • 20 Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har overtrådt min pakt som jeg befalte deres fedre, og ikke har lyttet til min røst,

  • 41 Da de ti hørte dette, begynte de å bli sinte på Jakob og Johannes.

  • 37 Herren var også sint på meg for deres skyld, og sa: Du skal heller ikke gå inn der.

  • 17 For hans grådighets skyld ble jeg vred og slo ham; jeg skjulte mitt ansikt og ble vred; og han fortsatte å vende tilbake i sitt hjertes vei.

  • 34 Herren hørte stemmen av deres ord, ble sint og sverget, og sa:

  • 10 Moses hørte folket gråte i alle familier, hver mann ved inngangen til sitt telt. Herrens vrede flammet kraftig opp, og Moses var misfornøyd.

  • 3 Herren angret på dette. "Det skal ikke skje," sier Herren.

  • 21 Videre var Herren vred på meg for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren deres Gud gir dere til arv.

  • 7 Da skalv jorden og rystet. Fjellenes grunnvoller skalv og ristet, fordi han var vred.

  • 31 For denne byen har vært til min vrede og harme fra den dag den ble bygd, helt til denne dag, så jeg bør fjerne den fra mitt ansikt,

  • 6 Jeg ble meget vred da jeg hørte deres rop og disse ordene.