Dommernes bok 6:14
Herren vendte seg mot ham og sa: Gå i denne din styrke og redd Israel fra midjanittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?
Herren vendte seg mot ham og sa: Gå i denne din styrke og redd Israel fra midjanittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?
Herren så på ham og sa: Gå av sted med den styrken du har, så skal du frelse Israel fra midianittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i den styrken du har, så skal du frelse Israel fra Midjans hånd. Er det ikke jeg som sender deg?
Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i den styrken du har, og du skal frelse Israel ut av Midjans hånd. Er det ikke jeg som sender deg?
Da vendte Herren seg mot ham og sa: 'Gå med denne din kraft og frels Israel fra Midjanittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?'
Herren så på ham og sa: Gå i denne din kraft, og du skal redde Israel fra midjanittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
Og Herren så på ham og sa: Gå med denne din kraft, og du skal redde Israel fra midianittenes hånd; har jeg ikke sendt deg?
Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå med den styrken du har, og redd Israel fra midianittene; har jeg ikke sendt deg?
Herren vendte seg til ham og sa: «Gå i denne din styrke, og frels Israel fra Midianittenes hånd! Har jeg ikke sendt deg?»
Herren vendte seg til ham og sa: «Gå i din kraft, og du skal frelse Israel fra midianittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?»
Herren så på ham og sa: ‘Gå med den styrken du har, og du skal redde Israel fra midjanittenes hender. Har jeg ikke sendt deg?’
Herren vendte seg til ham og sa: «Gå i din kraft, og du skal frelse Israel fra midianittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?»
Herren ventet seg mot ham og sa: «Gå i denne din kraft, og frels Israel fra midjanittenes hånd! Har jeg ikke sendt deg?»
The Lord turned to him and said, 'Go in the strength you have and save Israel from the hand of Midian. Am I not sending you?'
Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i denne din kraft og frels Israel fra midjanittenes makt. Har ikke jeg sendt deg?
Da vendte Herren sig til ham og sagde: Gaa hen i denne din Kraft, og du skal frelse Israel af Midianiternes Haand; haver jeg ikke sendt dig?
And the LORD looked upon him, and said, Go in this thy might, and thou shalt save Israel from the hand of the Midianites: have not I sent thee?
Og Herren så på ham og sa: Gå i denne din styrke, så skal du frelse Israel fra midianittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
And the LORD looked upon him, and said, Go in this your might, and you shall save Israel from the hand of the Midianites. Have I not sent you?
And the LORD looked upon him, and said, Go in this thy might, and thou shalt save Israel from the hand of the Midianites: have not I sent thee?
Herren vendte seg til ham og sa: ‘Gå med denne styrken din, og frels Israel fra midianittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?’
Herren vendte seg til ham og sa: Gå med denne din styrke og frels Israel fra Midians hånd. Har ikke jeg sendt deg?
Og Herren vendte seg til ham og sa: Gå med den styrken du har, og redd Israel fra Midian: har jeg ikke sendt deg?
The LORDE turned him vnto him, & sayde: Go thy waye in this thy strength, thou shalt delyuer Israel out of the hande of ye Madianites. I haue sent the.
And the Lord looked vpon him, & sayd, Goe in this thy might, and thou shalt saue Israel out of the handes of the Midianites: haue not I sent thee?
And the Lord loked vpon him, and sayde: Go hence in this thy might, and thou shalt deliuer Israel out of the handes of the Madianites: Haue not I sent thee?
And the LORD looked upon him, and said, Go in this thy might, and thou shalt save Israel from the hand of the Midianites: have not I sent thee?
And Jehovah turneth unto him and saith, `Go in this -- thy power; and thou hast saved Israel out of the hand of Midian -- have not I sent thee.'
And Jehovah looked upon him, and said, Go in this thy might, and save Israel from the hand of Midian: have not I sent thee?
And Jehovah looked upon him, and said, Go in this thy might, and save Israel from the hand of Midian: have not I sent thee?
And the Lord, turning to him, said, Go in the strength you have and be Israel's saviour from Midian: have I not sent you?
Yahweh looked at him, and said, "Go in this your might, and save Israel from the hand of Midian. Haven't I sent you?"
Then the LORD himself turned to him and said,“You have the strength. Deliver Israel from the power of the Midianites! Have I not sent you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Han sa til ham: Å, min Herre, hvordan kan jeg redde Israel? Se, min slekt er den svakeste i Manasse, og jeg er den minst betydningsfulle i min fars hus.
16Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som én mann.
17Han sa til ham: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, vis meg et tegn på at det er du som taler med meg.
18Gå ikke bort herfra før jeg kommer tilbake til deg og bringer min presang og setter den fram for deg. Han sa: Jeg skal vente til du kommer tilbake.
10Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; dere skal ikke frykte amorittenes guder, i hvis land dere bor. Men dere har ikke lyttet til min røst.
11Herrens engel kom og satte seg under eika i Ofra, som tilhørte Joasj, abiesritten; hans sønn Gideon holdt på å treske hvete i vinpressen for å skjule det for midjanittene.
12Herrens engel viste seg for ham og sa: Herren er med deg, du mektige kriger.
13Gideon sa til ham: Å, min herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette hendt oss? Hvor er alle de underfulle gjerningene som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hånd.
33Alle midjanittene og amalekittene og folket fra øst samlet seg, krysset over og slo leir i Jisre’els dal.
34Herrens Ånd kom over Gideon, og han blåste i trompeten; og Abiesers slekt samlet seg etter ham.
35Han sendte budbringere gjennom hele Manasse, og de samlet seg etter ham. Han sendte også budbringere til Asjer, Sebulon og Naftali, og de kom opp for å møte dem.
36Gideon sa til Gud: Hvis du vil redde Israel ved min hånd, slik du har sagt,
37se, jeg legger et ullfleece på treskeplassen; hvis det bare er dugg på fleece, og bakken forblir tørr, da skal jeg vite at du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt.
1Da reiste Jerubbaal, som er Gideon, og alle folket som var med ham, tidlig opp og slo leir ved Harods kilde. Midianittenes leir var nord for dem, ved Moreh-høyden i dalen.
2Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal rose seg imot meg og si: 'Min egen hånd har frelst meg.'
3Rop derfor ut for folket og si: 'Den som er redd og skjelvende, kan vende tilbake og dra fra Gileadfjellet.' Da vendte 22 000 av folket tilbake, og 10 000 ble igjen.
4Herren sa til Gideon: Folket er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem for deg der. De som jeg sier til deg skal gå med deg, de skal gå med deg, og de som jeg sier til deg ikke skal gå med deg, de skal ikke gå.
14Hans venn svarte: Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj' sønn, en mann fra Israel. Gud har overgitt Midian og hele hæren i hans hånd.
15Da Gideon hørte drømmen fortalt og tydet, bøyde han seg ned i tilbedelse. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: Stå opp, for Herren har overgitt midianittenes hær i deres hånd.
7Herren sa til Gideon: Med de tre hundre mennene som lepjet, vil jeg frelse dere og overgi midianittene i din hånd. La alt det andre folket dra tilbake, hver til sitt sted.
8Så tok folket forsyninger og sine trompeter med seg, og han sendte alle Israels menn tilbake hver til sitt telt, men beholdt de tre hundre mennene, mens midianittenes leir var rett nedenfor ham i dalen.
9Den natten sa Herren til ham: Stå opp, gå ned til leiren, for jeg har overgitt den i din hånd.
22Da innså Gideon at det var Herrens engel; og han sa: Ve meg, Herre Gud! fordi jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
23Herren sa til ham: Fred være med deg; frykt ikke, du skal ikke dø.
17Han sa til dem: Se på meg og gjør som jeg gjør. Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre akkurat som jeg gjør.
18Når jeg blåser i trompeten, jeg og alle som er med meg, skal dere også blåse i trompetene rundt hele leiren og rope: For Herren og for Gideon!
22Deretter sa Israels menn til Gideon: Styr du over oss, både du, din sønn og din sønns sønn, for du har frelst oss fra Midjan.
23Gideon sa til dem: Jeg vil ikke styre over dere, og min sønn skal heller ikke styre over dere; Herren skal styre over dere.
3Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Seeb, i deres hånd. Hva kunne jeg gjøre i sammenligning med dere? Da hans tale dempet deres sinne mot ham.
4Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham, utmattet, men fortsatt forfølgende.
11Der skal du høre hva de sier, og deretter skal hendene dine bli styrket til å gå ned til leiren. Så gikk han ned med sin tjener Pura til utkanten av de væpnede mennene som var i leiren.
12Gå nå derfor, og jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si."
13Han sa: "Å, Herre, vær så snill og send noen andre."
7Men Herren sa til meg: Si ikke, jeg er et barn; for til hvem jeg enn sender deg, skal du gå, og hva jeg enn befaler deg, skal du tale.
17(for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og reddet dere fra Midians hånd:
27Gideon tok ti av sine tjenere, og gjorde som Herren hadde sagt til ham; men fordi han fryktet sin fars hus og mennene i byen, gjorde han det ikke om dagen, men om natten.
24Gideon sendte budbringere gjennom hele Efraims fjellregion, og sa: Kom ned mot midianittene og ta vannet foran dem så langt som ved Bet-Bara, ja, Jordan. Da ble alle mennene fra Efraim samlet og tok vannet så langt som ved Bet-Bara, ja, Jordan.
2Herren sa: Juda skal dra opp; se, jeg har gitt landet i hans hånd.
7Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midjanittene,
8sendte Herren en profet til Israels barn, som sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og reddet dere ut av trellehuset.
2Hevn Israels barn på midianittene. Deretter vil du bli samlet til ditt folk.
7Når disse tegnene kommer over deg, gjør da det du finner for godt å gjøre, for Gud er med deg.
20Han sa til sin førstefødte, Jeter: Reis deg og drep dem. Men gutten dro ikke sverdet, for han var redd, siden han ennå var ung.
42Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp, og ikke kjemp, for jeg er ikke blant dere, så dere ikke blir slått av fiendene deres.
3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe meg, satte jeg livet mitt på spill og dro mot Ammonittene, og Herren overgav dem i min hånd. Hvorfor kommer dere da opp til meg i dag for å kjempe mot meg?
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til forlegningen til disse uomskårne; kanskje vil Herren handle for oss, for det er ingen hindring for Herren å frelse med mange eller med få.
11Herren sa til Israels barn: Har jeg ikke frelst dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filistrene?
8Jeg hørte Herrens røst si: "Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?" Da sa jeg: "Her er jeg. Send meg!"
25Samme natt sa Herren til ham: Ta din fars okse, og den andre oksen på sju år, riv ned alteret til Baal som din far har, og hugg ned Asjera-stolpen som står ved siden av.
10Derfor, kom nå, så vil jeg sende deg til farao, for at du skal føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt."