Dommerne 17:2
Han sa til sin mor: De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, om dem du uttalte en forbannelse, og også sa det i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Hans mor sa: Velsignet være min sønn av Herren.
Han sa til sin mor: De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, om dem du uttalte en forbannelse, og også sa det i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Hans mor sa: Velsignet være min sønn av Herren.
Han sa til sin mor: De elleve hundre sekel sølv som ble tatt fra deg, som du forbannet og også snakket om så jeg hørte det — se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Da sa hans mor: Velsignet være du av Herren, min sønn.
Han sa til sin mor: «De elleve hundre sjeklene sølv som ble tatt fra deg – du uttalte en forbannelse og sa det også så jeg hørte det – se, sølvet er hos meg; det var jeg som tok det.» Da sa moren hans: «Velsignet være min sønn for Herren.»
Han sa til sin mor: De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, som du forbannet (og du sa det så jeg hørte det) – se, sølvet er hos meg; det var jeg som tok det. Da sa hans mor: Velsignet være du av Herren, min sønn.
Han sa til sin mor: 'De tusen og hundre sølvmyntene som ble tatt fra deg, og som du forbannet, og sa i mine ører, se, sølvmyntene er hos meg; jeg tok dem.' Hans mor svarte: 'Herren velsigne deg, min sønn!'
Han sa til sin mor: De elleve hundre sekel sølv som ble tatt fra deg, om hvilke du forbannet og som du også talte om i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Hans mor sa: Velsignet være du av Herren, min sønn.
Og han sa til sin mor: De elleve hundre shekel sølv som ble tatt fra deg, som du forbannet og sa i mitt nærvær, se, sølvet er hos meg; jeg tok det.
Han sa til moren sin: De elleve hundre sølvstykker som ble tatt fra deg, de som du forbannet og nevnte både høyt og tydelig i mine ører, se, det sølvet er hos meg, for det var jeg som tok det. Da sa moren hans: Velsignet være min sønn av Herren!
Han sa til sin mor: "De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, som du forbannet og også sa i mine ører – se, jeg har pengene. Jeg tok dem." Da sa hans mor: "Velsignet være min sønn av Herren!"
Han sa til sin mor: De elleve hundre sjekel sølv som ble tatt fra deg, og som du forbannet, og også nevnte i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Og hans mor sa: Velsignet være du av Herren, min sønn.
Han sa til sin mor: «De elleve hundre shekel sølv som ble tatt fra deg, om hvilke du forbant og talte i mine ører, se – de er hos meg; jeg tok dem.» Moren svarte: «Velsignet være du av HERREN, min sønn.»
Han sa til sin mor: De elleve hundre sjekel sølv som ble tatt fra deg, og som du forbannet, og også nevnte i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Og hans mor sa: Velsignet være du av Herren, min sønn.
Han sa til sin mor: De tusen og hundre sølvsiklene som ble tatt fra deg, som du forbannet, og som du sa i mine ører – se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Hans mor sa: Velsignet er min sønn av Herren.
He said to his mother, 'The eleven hundred pieces of silver that were taken from you, about which you uttered a curse and even spoke it in my hearing—look, the silver is with me; I took it.' And his mother said, 'May the LORD bless my son!'
Han sa til sin mor: 'De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, som du forbannet og uttalte i mine ører, se, pengene er hos meg; jeg tok dem.' Hans mor sa: 'Velsignet være min sønn av Herren.'
Og han sagde til sin Moder: De tusinde og hundrede (Sekel) Sølv, som ere tagne fra dig, og om hvilke du bandede og talede endog for mine Øren, see, det Sølv er hos mig, jeg, jeg haver taget det; da sagde hans Moder: Velsignet være min Søn for Herren!
And he said unto his mother, The eleven hundred shekels of silver that were taken from thee, about which thou cursedst, and spakest of also in mine ears, behold, the silver is with me; I took it. And his mother said, Blessed be thou of the LORD, my son.
Han sa til sin mor: De elleve hundre skjeker sølv som ble tatt fra deg, som du forbannet om, og nevnte i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Og hans mor sa: Velsignet være du av Herren, min sønn.
And he said to his mother, The eleven hundred shekels of silver that were taken from you, about which you cursed, and spoke of also in my ears, behold, the silver is with me; I took it. And his mother said, Blessed be you of the LORD, my son.
And he said unto his mother, The eleven hundred shekels of silver that were taken from thee, about which thou cursedst, and spakest of also in mine ears, behold, the silver is with me; I took it. And his mother said, Blessed be thou of the LORD, my son.
Han sa til sin mor: 'De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, og som du utbasunerte forbannelser over og fortalte meg om, se, sølvet er hos meg; jeg tok det.' Hans mor sa: 'Velsignet være min sønn av Herren.'
Han sa til sin mor: De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, og om hvilke du uttalte en forbannelse, og som jeg også hørte deg si, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Og hans mor sa: Velsignet være min sønn av Herren.
Han sa til sin mor: De tusen hundre sekel sølv som ble tatt fra deg, og som du tok ed på og sa i mitt nærvær, jeg har gitt dette sølv til Herren for meg selv, for å lage et utskåret bilde og et støpt bilde: Se, jeg har sølvet, for jeg tok det. Nå vil jeg gi det tilbake til deg. Og hans mor sa: Måtte Herrens velsignelse være over min sønn.
And he said{H559} unto his mother,{H517} The eleven hundred{H505} [pieces] of silver{H3701} that were taken{H3947} from thee, about which thou didst utter a curse,{H422} and didst also speak{H559} it in mine ears,{H241} behold, the silver{H3701} is with me; I took{H3947} it. And his mother{H517} said,{H559} Blessed{H1288} be my son{H1121} of Jehovah.{H3068}
And he said{H559}{(H8799)} unto his mother{H517}, The eleven hundred{H505}{H3967} shekels of silver{H3701} that were taken{H3947}{(H8795)} from thee, about which thou cursedst{H422}{(H8804)}, and spakest{H559}{(H8804)} of also in mine ears{H241}, behold, the silver{H3701} is with me; I took{H3947}{(H8804)} it. And his mother{H517} said{H559}{(H8799)}, Blessed{H1288}{(H8803)} be thou of the LORD{H3068}, my son{H1121}.
which sayde vnto his mother: The thousande and hundreth syluerlinges which thou hast taken vnto the, & sworne, and spoken of before myne eares: beholde, ye same money is by me, I haue taken it vnto me. Then sayde his mother: The blessinge of the LORDE haue thou my sonne.
And he saide vnto his mother, The eleuen hundreth shekels of siluer that were taken from thee, for the which thou cursedst, and spakedst it, euen in mine hearing, beholde, the siluer is with me, I tooke it. Then his mother saide, Blessed be my sonne of the Lorde.
And he sayde vnto his mother: The seuen hundred siluerlynges that were taken from thee, about which thou cursedst, and spakest it in myne eares, behold the syluer is with me, I toke it away. And his mother sayd: Blessed be thou my sonne, in the Lorde.
And he said unto his mother, The eleven hundred [shekels] of silver that were taken from thee, about which thou cursedst, and spakest of also in mine ears, behold, the silver [is] with me; I took it. And his mother said, Blessed [be thou] of the LORD, my son.
and he saith to his mother, `The eleven hundred silverlings which have been taken of thine, and `of which' thou hast sworn, and also spoken in mine ears; lo, the silver `is' with me, I have taken it;' and his mother saith, `Blessed `is' my son of Jehovah.'
And he said unto his mother, The eleven hundred `pieces' of silver that were taken from thee, about which thou didst utter a curse, and didst also speak it in mine ears, behold, the silver is with me; I took it. And his mother said, Blessed be my son of Jehovah.
And he said unto his mother, The eleven hundred [pieces] of silver that were taken from thee, about which thou didst utter a curse, and didst also speak it in mine ears, behold, the silver is with me; I took it. And his mother said, Blessed be my son of Jehovah.
And he said to his mother, The eleven hundred shekels of silver which were taken from you, about which you took an oath and said in my hearing, I have given this silver to the Lord from my hand for myself, to make a pictured image and a metal image: see, I have the silver, for I took it: so now I will give it back to you. And his mother said, May the blessing of the Lord be on my son.
He said to his mother, "The eleven hundred [pieces] of silver that were taken from you, about which you uttered a curse, and also spoke it in my ears, behold, the silver is with me; I took it." His mother said, "Blessed be my son of Yahweh."
He said to his mother,“You know the eleven hundred pieces of silver which were stolen from you, about which I heard you pronounce a curse? Look here, I have the silver. I stole it, but now I am giving it back to you.” His mother said,“May the LORD reward you, my son!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Han ga de elleve hundre sølvstykkene tilbake til sin mor, og hans mor sa: Jeg vier bestemt sølvet til Herren fra min hånd for min sønn, for å lage en utskåret billedstøtte og en støpt bilde: nå derfor vil jeg gi det tilbake til deg.
4 Da han ga pengene tilbake til sin mor, tok hans mor to hundre sølvstykker og ga dem til støperen, som laget en utskåret billedstøtte og en støpt bilde av det: og det var i Mikas hus.
5 Mannen Mika hadde et hus for guder, og han laget en efod, og terafim, og innviet en av sine sønner som ble hans prest.
12 Hva om min far kjenner på meg? Jeg vil framstå som en bedrager for ham, og jeg vil pådra meg en forbannelse, ikke en velsignelse.»
13 Hans mor sa til ham: «La din forbannelse komme over meg, min sønn. Bare adlyd min stemme, og gå og hent dem til meg.»
1 Det var en mann fra fjellandet Efraim som het Mika.
10 Mika sa til ham: Bo hos meg, og vær en far og en prest for meg, og jeg vil gi deg ti sølvstykker i året, og klær og din mat. Så levitten gikk inn.
11 Levitten gikk med på å bo hos mannen; og den unge mannen var for ham som en av hans sønner.
12 Mika innviet levitten, og den unge mannen ble hans prest og var i Mikas hus.
13 Da sa Mika: Nå vet jeg at Herren vil gjøre meg godt, siden jeg har en levitt til min prest.
16 Forbannet er den som forakter sin far eller mor. Og hele folket skal si: Amen.
21 Da jeg så blant byttet en vakker babylonsk kappe, to hundre sekel sølv og en barre av gull på femti sekel, begjærte jeg dem og tok dem; se, de er gjemt under jorden midt i teltet mitt, og sølvet under det.
18 Da disse kom inn i Mikas hus og hentet den utskårne bildet, efodet, terafimene, og den støpte bildet, sa presten til dem: Hva gjør dere?
15 Hiskia ga ham alt sølvet som fantes i Herrens hus og i skattene i kongens hus.
12 Jeg sa til dem, "Hvis dere synes det er best, gi meg min lønn; og hvis ikke, behold den." Så veide de opp min lønn, tretti sølvstykker.
13 Herren sa til meg, "Kast det til pottemakeren, den vakre prisen jeg var vurdert verdt av dem!" Jeg tok de tretti sølvstykkene, og kastet dem til pottemakeren i Herrens hus.
50 han tok pengene fra de førstefødte blant Israels barn, ett tusen tre hundre og femogsexti sjekel, etter helligdommens sjekel:
2 Å, min sønn! Å, sønn av mitt morsliv! Å, sønn av mine løfter!
8 Se, de pengene vi fant i sekkene våre, har vi tatt med tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan kan vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
9 Jeg kjøpte marken som var i Anatot av min onkels sønn Hanamel, og veide opp for ham sølvet, sytten sjekel.
10 Ve meg, mor, at du har født meg til en stridens mann og en trettefører for hele jorden! Jeg har ikke lånt ut, og ingen har lånt meg; likevel forbanner alle meg.
4 Han sa til dem: Slik og slik har Mika gjort med meg, og han har gitt meg betaling, og jeg er blitt hans prest.
2 Sett mitt beger, sølvbegeret, i munningen på den yngstes sekk, sammen med kornpengene hans." Han gjorde som Josef hadde sagt.
5 Fordi dere har tatt mitt sølv og gull og ført mine beste skatter inn i deres templer,
20 Isak sa til sin sønn: «Hvordan har du funnet det så fort, min sønn?» Han svarte: «Fordi Herren din Gud har gitt meg hell.»
8 Nå, min sønn, adlyd min stemme etter det jeg befaler deg.
24 Han sa: Dere har tatt mine guder, som jeg laget, og presten, og er dratt bort, og hva har jeg igjen? Hvordan kan dere da si til meg: Hva feiler deg?
16 For kongen vil høre, for å fri sin tjener ut av hånden til mannen som vil ødelegge meg og min sønn sammen ut av Guds arv.
11 Joab sa til mannen som fortalte det: Du så det, hvorfor slo du ham ikke til jorden der og da? Jeg ville ha gitt deg ti sølvpenger og et belte.
36 Hun sa til ham: Min far, du har åpnet din munn til Herren; gjør med meg som det har gått ut fra din munn, siden Herren har tatt hevn for deg på dine fiender, ammonittene.
26 Jeg veide i deres hånd seks hundre og femti talenter av sølv, sølvkar på ett hundre talenter, av gull ett hundre talenter;
29 Hvis dere også tar denne ene fra meg, og det hender ham noe ondt, vil dere bringe mitt grå hår ned i sorg til Sheol.'
16 Til Sara sa han: "Se, jeg har gitt din bror tusen sølvstykker. Se, det er for deg et dekke for øynene til alle som er med deg. Foran alt er du rettferdiggjort."
16 Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
17 Hun sa: Disse seks mål bygg ga han meg, for han sa: "Gå ikke tomhendt til din svigermor."
16 Abraham hørte på Efron og veide opp sølvet til Efron, det han hadde nevnt, mens Hetittenes sønner hørte på, fire hundre sekel sølv etter de gyldige vektemål for kjøpmennene.
16 Mannen sa til Eli: Jeg er den som har kommet fra hæren, og jeg har flyktet i dag fra hæren. Og Eli sa: Hvordan gikk det, min sønn?
18 Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Kom du til meg for å minne meg om min synd og la min sønn dø?
20 Han ropte til Herren og sa: Herre min Gud, har du også ført ondt over denne enken som har huset meg ved å drepe hennes sønn?
14 Da svarte de fem mennene som dro for å utforske landet Laïs, og sa til sine brødre: Vet dere at det i disse husene er en efod, og terafim, og en utskåret bilde, og en støpt bilde? Tenk nå på hva dere skal gjøre.
9 Han som sa om sin far og sin mor: ‘Jeg har ikke sett dem’; heller ikke anerkjente han sine brødre og kjente ikke sine egne barn, for de har holdt din ord, bevart din pakt.
7 Hele slekten har reist seg mot din tjenerinne og sier, Overlat ham som slo sin bror, slik at vi kan drepe ham for livet til hans bror, som han drepte, og slik ødelegge arvingen også. Så ville de slokke det eneste håp jeg har tilbake, og min mann vil ikke ha noe navn eller etterkommere på jordens overflate.
11 Så sa hun: La kongen huske Herren din Gud, at blodhevneren ikke ødelegger mer, for ikke å utslette min sønn. Han sa: Så sant Herren lever, skal ikke ett hår av din sønn falle til jorden.
36 Esau sa: «Er det ikke rett at han heter Jakob? For han har lurt meg to ganger. Han tok min førstefødselsrett. Nå har han tatt velsignelsen min.» Han sa: «Har du ikke også en velsignelse for meg?»
23 Forbannet er den som ligger med sin svigermor. Og hele folket skal si: Amen.
10 Og når de så at det var mye penger i kisten, kom kongens skriver og den øverste presten opp og bandt dem inn i poser og talte pengene som ble funnet i Herrens hus.