Josva 14:13
Josva velsignet ham; og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
Josva velsignet ham; og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
Da velsignet Josva ham og ga Kaleb, sønn av Jefunne, Hebron til arv.
Da velsignet Josva ham og ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arvelodd.
Da velsignet Josva ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv.
Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, som hans arv.
Og Josva velsignet ham, og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv.
Og Josva velsignet ham og gav Kaleb, sønn av Jefunneh, Hebron som arv.
Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
Så velsignet Josva ham, og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, som arv.
Og Josva velsignet ham, og ga Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron som arv.
Josva velsignet ham og ga Kaleb, Jephunneks sønn, Hebron som arv.
Og Josva velsignet ham, og ga Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron som arv.
Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som en arv.
Then Joshua blessed Caleb son of Jephunneh and gave him Hebron as his inheritance.
Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, til arv.
Saa velsignede Josva ham, og han gav Caleb, Jephunne Søn, Hebron til Arv.
And hua blessed him, and gave unto Caleb the son of Jephunneh Hebron for an inheritance.
Og Josva velsignet ham, og ga Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron som en arv.
And Joshua blessed him and gave to Caleb the son of Jephunneh Hebron as an inheritance.
And Joshua blessed him, and gave unto Caleb the son of Jephunneh Hebron for an inheritance.
Og Josva velsignet ham, og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv.
Og Josva velsignet ham, og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
Og Josva velsignet ham; og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
And Joshua blessed him; and he gave Hebron unto Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
And Joshua blessed him, and gave unto Caleb the son of Jephunneh Hebron for an inheritance.
Then Iosua blessed him, and so gaue Hebron vnto Caleb the sonne of Iephune.
Then Ioshua blessed him, and gaue vnto Caleb the sonne of Iephunneh, Hebron for an inheritance.
And Iosuah blessed him, and gaue vnto Caleb the sonne of Iephune, Hebron to inherite.
And Joshua blessed him, and gave unto Caleb the son of Jephunneh Hebron for an inheritance.
And Joshua blesseth him, and giveth Hebron to Caleb son of Jephunneh for an inheritance,
And Joshua blessed him; and he gave Hebron unto Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
And Joshua blessed him; and he gave Hebron unto Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
And Joshua gave him his blessing; and he gave Hebron to Caleb, the son of Jephunneh, for his heritage.
Joshua blessed him; and he gave Hebron to Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
Joshua asked God to empower Caleb son of Jephunneh and assigned him Hebron.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Derfor ble Hebron arven til Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, til denne dag; fordi han fulgte Herren, Israels Gud, fullt ut.
15Hebron het tidligere Kirjat Arba; Arba var den største mann blant anakittene. Landet hadde fred fra krig.
13Til Kaleb, Jephunnes sønn, ga han en del blant Juda barn, etter Herrens bud til Josva, nemlig Kiriat-Arba (Arba var Anaks far), som er Hebron.
14Kaleb drev der ut de tre sønnene til Anak: Sesjaj, Ahiman og Talmaj, Anaks barn.
15Derfra dro han opp mot innbyggerne i Debir. (Debirs navn var tidligere Kiriat-Sefer.)
16Kaleb sa: Han som slår Kiriat-Sefer og tar den, til ham vil jeg gi min datter Aksa til kone.
17Og Otniel, Kenaz' sønn, Kalebs bror, tok den: og han ga ham sin datter Aksa til kone.
12Så gi meg nå dette fjellandet som Herren talte om den dagen; for du hørte den dagen at anakittene var der, og byer store og befestede: det kan være at Herren vil være med meg, og jeg skal drive dem ut, slik Herren har sagt.
11De ga dem Kirjat-Arba, (Arba var faren til Anak, det samme er Hebron), i fjellandet Juda, med markene rundt omkring.
12Men byens åkere og landsbyer ga de til Kaleb, Jefunnes sønn, som hans eiendom.
13Til Arons barn, presten, ga de Hebron med sine markområder, som en tilfluktsby for drapsmann, og Libna med sine markområder,
55til dem ga de Hebron i Judas land, og dens omkringliggende områder;
56men byens marker og landsbyer ga de til Kaleb, sønn av Jefunne.
20De ga Hebron til Kaleb, slik Moses hadde sagt, og han drev ut derfra Anaks tre sønner.
36unntatt Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal se det, og til ham vil jeg gi landet han har trådt på, og til hans barn, fordi han fullt ut fulgte Herren.
1Dette er arvene som Israels barn tok i landet Kanaan, fordelt av Eleasar presten og Josva, sønn av Nun, og stamfedrene til Israels stammer,
6Fra Judas stamme, Kaleb, sønn av Jefunne.
5Som Herren hadde befalt Moses, gjorde Israels barn slik; og de delte landet.
6Judas barn nærmet seg Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-barnea.
24Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd og har fulgt meg trofast, ham vil jeg føre inn i det landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.
19Dette er navnene på mennene: Fra Judas stamme, Kaleb, sønn av Jefunne.
7Til den ene halvdelen av Manasse-stammen hadde Moses gitt arv i Basan, men til den andre halvdelen hadde Josva gitt arv blant deres brødre vest for Jordan. Da Josva sendte dem hjem igjen, velsignet han dem også,
15Hun sa til ham: Gi meg en velsignelse; siden du har gitt meg et landområde i sør, gi meg også kilder med vann. Kaleb ga henne øvre og nedre kilder.
11Sier: "Til deg vil jeg gi Kanaans land, arven som lotten deres."
12Kaleb sa: Den som slår Kirjat-Sefer og inntar den, vil jeg gi min datter Aksa til hustru.
13Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs yngre bror, inntok byen, og han ga ham sin datter Aksa til hustru.
38Men Josva, sønn av Nun, som står foran deg, han skal gå inn der. Oppmuntre ham, for han skal føre Israel til å ta landet i eie.
12bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, sønn av Nun, fordi de har fulgt Herren fullt ut."
49Da de hadde gjort slutt på fordelingen av landet ved dets grenser som arv, ga Israels barn arv til Josva, Nuns sønn, midt blant dem.
50I samsvar med Jahves befaling ga de ham byen han ba om, nemlig Timnat-Serah i fjellandet i Efraim; og han bygde byen, og bodde der.
23Så tok Josva hele landet, helt slik Herren hadde talt til Moses; og Josva ga det som arv til Israel, etter deres inndelinger ved deres stammer. Landet hadde fred fra krig.
30Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp med én gang og innta det, for vi har styrken til å overvinne det.
14Josefs barn talte til Josva og sa: Hvorfor har du bare gitt meg én lodd og én del til en arv, siden jeg er et stort folk? Herren har velsignet meg så langt?
3For Moses hadde gitt arven til de to og en halv stammene øst for Jordan, men levittene fikk ingen arvedel blant dem.
15inntil Herren gir deres brødre hvile, som han ga dere, og de også har tatt landet Herren deres Gud gir dem i eie. Deretter kan dere vende tilbake til det landet dere eier, som Moses Herrens tjener ga dere på andre siden av Jordan mot soloppgangen.
12Og ga deres land som arv, en arv til Israel, sitt folk.
23Han ga Josva, Nuns sønn, en befaling og sa: Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg har lovet dem, og jeg vil være med deg.
19Hun sa: Gi meg en velsignelse; ettersom du har satt meg i Sørlandet, gi meg også vannkilder. Han ga henne de øvre og de nedre kildene.
20Dette er arven til Juda stamme etter deres familier.
1Nå var Josva gammel og godt oppe i årene; og Herren sa til ham: Du er gammel og godt oppe i årene, og det gjenstår ennå mye land å innta.
9Moses sverget den dagen og sa: Sannelig, landet som din fot har tråkket på skal være en arv for deg og dine barn for alltid, fordi du har fulgt Herren min Gud fullt ut.
30sannelig, dere skal ikke komme inn i det landet jeg sverget å gi dere, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
18Han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, som din arv.
38Men Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, ble levende blant de mennene som gikk for å speide landet.
6Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket til å arve landet jeg lovet deres fedre å gi dem.