5 Mosebok 20:8
Offiserene skal også tale til folket og si: Er det noen som er redd og motløs? La ham dra hjem igjen, for at han ikke skal gjøre sine brødres hjerte like motløst som sitt eget.
Offiserene skal også tale til folket og si: Er det noen som er redd og motløs? La ham dra hjem igjen, for at han ikke skal gjøre sine brødres hjerte like motløst som sitt eget.
Og offiserene skal tale videre til folket og si: Hvem er det som er redd og motløs? Han skal gå og vende tilbake til huset sitt, så ikke hans brødres hjerter blir like motløse som hans eget.
Offiserene skal også tale videre til folket og si: Hvem er redd og motløs? Han skal gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke får brødrene sine til å miste motet, slik som han selv.
Videre skal offiserene tale til folket og si: Hvem er redd og motløs i hjertet? Han skal gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke får brødrene til å miste motet slik som han selv.
Og hvem er mannen som er redd og har et fryktfullt hjerte? La ham gå tilbake til sitt hus, så ikke hans brødres hjerter blir like svake som hans eget.
Og offiserene skal tale videre til folket og si: Hvem er mannen som er redd og svak i hjertet? La ham gå og vende tilbake til sitt hus, for at ikke brødrenes hjerter også skal svikte slik som hans.
Og lederne skal fortsette å tale til folket og si: Hvem er den mannen som er redd og lite modig? Han kan gå hjem og vende tilbake til huset sitt, så han ikke gjør brødrenes hjerter motløse som hans eget.
Og offiserene skal si videre til folket: Hvilken mann er redd og modløs? La ham gå hjem, ellers kan brødrene hans bli like redde som han.
Deretter skal offiserene tale til folket og si: Hvis det er noen som er redd eller skjelvende av hjerte, la ham gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke får sine brødres hjerter til å smelte av frykt.
Offiserene skal tale videre til folket og si: Er det en mann som er redd og motløs? La ham dra hjem, for at ikke hans brødres hjerter også skal miste motet som hans eget.
The officers shall continue to speak to the people, saying: 'Is anyone afraid or fainthearted? Let him go back to his house, so he does not cause his brothers' hearts to melt like his own.'
Og offiserene skal videre tale til folket og si: «Hvem der er redd eller sviktet? La ham gå tilbake til sitt hus, så hans hjerte ikke svikter sammen med brødrenes.»
Offiserene skal tale videre til folket og si: Er det en mann som er redd og motløs? La ham dra hjem, for at ikke hans brødres hjerter også skal miste motet som hans eget.
Offiserene skal igjen tale til folket og si: «Er det noen som er redd eller motløs i hjertet? La han gå tilbake til huset sitt, for at han ikke skal gjøre sine brødres hjerter svake som hans eget.»
Offiserene skal tale videre til folket og si: 'Hvem er det som er redd og har et motløst hjerte? La ham gå hjem igjen, så han ikke får sine brødres hjerter til å smelte som hans eget.'
Og Fogederne skulle blive ved at tale til Folket og sige: Hvo er den Mand, som er frygtagtig og blødhjertig? han gaae hen og vende tilbage til sit Huus, at han ikke skal gjøre sine Brødres Hjerte mistrøstigt, som hans Hjerte er.
And the officers shall speak further unto the people, and they shall say, What man is there that is fearful and fainthearted? let him go and return unto his house, lest his brethren's heart faint as well as his heart.
Og offiserene skal videre tale til folket og si: Er det noen mann som er redd og motløs? La ham gå hjem, slik at hans brødre ikke også mister motet.
And the officers shall speak further to the people, and they shall say, What man is there who is fearful and fainthearted? let him go and return to his house, lest his brethren's heart faint as well as his heart.
And the officers shall speak further unto the people, and they shall say, What man is there that is fearful and fainthearted? let him go and return unto his house, lest his brethren's heart faint as well as his heart.
Myndighetene skal fortsette å tale til folket og si: Hvem er den mannen som er redd og har et svakt hjerte? La ham gå og vende tilbake til sitt hus, så ikke hjertet til hans brødre smelter bort som hans hjerte.
Lederne skal tale videre til folket og si: Er det noen som er redd og motløs? La ham gå hjem igjen, så ikke hans brødres hjerter blir motløse som hans eget.
Og la lederne fortsette og si til folket: Hvis det er noen som har hjerter fylt med frykt, la ham vende hjem før han fyller sine landsmenns hjerter med frykt.
And the officers{H7860} shall speak{H1696} further{H3254} unto the people,{H5971} and they shall say,{H559} What man{H376} is there that is fearful{H3373} and faint-hearted?{H7390} let him go{H3212} and return{H7725} unto his house,{H1004} lest his brethren's{H251} heart{H3824} melt{H4549} as his heart.{H3824}
And the officers{H7860}{(H8802)} shall speak{H1696}{(H8763)} further{H3254}{(H8804)} unto the people{H5971}, and they shall say{H559}{(H8804)}, What man{H376} is there that is fearful{H3373} and fainthearted{H7390}{H3824}? let him go{H3212}{(H8799)} and return{H7725}{(H8799)} unto his house{H1004}, lest his brethren's{H251} heart{H3824} faint{H4549}{(H8735)} as well as his heart{H3824}.
And let the officers speake further vnto the people and saye. Yf any man feare and be faynte herted, let him goo and returne vnto his housse, lest his brothers hert be made faynte as well as his.
And the captaines shal speake further vnto the people, and saye: He that feareth and hath a faynte hert, lett him go, and byde at home, that he make not his brethrens hert fainte also, like as his hert is.
And let the officers speake further vnto the people, and say, Whosoeuer is afrayde and faynt hearted, let him go & returne vnto his house, least his brethrens heart faynt like his heart.
And let the officers speake further vnto the people, and say: If any man feare and be faynt hearted, let hym go & returne vnto his house, lest he make his brothers heart faynt as well as his.
And the officers shall speak further unto the people, and they shall say, What man [is there that is] fearful and fainthearted? let him go and return unto his house, lest his brethren's heart faint as well as his heart.
`And the authorities have added to speak unto the people, and said, Who `is' the man that is afraid and tender of heart? -- let him go and turn back to his house, and the heart of his brethren doth not melt like his heart;
And the officers shall speak further unto the people, and they shall say, What man is there that is fearful and faint-hearted? let him go and return unto his house, lest his brethren's heart melt as his heart.
And the officers shall speak further unto the people, and they shall say, What man is there that is fearful and faint-hearted? let him go and return unto his house, lest his brethren's heart melt as his heart.
And let the overseers go on to say to the people, If there is any man whose heart is feeble with fear, let him go back to his house before he makes the hearts of his countrymen feeble.
The officers shall speak further to the people, and they shall say, "What man is there who is fearful and fainthearted? Let him go and return to his house, lest his brother's heart melt as his heart."
In addition, the officers are to say to the troops,“Who among you is afraid and fainthearted? He may go home so that he will not make his fellow soldier’s heart as fearful as his own.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Når offiserene har avsluttet sin tale til folket, skal de sette hærførere til å lede folket.
1 Når du drar i krig mot dine fiender og ser hester og vogner og et folk større enn deg, skal du ikke frykte dem, for Herren din Gud er med deg, han som førte deg opp fra landet Egypt.
2 Når dere nærmer dere til kamp, skal presten tre fram og tale til folket.
3 Han skal si til dem: Hør Israel, i dag trekker dere ut i kamp mot fiendene deres. La ikke hjertet bli motløst, vær ikke redd, skjelv ikke og frykt dem ikke.
4 For Herren deres Gud går med dere, for å kjempe for dere mot fiendene og gi dere seier.
5 Offiserene skal tale til folket og si: Er det noen som har bygd et nytt hus og ikke innviet det? La ham dra hjem igjen, for at han ikke skal dø i slaget, og en annen innvier det.
6 Er det noen som har plantet en vingård og ikke høstet dens frukter? La ham dra hjem igjen, for at han ikke skal dø i slaget, og en annen høster fruktene.
7 Er det noen som har forlovet seg med en kvinne og ikke tatt henne til seg? La ham dra hjem igjen, for at han ikke skal dø i slaget, og en annen tar henne.
3 Rop derfor ut for folket og si: 'Den som er redd og skjelvende, kan vende tilbake og dra fra Gileadfjellet.' Da vendte 22 000 av folket tilbake, og 10 000 ble igjen.
10 Selv den kjappeste, hvis hjerte er som en løves hjerte, vil smelte bort; for hele Israel vet at din far er en tapper mann, og de som er med ham, er tapre menn.
5 Jeg og folket med meg skal nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss, slik de gjorde første gang, skal vi flykte for dem.
6 De vil komme etter oss til vi har lokket dem bort fra byen, for de vil si: De flykter for oss som første gang. Vi skal flykte for dem.
6 Vær sterke og modige, vær ikke redde eller skremt av dem, for Herren din Gud går med deg; han vil ikke svikte deg eller forlate deg.
25 Josva sa til dem: Frykt ikke og bli ikke forferdet; vær tapre og sterke, for slik vil Herren gjøre med alle deres fiender som dere kjemper mot.
28 Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har fått vårt hjerte til å smelte ved å si: Folkene er større og høyere enn vi; byene er store og befestet til himmelen; og dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
29 Da sa jeg til dere: Frykt ikke, vær ikke redde for dem.
10 Men hvis du er redd for å gå ned, gå med din tjener Pura ned til leiren.
11 Der skal du høre hva de sier, og deretter skal hendene dine bli styrket til å gå ned til leiren. Så gikk han ned med sin tjener Pura til utkanten av de væpnede mennene som var i leiren.
14 Jeg så på alt og reiste meg og sa til adelsmennene, lederne og resten av folket: Vær ikke redde for dem; husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, hustruer og hjem.
13 Vær modige, og la oss kjempe for vårt folk og for vår Guds byer! Og Herren gjøre det som synes ham godt.
7 Derfor skal alle hender bli svake, og hvert menneskes hjerte skal smelte.
9 Har jeg ikke befalt deg? Vær sterk og modig. Frykt ikke og mist ikke motet, for Herren din Gud er med deg hvor enn du går.
10 Så befalte Josva folkets offiserer og sa:
8 Herren går foran deg, han vil være med deg, han vil ikke svikte deg eller forlate deg. Vær ikke redd og bli ikke motløs.
12 Vær modige, og la oss kjempe tappert for vårt folk og for vår Guds byer; og Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
8 Men hvis du vil dra, gjør det tappert, vær sterk i kamp: Gud vil la deg falle foran fienden, for Gud har makt til å støtte og til å kaste ned.
25 Gå ikke ut på marken, og gå ikke langs veien; for fiendens sverd, og skremsel, er på alle kanter.
32 David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av denne mannen; din tjener vil gå ut og kjempe med denne filisteren.
3 Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer da hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hær?
20 Moses sa til dem: "Hvis dere vil gjøre denne tingen, hvis dere vil bevæpne dere for å dra for Herrens åsyn i krig,
11 Så snart vi hørte det, smeltet vårt hjerte bort, og det ble ikke mer mot i noen mann på grunn av dere; for Herren deres Gud, han er Gud i himmelen der oppe og på jorden her nede.
15 Og han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat: Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke forskrekket på grunn av denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.
18 Hver den som trosser dine bud og ikke hører på dine ord i alt du befaler ham, skal dø. Bare vær sterk og modig.
3 Men folket sa: Du må ikke gå ut; for om vi flykter, bryr de seg ikke om oss, og om halvparten av oss faller, bryr de seg ikke om oss; men du er verd ti tusen av oss. Nå er det bedre at du kan gi støtte fra byen.
9 Vær sterke og oppfør dere som menn, filistere, så dere ikke blir tjenere for hebreerne som de har vært for dere. Vær menn og kjemp!
42 Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp, og ikke kjemp, for jeg er ikke blant dere, så dere ikke blir slått av fiendene deres.
8 Herren sa til Josva: Frykt ikke for dem, for jeg har gitt dem i din hånd; ingen av dem vil kunne stå imot deg.
24 Hvem vil lytte til dere i denne saken? For den delen som han har som gikk ned i striden, den samme delen har han som ble igjen ved bagasjen: de skal dele likt.
36 For dem av dere som er igjen, vil jeg sende engstelse inn i deres hjerter i deres fienders land; lyden av et fallende blad vil få dem til å flykte; og de skal flykte som en flykter fra et sverd, og de skal falle selv om ingen forfølger.
27 men dine tjenere skal krysse over, hver mann bevæpnet for krig, for Herrens åsyn til kamp, slik min herre sier."
6 Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket til å arve landet jeg lovet deres fedre å gi dem.
16 Og den modige blant de mektige skal flykte naken den dagen,» sier Herren.
7 De løper som mektige menn. De klatrer på muren som krigere. De marsjerer hver i sin linje og viker ikke fra sin kurs.
5 Hvorfor har jeg sett dette? De er forvirrede, de trekker seg tilbake; de modige er slått ned, de har flyktet raskt og ser ikke tilbake: skrekk er overalt, sier Herren.
10 Når du drar ut i kamp mot fiendene dine, og Herren din Gud gir dem i dine hender, og du tar dem til fange,
13 Da skal du ha framgang, hvis du holder deg til å gjøre de lovene og de budene som Herren ga Moses om Israel. Vær sterk og modig. Frykt ikke, og bli ikke motløs.
22 Folket, Israels menn, oppmuntret seg selv og stilte kampen igjen der de hadde stilt seg den første dagen.
24 Da alle Israels menn så mannen, flyktet de for ham og var meget redde.
17 Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen: Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse med dere, Juda og Jerusalem; frykt ikke og bli ikke forferdet: Gå ut mot dem i morgen, for Herren er med dere.
2 Høvdingene for hele folket, alle Israels stammer, stilte seg frem i forsamlingen av Guds folk, fire hundre tusen fotsoldater med sverd.