Dommernes bok 7:3
Rop derfor ut for folket og si: 'Den som er redd og skjelvende, kan vende tilbake og dra fra Gileadfjellet.' Da vendte 22 000 av folket tilbake, og 10 000 ble igjen.
Rop derfor ut for folket og si: 'Den som er redd og skjelvende, kan vende tilbake og dra fra Gileadfjellet.' Da vendte 22 000 av folket tilbake, og 10 000 ble igjen.
Gå nå og rop ut for folket: Den som er redd og fryktsom, skal vende om og dra tidlig tilbake fra Gilead-fjellet. Da dro tjueto tusen av folket tilbake, og ti tusen ble igjen.
Gå nå ut og rop i folkets ører: Den som er redd og skjelver, kan vende om og dra hjem fra Gileadfjellet. Da vendte 22 000 av folket tilbake, og 10 000 ble igjen.
Rop nå ut i folket og si: Den som er redd og skjelver, kan vende tilbake og skynde seg bort fra Gileadfjellet! Da vendte toogtyvetusen av folket tilbake, og ti tusen ble igjen.
Nå skal du rope ut for folket og si: 'Hvem som er redd og skjelver, kan gå hjem.' Så vendte 22 000 av folket tilbake, og 10 000 ble igjen.
La derfor folket få høre dette budskapet: Alle som er redde og fryktsomme, kan vende tilbake. Da vendte 22 000 av folket tilbake, mens 10 000 ble igjen.
Rop nå ut til folket og si: 'Hvem er redd og skjelver av frykt?' Han kan vende tilbake og dra hjem fra Gilead-fjellet. Da trakk 22 000 av folket seg tilbake, mens 10 000 ble igjen.
Gå derfor nå og kunngjør for folket, og si: Hvem som er redd og engstelig, la ham vende tilbake og dra tidlig bort fra Gileads høyden. Og det vendte tilbake tjue-to tusen, og det var ti tusen igjen.
Derfor skal du nå rope ut til folket og si: 'Den som er redd og skjelver av frykt, kan vende tilbake.'" Så dro 22 000 fra hæren bort, og bare 10 000 ble igjen.
Gå nå derfor og forkynn for folket: Hvem som enn er redd og fryktsom, la ham vende tilbake og forlate Gilboa-fjellet. Da vendte 22 000 av folket tilbake, og 10 000 ble igjen.
Now therefore, announce to the people: 'Whoever is fearful and trembling, let him return home and depart from Mount Gilead.'" So, twenty-two thousand men returned, but ten thousand remained.
Derfor, gå nå ut og forkynn for folket: Hvem enn som er redd og feig, skal vende om og gå tidlig bort fra Gileads fjell. Da vendte 22 000 av folket om, og det ble igjen 10 000.
Gå nå derfor og forkynn for folket: Hvem som enn er redd og fryktsom, la ham vende tilbake og forlate Gilboa-fjellet. Da vendte 22 000 av folket tilbake, og 10 000 ble igjen.
Derfor, rop nå ut foran folkets ører: 'Den som er redd og engstelig, kan vende hjem igjen.' Omtrent tjue to tusen menn vendte tilbake, mens ti tusen ble igjen.
Rop derfor nå ut for ørene av folket: 'Den som er redd og skjelver, kan vende tilbake og skynde seg bort fra Gilead-fjellet!'» Da vendte 22 000 av folket tilbake, mens 10 000 ble igjen.
Saa udraab nu, Kjære, for Folkets Øren og siig: Hvo er frygtagtig og forskrækket? han vende tilbage og skynde sig aarle fra Gileads Bjerg; da vendte tilbage af Folket to og tyve Tusinde, og ti Tusinde bleve tilovers.
Now therefore go to, proclaim in the ears of the people, saying, Whosoever is fearful and afraid, let him return and depart early from mount Gilead. And there returned of the people twenty and two thousand; and there remained ten thousand.
Derfor skal du kunngjøre for folket og si: Den som er redd og fryktsom, kan vende tilbake og dra bort fra Gileadfjellet. Da dro 22 000 av folket tilbake, og det ble igjen 10 000.
Now therefore, proclaim in the ears of the people, saying, Whoever is fearful and afraid, let him return and depart early from Mount Gilead. And twenty-two thousand of the people returned; and ten thousand remained.
Now therefore go to, proclaim in the ears of the people, saying, Whosoever is fearful and afraid, let him return and depart early from mount Gilead. And there returned of the people twenty and two thousand; and there remained ten thousand.
Kall nå folket sammen og si: Enhver som er redd og skjelver, kan vende tilbake og dra tidlig bort fra Gileads fjell.' Da vendte 22 000 av folket tilbake, men 10 000 ble igjen.
Derfor, rop ut for folkets ører: ‘Den som er redd og urolig, kan vende tilbake og dra bort fra Gilead-fjellet.’» Så vendte tjuefem tusen av folket tilbake, og ti tusen ble igjen.
Kunngjør nå for folket at alle som er redde og skjelver kan vende tilbake fra Gilboafjellet. Så vendte 22 000 av folket tilbake, men det ble igjen 10 000.
Now therefore{H4994} proclaim{H7121} in the ears{H241} of the people,{H5971} saying,{H559} Whosoever is fearful{H3373} and trembling,{H2730} let him return{H7725} and depart{H6852} from mount{H2022} Gilead.{H1568} And there returned{H7725} of the people{H5971} twenty{H6242} and two{H8147} thousand;{H505} and there remained{H7604} ten{H6235} thousand.{H505}
Now therefore go to{H4994}, proclaim{H7121}{(H8798)} in the ears{H241} of the people{H5971}, saying{H559}{(H8800)}, Whosoever is fearful{H3373} and afraid{H2730}, let him return{H7725}{(H8799)} and depart early{H6852}{(H8799)} from mount{H2022} Gilead{H1568}. And there returned{H7725}{(H8799)} of the people{H5971} twenty{H6242} and two{H8147} thousand{H505}; and there remained{H7604}{(H8738)} ten{H6235} thousand{H505}.
Cause a proclamacion now to be made in the eares of the people, and saye: He that feareth, and is afrayed, let him turne backe, and get him soone fro mount Gilead. Then returned there of the people aboute a two and twenty thousande so that there was left but ten thousande.
Now therefore proclaime in the audience of the people, and say, Who so is timerous or fearefull, let him returne, and depart earely from mount Gilead; there returned of the people which were at mount Gilead, two and twentie thousand: so ten thousand remayned.
Nowe therfore make a proclamation in the eares of people, and saye: If any man dread or be afeard, let him returne and depart early from mount Gilead. And there returned of the people 22 thousande, & there abode ten thousande.
Now therefore go to, proclaim in the ears of the people, saying, Whosoever [is] fearful and afraid, let him return and depart early from mount Gilead. And there returned of the people twenty and two thousand; and there remained ten thousand.
and now, call, I pray thee, in the ears of the people, saying, Whoso `is' afraid and trembling, let him turn back and go early from mount Gilead;' and there turn back of the people twenty and two thousand, and ten thousand have been left.
Now therefore proclaim in the ears of the people, saying, Whosoever is fearful and trembling, let him return and depart from mount Gilead. And there returned of the people twenty and two thousand; and there remained ten thousand.
Now therefore proclaim in the ears of the people, saying, Whosoever is fearful and trembling, let him return and depart from mount Gilead. And there returned of the people twenty and two thousand; and there remained ten thousand.
So now, let it be given out to the people that anyone who is shaking with fear is to go back from Mount Galud. So twenty-two thousand of the people went back, but there were still ten thousand.
Now therefore proclaim in the ears of the people, saying, 'Whoever is fearful and trembling, let him return and depart from Mount Gilead.'" Twenty-two thousand of the people returned, and ten thousand remained.
Now, announce to the men,‘Whoever is shaking with fear may turn around and leave Mount Gilead.’” Twenty-two thousand men went home; ten thousand remained.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Herren sa til Gideon: Folket er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem for deg der. De som jeg sier til deg skal gå med deg, de skal gå med deg, og de som jeg sier til deg ikke skal gå med deg, de skal ikke gå.
5 Så førte han folket ned til vannet, og Herren sa til Gideon: Hver den som lepjer av vannet med tungen som en hund, skal du sette for seg, og hver den som bøyer seg på sine knær for å drikke.
6 Antallet av dem som lepjet, mens de la hånden til munnen, var tre hundre mann, men resten av folket bøide seg på knærne for å drikke vann.
7 Herren sa til Gideon: Med de tre hundre mennene som lepjet, vil jeg frelse dere og overgi midianittene i din hånd. La alt det andre folket dra tilbake, hver til sitt sted.
8 Så tok folket forsyninger og sine trompeter med seg, og han sendte alle Israels menn tilbake hver til sitt telt, men beholdt de tre hundre mennene, mens midianittenes leir var rett nedenfor ham i dalen.
9 Den natten sa Herren til ham: Stå opp, gå ned til leiren, for jeg har overgitt den i din hånd.
10 Men hvis du er redd for å gå ned, gå med din tjener Pura ned til leiren.
11 Der skal du høre hva de sier, og deretter skal hendene dine bli styrket til å gå ned til leiren. Så gikk han ned med sin tjener Pura til utkanten av de væpnede mennene som var i leiren.
12 Midianittene, amalekittene og alle østens barn lå strødd i dalen som gresshopper i mengde, og deres kameler var uten tall, som sanden ved sjøens strand i mengde.
1 Da reiste Jerubbaal, som er Gideon, og alle folket som var med ham, tidlig opp og slo leir ved Harods kilde. Midianittenes leir var nord for dem, ved Moreh-høyden i dalen.
2 Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal rose seg imot meg og si: 'Min egen hånd har frelst meg.'
14 Hans venn svarte: Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj' sønn, en mann fra Israel. Gud har overgitt Midian og hele hæren i hans hånd.
15 Da Gideon hørte drømmen fortalt og tydet, bøyde han seg ned i tilbedelse. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: Stå opp, for Herren har overgitt midianittenes hær i deres hånd.
16 Han delte de tre hundre mennene i tre flokker og ga alle dem trompeter og tomme krukker med fakler inne i krukkene.
17 Han sa til dem: Se på meg og gjør som jeg gjør. Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre akkurat som jeg gjør.
18 Når jeg blåser i trompeten, jeg og alle som er med meg, skal dere også blåse i trompetene rundt hele leiren og rope: For Herren og for Gideon!
19 Så kom Gideon og de hundre mennene som var med ham, til utkanten av leiren ved begynnelsen av den midtre nattevakt, nettopp da de nylig hadde satt vaktpostene. De blåste i trompetene og slo krukkene i stykker som de hadde i hendene.
20 De tre flokkene blåste i trompetene og slo krukkene i stykker, holdt fakkelen i venstre hånd og trompetene i høyre hånd for å blåse, og ropte: Sverd for Herren og for Gideon!
21 De sto hver på sin plass rundt leiren, og hele hæren løp, og de ropte, og satte dem på flukt.
22 De blåste de tre hundre trompetene, og Herren satte den enes sverd mot den andres og mot hele hæren, og hæren flyktet så langt som til Bet-Setta mot Sererah, så langt som til grensen av Abel Mehola ved Tabbat.
23 Israels menn ble samlet fra Naftali, Asjer og hele Manasse og forfulgte midianittene.
24 Gideon sendte budbringere gjennom hele Efraims fjellregion, og sa: Kom ned mot midianittene og ta vannet foran dem så langt som ved Bet-Bara, ja, Jordan. Da ble alle mennene fra Efraim samlet og tok vannet så langt som ved Bet-Bara, ja, Jordan.
27 Gideon tok ti av sine tjenere, og gjorde som Herren hadde sagt til ham; men fordi han fryktet sin fars hus og mennene i byen, gjorde han det ikke om dagen, men om natten.
8 Offiserene skal også tale til folket og si: Er det noen som er redd og motløs? La ham dra hjem igjen, for at han ikke skal gjøre sine brødres hjerte like motløst som sitt eget.
3 De vendte tilbake til Josva og sa til ham: La ikke hele folket dra opp; la omtrent to eller tre tusen menn dra opp og innta Ai; dra ikke dit hele folket, for de er få.
4 Så dro omkring tre tusen menn fra folket opp, men de flyktet for mennene i Ai.
10 Sebah og Salmunna var nå i Karkor med hærene sine, omkring femten tusen menn, alle som var igjen av barna fra øst; for hundre og tjue tusen av mennene som trakk sverd, hadde falt.
11 Gideon gikk opp gjennom veien til dem som bodde i telt på østsiden av Nobah og Jogbehah, og angrep hæren, for de følte seg trygge.
4 Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham, utmattet, men fortsatt forfølgende.
13 Gideon, sønn av Joasj, vendte tilbake fra slaget ved oppgangen til Heres.
33 Alle midjanittene og amalekittene og folket fra øst samlet seg, krysset over og slo leir i Jisre’els dal.
34 Herrens Ånd kom over Gideon, og han blåste i trompeten; og Abiesers slekt samlet seg etter ham.
35 Han sendte budbringere gjennom hele Manasse, og de samlet seg etter ham. Han sendte også budbringere til Asjer, Sebulon og Naftali, og de kom opp for å møte dem.
36 Gideon sa til Gud: Hvis du vil redde Israel ved min hånd, slik du har sagt,
20 Han sa til sin førstefødte, Jeter: Reis deg og drep dem. Men gutten dro ikke sverdet, for han var redd, siden han ennå var ung.
13 Gideon sa til ham: Å, min herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette hendt oss? Hvor er alle de underfulle gjerningene som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hånd.
14 Herren vendte seg mot ham og sa: Gå i denne din styrke og redd Israel fra midjanittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?
7 Noen av hebreerne hadde krysset Jordan til Gad- og Gileadlandet, men Saul var ennå i Gilgal, og hele folket fulgte ham skjelvende.
10 Vi vil ta ti menn av hver hundre gjennom hele Israels stammer, og hundre av hver tusen, og tusen av hver ti tusen, for å skaffe mat for folket, så de kan gjøre, når de kommer til Benjamin i Gibea, etter all den dårskap de har gjort i Israel.
7 Han tok et åk med okser, hogg dem i stykker, og sendte dem ut over hele Israels grenser ved budbringernes hånd og sa: Den som ikke følger etter Saul og Samuel, slik skal det bli gjort med hans okser. Frykten for Herren falt over folket, og de dro ut som én mann.
8 Han mønstret dem i Besek, og Israels barn var tre hundre tusen, og Judas menn tretti tusen.
7 De reiste seg derfor og flyktet i skumringen, og etterlot telt, hester og esler, slik leiren var, og flyktet for livet.
2 Høvdingene for hele folket, alle Israels stammer, stilte seg frem i forsamlingen av Guds folk, fire hundre tusen fotsoldater med sverd.
3 Han skal si til dem: Hør Israel, i dag trekker dere ut i kamp mot fiendene deres. La ikke hjertet bli motløst, vær ikke redd, skjelv ikke og frykt dem ikke.
11 Herrens engel kom og satte seg under eika i Ofra, som tilhørte Joasj, abiesritten; hans sønn Gideon holdt på å treske hvete i vinpressen for å skjule det for midjanittene.
36 Den halvdel som var delen til dem som dro ut i krigen, var tre hundre og trettisju tusen fem hundre sauer,
17 Tusen [skal flykte] ved trusselen fra én; ved trusselen fra fem skal dere flykte: inntil dere blir som et sjømerke på toppen av et fjell, og som et banner på en høyde.
15 Så må han talte de unge mennene av fyrstene i provinsene, og de var to hundre og trettito; og etter dem talte han hele folket, også alle Israels barn, sju tusen.
5 Jeg og folket med meg skal nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss, slik de gjorde første gang, skal vi flykte for dem.
22 Deretter sa Israels menn til Gideon: Styr du over oss, både du, din sønn og din sønns sønn, for du har frelst oss fra Midjan.