Judas' brev 1:3
Kjære, mens jeg ivrig ønsket å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive og oppmuntre dere til å kjempe for den troen som en gang for alle ble overgitt til de hellige.
Kjære, mens jeg ivrig ønsket å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive og oppmuntre dere til å kjempe for den troen som en gang for alle ble overgitt til de hellige.
Elskede, da jeg var ivrig etter å skrive til dere om den frelse vi har felles, fant jeg det nødvendig å skrive for å oppfordre dere til å kjempe helhjertet for den tro som én gang for alle er overgitt til de hellige.
Dere kjære, mens jeg var ivrig etter å skrive til dere om den frelsen vi har felles, fant jeg det nødvendig å skrive for å oppfordre dere til å kjempe for den tro som én gang for alle er overgitt de hellige.
Mine kjære, mens jeg var ivrig etter å skrive til dere om den felles frelsen, så jeg meg nødt til å skrive og oppfordre dere til å kjempe for den tro som én gang for alle er overgitt de hellige.
Kjære, da jeg la all flid i å skrive til dere om den felles frelsen, var det nødvendig for meg å skrive til dere og oppmuntre dere til å stride alvorlig for den tro som en gang ble overgitt til hellige.
Kjære, mens jeg hadde all iver for å skrive til dere om den felles frelsen, følte jeg det nødvendig å oppmuntre dere til å kjempe for den tro som en gang for alle er overgitt til de hellige.
Kjære venner, da jeg satte all min flid i å skrive til dere om den felles frelsen, var det nødvendig for meg å skrive til dere og oppfordre dere til å kjempe for troen som en gang ble overgitt til de hellige.
Mine kjære! Mens jeg gjør mitt beste for å skrive til dere om vår felles frelse, finner jeg det nødvendig å oppfordre dere til å kjempe for den tro som en gang for alle er blitt overgitt til de hellige.
Elskede, idet jeg ga all flid for å skrive til dere om felles frelse, fant jeg det behov for å skrive til dere og formane dere til å stride for den tro som en gang for alle er overlevert til de hellige.
Kjære, mens jeg satte all iver på å skrive til dere om vår felles frelse, følte jeg meg nødvendig tvunget til å skrive til dere for å oppfordre dere til å kjempe for den tro som én gang ble overgitt til de hellige.
Elskede, da jeg hadde stor iver for å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere og oppfordre dere til å kjempe for den troen som en gang ble overlevert til de hellige.
Elskede, da jeg med stor iver gikk i gang med å skrive om den allmenne frelsen, følte jeg det nødvendig å skrive til dere og oppfordre dere til å kjempe standhaftig for den tro som en gang ble overlevert til de hellige.
Mine kjære, da jeg med stor iver ønsket å skrive til dere om vår felles frelse, følte jeg meg tvunget til å skrive og formane dere inntrengende om å kjempe for den troen som én gang for alle er gitt til de hellige.
Mine kjære, da jeg med stor iver ønsket å skrive til dere om vår felles frelse, følte jeg meg tvunget til å skrive og formane dere inntrengende om å kjempe for den troen som én gang for alle er gitt til de hellige.
Kjære, mens jeg ivrig ønsket å skrive til dere om vår felles frelse, følte jeg meg tvunget til å skrive og oppmuntre dere til å kjempe for den tro som én gang for alle er blitt overlevert de hellige.
Dear friends, although I was eager to write to you about our common salvation, I felt it necessary instead to write and urge you to contend earnestly for the faith that was once for all delivered to the saints.
Elskede, mens jeg var ivrig med å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å oppmuntre dere til å kjempe for den tro som en gang for alle er overlevert til de hellige.
I Elskelige! idet jeg anvender al Flid paa at skrive eder til om den fælles Frelse, fandt jeg det fornødent at skrive til eder med Formaning om at stride for den Tro, som eengang er overantvordet de Hellige.
Beloved, when I gave all diligence to write unto you of the common salvation, it was needful for me to write unto you, and exhort you that ye should earnestly contend for the faith which was once delivered unto the saints.
Kjære, da jeg fant det uunnværlig å skrive til dere om den felles frelse, så jeg det nødvendig å oppmuntre dere til å kjempe for troen som en gang for alle ble overgitt til de hellige.
Beloved, while I was very diligent to write to you concerning our common salvation, I found it necessary to write to you, exhorting you to earnestly contend for the faith which was once delivered to the saints.
Beloved, when I gave all diligence to write unto you of the common salvation, it was needful for me to write unto you, and exhort you that ye should earnestly contend for the faith which was once delivered unto the saints.
Mine kjære, mens jeg med all iver ønsket å skrive til dere om vår felles frelse, følte jeg behov for å skrive til dere og oppfordre dere til å kjempe for den troen som én gang ble overgitt til de hellige.
Mine kjære, mens jeg med stor iver ville skrive til dere om vår felles frelse, følte jeg meg tvunget til å skrive for å oppmuntre dere til å kjempe for den tro som en gang for alle er overgitt til de hellige.
Mine kjære, mens jeg først hadde tenkt å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å oppfordre dere til å kjempe helhjertet for den troen som én gang for alle er overgitt til de hellige.
Beloved when I gave all diligence to write vnto you of the commen saluacion: it was nedfull for me to wryte vnto you to exhorte you that ye shuld continually laboure in the fayth which was once geve vnto the sayntes
Beloued, when I gaue all diligence to wryte vnto you of the commen saluacion: it was nedefull for me to wryte vnto you, to exhorte you, that ye shulde continually laboure in the faith which was once geue vnto the sayntes.
Beloued, when I gaue al diligece to write vnto you of the common saluatio, it was needful for me to write vnto you to exhort you, that yee should earnestly contend for the maintenace of ye faith, which was once giuen vnto the Saintes.
Beloued, when I gaue all diligence to write vnto you of the common saluation, it was nedeful for me to write vnto you, to exhorte you, that ye shoulde earnestly contende for the fayth which was once geuen vnto the saintes.
¶ Beloved, when I gave all diligence to write unto you of the common salvation, it was needful for me to write unto you, and exhort [you] that ye should earnestly contend for the faith which was once delivered unto the saints.
Beloved, all diligence using to write to you concerning the common salvation, I had necessity to write to you, exhorting to agonize for the faith once delivered to the saints,
Beloved, while I was giving all diligence to write unto you of our common salvation, I was constrained to write unto you exhorting you to contend earnestly for the faith which was once for all delivered unto the saints.
Beloved, while I was giving all diligence to write unto you of our common salvation, I was constrained to write unto you exhorting you to contend earnestly for the faith which was once for all delivered unto the saints.
My loved ones, while my thoughts were full of a letter which I was going to send you about our common salvation, it was necessary for me to send you one requesting you with all my heart to go on fighting strongly for the faith which has been given to the saints once and for ever.
Beloved, while I was very eager to write to you about our common salvation, I was constrained to write to you exhorting you to contend earnestly for the faith which was once for all delivered to the saints.
Condemnation of the False Teachers Dear friends, although I have been eager to write to you about our common salvation, I now feel compelled instead to write to encourage you to contend earnestly for the faith that was once for all entrusted to the saints.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4For det har sneket seg inn visse personer, ugudelige mennesker som lenge siden ble skrevet om for denne dommen, som forvandler vår Guds nåde til utsvevelser og fornekter vår eneste Herre og Mester, Jesus Kristus.
5Nå ønsker jeg å minne dere, selv om dere allerede vet dette, at Herren, etter å ha frelst et folk ut av Egypt, deretter ødela dem som ikke trodde.
2Barmhjertighet, fred og kjærlighet bli dere til del i rikt mål.
15Derfor, etter at jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige,
4til en uforgjengelig og ubesmittet arv som ikke visner bort, forvart i himmelen for dere,
5dere som ved Guds kraft blir bevart ved tro til en frelse som er rede til å bli åpenbart i den siste tid.
6I denne jubler dere storlig, selv om dere nå for en liten stund, om så må være, har sorg i mange prøvelser,
17Men dere, kjære, husk ordene som tidligere er talt av apostlene til vår Herre Jesus Kristus.
20Men dere, kjære, oppbygg dere selv på deres høyhellige tro, og be i Den Hellige Ånd.
21Hold dere i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi barmhjertighet til evig liv.
1Siden mange har påtatt seg å fortelle i sammenheng om de tingene som har blitt oppfylt blant oss,
13Hold fast ved det sunne ordets mønster som du har hørt fra meg, i tro og kjærlighet som er i Kristus Jesus.
14Vokt den gode skatten som er betrodd deg, ved Den Hellige Ånd som bor i oss.
5da jeg har hørt om din kjærlighet og troen du har mot Herren Jesus og mot alle de hellige;
6at delingen av din tro må bli virksom ved erkjennelsen av hvert godt verk som er i oss for Kristus Jesus.
24Ham som er i stand til å bevare dere fra å falle, og å stille dere feilfrie fram for sin herlighets nærvær med stor glede,
17Dere, kjære, vitende om dette på forhånd, vokt dere for å bli revet med av de ugudeliges villfarelse og falle bort fra deres egen standhaftighet.
1Dette er nå, kjære, det andre brevet jeg skriver til dere; og i begge ønsker jeg å vekke opp deres rene sinn ved å minne dere.
2at dere skal huske de ord som tidligere ble talt av de hellige profeter, og budene fra oss, Herrens og Frelserens apostler.
3men i sin egen tid har han åpenbart sitt ord i budskapet som jeg ble betrodd etter befaling fra Gud vår Frelser;
4til Titus, mitt ekte barn i en felles tro: Nåde, miskunn, og fred fra Gud Faderen og Herren Jesus Kristus vår Frelser.
5Ja, og av denne årsak legg alle flid til, i deres tro tilfør moralsk dyktighet; og i moralsk dyktighet, kunnskap;
11For slik vil inngangen til vår Herre og Frelser, Jesus Kristus' evige rike bli riklig gitt dere.
12Derfor vil jeg ikke unnlate å minne dere om disse ting, selv om dere kjenner dem, og er grunnfestet i den nåværende sannhet.
1Simon Peter, en tjener og apostel av Jesus Kristus, til de som har fått en like dyrebar tro som oss ved rettferdigheten til vår Gud og Frelser, Jesus Kristus:
2Nåde og fred være mangfoldig til dere i kunnskapen om Gud og Jesus vår Herre,
13Dette vitnesbyrdet er sant. Derfor må du irettesette dem strengt, så de kan være sunne i troen,
14ikke ta hensyn til jødiske fabler og bud fra mennesker som vender seg bort fra sannheten.
5Derfor, fordi jeg ikke lenger kunne holde ut, sendte jeg for å få vite om deres tro, for å se om den frister hadde fristet dere, og vårt arbeid hadde vært forgjeves.
3stadig i minne deres troens gjerning og kjærlighetens arbeid og håpets utholdenhet i vår Herre Jesus Kristus, for vår Gud og Far.
3Som jeg oppfordret deg til å bli i Efesos da jeg dro til Makedonia, for at du skulle pålegge visse menn å ikke undervise i en annen lære,
4og ikke gi seg av med myter og endeløse slektshistorier, som fører til stridigheter i stedet for Guds forvaltning i tro--
11i samsvar med det evangelium om den salige Guds herlighet, som er blitt betrodd meg.
9idet dere når målet for deres tro, sjelenes frelse.
15Og betrakt vår Herres tålmodighet som frelse, slik som også vår kjære bror Paulus har skrevet til dere etter den visdommen som er gitt ham.
15Fra barndommen av har du kjent de hellige skrifter som kan gjøre deg vis til frelse ved troen i Kristus Jesus.
4da vi har hørt om deres tro på Kristus Jesus og om den kjærligheten dere har til alle de hellige,
12Kjemp troens gode kamp. Grip det evige livet som du ble kalt til, og som du har bekjent for mange vitner.
3hvordan kan vi da unnslippe hvis vi forsømmer en så stor frelse? Den ble først forkynt av Herren og ble bekreftet for oss av dem som hørte.
13Derfor, grip fatt på deres tanker, vær edru og sett deres håp fullt og fast til den nåde som skal gis dere ved Jesu Kristi åpenbarelse—
8Pass på dere selv, at vi ikke mister det vi har oppnådd, men at vi får en full lønn.
18Dette påbudet gir jeg deg, mitt barn Timoteus, i samsvar med de profetier som tidligere er forkynt om deg, slik at du ved dem kan utkjempe den gode strid,
20han som visste hvem han var før verdens grunnvoll ble lagt, men ble åpenbart for deres skyld i de siste tider,
15Ja, jeg vil gjøre alt for at dere alltid skal kunne huske disse tingene også etter min bortgang.
19Jeg oppfordrer dere sterkt til å gjøre dette, for at jeg kan bli gjenforent med dere snarere.
23hvis dere fortsetter i troen, grunnfestet og støtt, uten å la dere rokke fra håpet i evangeliet, som dere har hørt, som er blitt forkynt for all skapningen under himmelen, og jeg, Paulus, er blitt en tjener av dette.
8Dette er et troverdig utsagn, og jeg ønsker at du skal bekrefte dette, slik at de som tror på Gud, er ivrige etter å gjøre gode gjerninger. Dette er godt og nyttig for mennesker,
5for vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft, og i Den Hellige Ånd, og med stor visshet. Dere vet hva slags mennesker vi viste oss å være blant dere for deres skyld.
2Ved dette blir dere også frelst, hvis dere holder fast ved det ordet jeg forkynte for dere – hvis ikke har dere trodd forgjeves.
9holder fast ved det trofaste ord i samsvar med læren, slik at han kan oppmuntre med sunn lære og irettesette de som motsier ham.