Josva 5:14
Han sa: Nei, men som høvding over Herrens hær er jeg kommet nå. Josva falt på sitt ansikt mot jorden og tilba og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
Han sa: Nei, men som høvding over Herrens hær er jeg kommet nå. Josva falt på sitt ansikt mot jorden og tilba og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
Han svarte: Nei; men som hærfører for Herrens hær er jeg nå kommet. Da falt Josva med ansiktet mot jorden, tilba og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
Han svarte: Nei, jeg er hærføreren for Herrens hær; nå er jeg kommet. Da falt Josva på sitt ansikt til jorden, bøyde seg og sa til ham: Hva vil min herre si til sin tjener?
Han svarte: Nei, jeg er hærføreren for Herrens hær; nå er jeg kommet. Da kastet Josva seg ned med ansiktet mot jorden og tilba, og han sa til ham: Hva vil min herre si til sin tjener?
Han svarte: 'Nei, men som høvding over Herrens hær er jeg nå kommet.' Da falt Josva på sitt ansikt til jorden og tilbad, og sa til ham: 'Hva sier min herre til sin tjener?'
Og han sa: Nei, men som høvding over HERRENS hær er jeg nå kommet. Da falt Josva på sitt ansikt til jorden og tilba, og han sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
Han svarte: Nei, men jeg er herskeren over Herrens hær, og nå har jeg kommet. Da falt Josva med ansiktet mot jorden, tilba og spurte: Hva sier min herre til sin tjener?
Og han sa: Nei; men som hærfører for Herrens hær er jeg nå kommet. Og Joshua falt ned på ansiktet mot jorden og tilbad, og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
Han svarte: 'Nei, jeg er hærføreren for Herrens hær og har nettopp kommet.' Da kastet Josva seg ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg og spurte: 'Hva har min herre å si til sin tjener?'
Og han sa: Nei, men som høvdingen over Herrens hær er jeg nå kommet. Og Josva falt med ansiktet til jorden, tilba, og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
He replied, "Neither," he said. "I am the commander of the LORD’s army. Now I have come." Then Joshua fell facedown to the ground in reverence and asked, "What message does my Lord have for His servant?"
Mannen svarte: 'Nei, men jeg har kommet som øverstbefalende for HERRENs hær.' Da falt Joshua ned med ansiktet mot jorden og tilba ham, og spurte: 'Hva befaler min herre sin tjener?'
Og han sa: Nei, men som høvdingen over Herrens hær er jeg nå kommet. Og Josva falt med ansiktet til jorden, tilba, og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
Han svarte: Nei, for jeg er hærføreren for Herrens hær. Nå er jeg kommet. Da falt Josva på sitt ansikt til jorden og bøyde seg. Han sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
Han svarte: Nei, men som hærføreren for Herrens hær har jeg nå kommet. Josva falt på sitt ansikt til jorden, tilba og sa: Hva vil min herre si til sin tjener?
Og han sagde: Nei, men jeg er en Fyrste over Herrens Hær, nu kom jeg; da faldt Josva paa sit Ansigt til Jorden og tilbad, og sagde til ham: Hvad taler min Herre til sin Tjener?
And he said, Nay; but as captain of the host of the LORD am I now come. And hua fell on his face to the earth, and did worship, and said unto him, What saith my lord unto his servant?
Og han svarte: Nei, men som høvding for Herrens hær er jeg nå kommet. Da falt Josva med ansiktet til jorden, tilba og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
And he said, No; but as captain of the army of the LORD have I now come. And Joshua fell on his face to the earth, and worshiped, and said to him, What does my lord say to his servant?
And he said, Nay; but as captain of the host of the LORD am I now come. And Joshua fell on his face to the earth, and did worship, and said unto him, What saith my lord unto his servant?
Og han sa: "Nei, for jeg er høvdingen over Herrens hær; nå har jeg kommet." Og Josva falt på ansiktet til jorden og tilba, og sa til ham: "Hva taler min herre til sin tjener?"
Og han sa: Nei; men som fyrste over Herrens hær har jeg nå kommet. Og Josva falt ned på sitt ansikt til jorden, tilba og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
Og han sa: Nei; men jeg har kommet som høvding for Herrens hær. Da falt Josva ned med ansiktet mot jorden i tilbedelse og sa: Hva har min Herre å si til sin tjener?
And he said,{H559} Nay; but [as] prince{H8269} of the host{H6635} of Jehovah{H3068} am I now come.{H935} And Joshua{H3091} fell{H5307} on his face{H6440} to the earth,{H776} and did worship,{H7812} and said{H559} unto him, What saith{H559} my lord{H113} unto his servant?{H5650}
And he said{H559}{(H8799)}, Nay; but as captain{H8269} of the host{H6635} of the LORD{H3068} am I now come{H935}{(H8804)}. And Joshua{H3091} fell{H5307}{(H8799)} on his face{H6440} to the earth{H776}, and did worship{H7812}{(H8691)}, and said{H559}{(H8799)} unto him, What saith{H1696}{(H8764)} my lord{H113} unto his servant{H5650}?
He sayde: No, but I am the prynce of the LORDES hoost, and now am I come. Then fell Iosua downe to the earth vpon his face, & worshipped him, and sayde vnto him: What sayeth my LORDE vnto his seruaunt?
And he said, Nay, but as a captaine of the host of the Lorde am I nowe come: then Ioshua fel on his face to the earth, and did worship, & saide vnto him, What sayth my Lorde vnto his seruant?
And he sayde, Naie: but as a captaine of the hoast of the Lord am I nowe come. And Iosuah fell on his face to ye earth, and did worship, and sayde vnto him: What saith my Lord vnto his seruaunt?
And he said, Nay; but [as] captain of the host of the LORD am I now come. And Joshua fell on his face to the earth, and did worship, and said unto him, What saith my lord unto his servant?
And He saith, `No, for I `am' Prince of Jehovah's host; now I have come;' and Joshua falleth on his face to the earth, and doth obeisance, and saith to Him, `What is my Lord speaking unto His servant?'
And he said, Nay; but `as' prince of the host of Jehovah am I now come. And Joshua fell on his face to the earth, and did worship, and said unto him, What saith my lord unto his servant?
And he said, Nay; but [as] prince of the host of Jehovah am I now come. And Joshua fell on his face to the earth, and did worship, and said unto him, What saith my lord unto his servant?
And he said, No; but I have come as captain of the armies of the Lord. Then Joshua, falling down with his face to the earth in worship, said, What has my lord to say to his servant?
He said, "No; but I have come now as commander of Yahweh's army." Joshua fell on his face to the earth, and worshipped, and said to him, "What does my lord say to his servant?"
He answered,“Truly I am the commander of the LORD’s army. Now I have arrived!” Joshua bowed down with his face to the ground and asked,“What does my master want to say to his servant?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Høvdingen over Herrens hær sa til Josva: Ta skoen av foten din, for stedet du står på, er hellig. Josva gjorde så.
13 Da skjedde det, mens Josva var ved Jeriko, at han løftet blikket og så, og se, en mann sto foran ham med et draget sverd i hånden: Josva gikk til ham og sa: Er du med oss eller våre fiender?
14 Den dagen opphøyet Herren Josva i hele Israels øyne, og de fryktet ham slik de hadde fryktet Moses, alle hans levedager.
15 Herren talte til Josva og sa:
3 Josva var kledd i skitne klær mens han sto foran engelen.
4 Han svarte og sa til dem som sto foran ham: "Ta de skitne klærne av ham." Til ham sa han: "Se, jeg har tatt bort din misgjerning, og jeg vil kle deg i prektige klær."
5 Jeg sa: "La dem sette en ren turban på hans hode." Så satte de en ren turban på hans hode, og de kledde ham; og Herrens engel sto ved siden av.
6 Herrens engel talte til Josva og sa:
7 "Så sier Herren, hærskarenes Gud: 'Om du vil vandre på mine veier og holde mine bud, da skal du også styre mitt hus og vokte mine forgårder, og jeg vil gi deg adgang blant dem som står her.
10 Herren sa til Josva: Stå opp; hvorfor ligger du slik på ansiktet?
8 Men de svarte Josva: Vi er dine tjenere. Josva sa til dem: Hvem er dere, og hvor kommer dere fra?
9 De sa til ham: Fra et meget fjernt land er dine tjenere kommet på grunn av navnet til Herren, din Gud. For vi har hørt om hans ry og alt han gjorde i Egypt.
5 Da han kom, så kapteinene i hæren satt der. Han sa: Jeg har et ærend til deg, kaptein. Jehu sa: Til hvem av oss? Han svarte: Til deg, kaptein.
7 Herren sa til Joshua: I dag vil jeg begynne å opphøye deg for hele Israels åsyn, så de vet at slik jeg var med Moses, vil jeg også være med deg.
8 Du skal befale prestene som bærer paktkisten og si: Når dere kommer til kanten av Jordans vann, skal dere stå stille i Jordan.
9 Joshua sa til Israels barn: Kom hit og hør Herrens, deres Guds, ord.
6 Josva rev sine klær i stykker, falt til jorden med ansiktet ned foran Herrens ark til kvelden, han og Israels eldste; og de strødde støv på hodet sitt.
7 Josva sa: Å, Herre Gud, hvorfor har du ført dette folket over Jordan for å overgi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss? Å, om vi bare hadde vært tilfreds med å bli på den andre siden av Jordan!
8 Å, Herre, hva skal jeg si, nå som Israel har vendt ryggen til sine fiender?
9 Har jeg ikke befalt deg? Vær sterk og modig. Frykt ikke og mist ikke motet, for Herren din Gud er med deg hvor enn du går.
10 Så befalte Josva folkets offiserer og sa:
1 Etter Moses' død, Herrens tjener, talte Herren til Josva, Nuns sønn, Moses' tjener, og sa:
8 Herren sa til Josva: Frykt ikke for dem, for jeg har gitt dem i din hånd; ingen av dem vil kunne stå imot deg.
21 Folket sa til Josva: Nei, men vi vil tjene Herren.
1 Herren talte til Josva og sa:
24 Da de førte disse kongene til Josva, kalte Josva til seg alle Israels menn og sa til lederne av krigsmennene som hadde fulgt ham: Kom frem og sett føttene på nakken til disse kongene. Da kom de frem og satte føttene på nakken deres.
25 Josva sa til dem: Frykt ikke og bli ikke forferdet; vær tapre og sterke, for slik vil Herren gjøre med alle deres fiender som dere kjemper mot.
1 Herren sa til Josva: Vær ikke redd eller motløs. Ta med deg alle stridsmennene og dra opp til Ai. Se, jeg har gitt kongen av Ai, hans folk, by og land i din hånd.
23 Så kast nå bort de fremmede gudene som er blant dere, og vend hjertet deres mot Herren, Israels Gud.
24 Folket sa til Josva: Herren vår Gud vil vi tjene, og hans stemme vil vi lytte til.
42 Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp, og ikke kjemp, for jeg er ikke blant dere, så dere ikke blir slått av fiendene deres.
2 at Josva kalte til seg hele Israel, deres eldste, overhoder, dommere og offiserer, og sa til dem: Jeg er gammel og opp i årene.
2 Herren sa til Josva: Se, jeg har gitt Jeriko i din hånd, med kongen og de mektige krigerne.
19 Josva sa til Akar: Min sønn, gi nå ære til Herren, Israels Gud, og bekjenn for Ham; fortell meg hva du har gjort; skjul det ikke for meg.
1 Da hele folket hadde gått over Jordan, talte Herren til Josva og sa:
16 Da svarte de Josva: Alt du har befalt oss, skal vi gjøre, og hvor du enn sender oss, skal vi gå.
23 Han ga Josva, Nuns sønn, en befaling og sa: Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg har lovet dem, og jeg vil være med deg.
12 Da talte Josva til Herren den dagen da Herren overgav amorittene til Israels barn, og han sa foran Israel: Sol, stå stille over Gibeon, og du, måne, i Ajalons dal.
6 Herren sa til Josva: Vær ikke redd for dem; for i morgen på denne tiden vil jeg gi dem alle over til Israel som slagne. Du skal plage deres hester og brenne deres vogner med ild.
11 Herren talte til Moses ansikt til ansikt, som en mann taler med sin venn. Etterpå vendte Moses tilbake til leiren, men hans tjener Josva, sønn av Nun, en ung mann, forlot ikke teltet.
22 Da innså Gideon at det var Herrens engel; og han sa: Ve meg, Herre Gud! fordi jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
12 Herrens engel viste seg for ham og sa: Herren er med deg, du mektige kriger.
18 Herren sa til Moses: Ta Josva, sønn av Nun, en mann i hvem Ånden er, og legg din hånd på ham;
3 Herren er en stridsmann. Herren er hans navn.
3 Herren din Gud vil gå foran deg; han vil ødelegge disse nasjonene for deg, og du skal ta landet fra dem. Josva vil gå foran deg, slik Herren har sagt.
14 Herren vendte seg mot ham og sa: Gå i denne din styrke og redd Israel fra midjanittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?