Dommerne 8:5
Han sa til mennene i Sukkot: Vær så snill å gi brød til folket som følger meg, for de er utmattet, og jeg er på jakt etter Sebah og Salmunna, Midjans konger.
Han sa til mennene i Sukkot: Vær så snill å gi brød til folket som følger meg, for de er utmattet, og jeg er på jakt etter Sebah og Salmunna, Midjans konger.
Han sa til mennene i Sukkot: Gi, jeg ber dere, brød til folket som følger meg, for de er utmattet, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, kongene i Midian.
Han sa til mennene i Sukkot: «Gi meg, vær så snill, noen brød til folket som følger meg til fots. De er utmattet, og jeg jager etter Sebah og Salmunna, kongene i Midjan.»
Han sa til mennene i Sukkot: Gi meg, vær så snill, noen brød til folket som følger meg, for de er utmattet. Jeg jager etter Sebah og Salmunna, kongene i Midjan.
Han sa til mennene i Sukkot: «Kan dere gi brød til de utmattede mennene som følger meg? De er slitne, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, kongene av Midjan.»
Han sa til mennene i Sukkot: Jeg ber dere, gi brød til folket som følger meg, for de er utmattede, og jeg forfølger Zebah og Zalmunna, midianittenes konger.
Og han sa til mennene i Sukot: "Gi meg, jeg ber dere, brød til folket som følger meg; de er utmattet, og jeg forfølger Zebah og Zalmunna, kongene av Midian."
Han sa til mennene i Sukkot: Vær så snill, gi noen brød til folkene som følger meg, for de er slitne, og jeg forfølger Seba og Salmunna, midianitternes konger.
Han sa til mennene i Sukkot: "Gi, vær så snill, brød til folket som følger meg, for de er trøtte, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, kongene av Midjan."
Og han sa til mennene i Sukkot: Jeg ber dere, gi brød til de folkene som følger meg, for de er utmattet, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, kongene av Midjan.
Han sa til mannene i Succot: «Vennligst gi brød til folket som følger meg, for de er slitne, og jeg forfølger Zebah og Zalmunna, midjanittenes konger.»
Og han sa til mennene i Sukkot: Jeg ber dere, gi brød til de folkene som følger meg, for de er utmattet, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, kongene av Midjan.
Og han sa til mennene i Sukkot: «Gi, vær så snill, brød til folket som følger meg, for de er utmattet, og jeg forfølger Seba og Salmunna, kongene av Midian.»
He said to the men of Succoth, 'Please give loaves of bread to the people who are following me, for they are exhausted, and I am pursuing Zebah and Zalmunna, the kings of Midian.'
Han sa til mennene i Sukkot: «Gi folket som følger meg noen brød, for de er utslitte, og jeg forfølger Zebah og Zalmunna, kongene av Midjan.»
Og han sagde til de Mænd i Suchot: Kjære, giver det Folk, som er i Følge med mig, (nogle) hele Brød; thi de ere trætte, og jeg forfølger Sebah og Zalmuna, Midianiternes Konger.
And he said unto the men of Succoth, Give, I pray you, loaves of bread unto the people that follow me; for they be faint, and I am pursuing after Zebah and Zalmunna, kings of Midian.
Han sa til mennene i Sukkot: Gi meg, vær så snill, brød til mennene som følger meg, for de er trette, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, midianittkongen.
And he said to the men of Succoth, Please give loaves of bread to the people who follow me; for they are faint, and I am pursuing after Zebah and Zalmunna, kings of Midian.
And he said unto the men of Succoth, Give, I pray you, loaves of bread unto the people that follow me; for they be faint, and I am pursuing after Zebah and Zalmunna, kings of Midian.
Han sa til mennene i Sukkot: 'Jeg ber dere, gi litt brød til folkene som følger meg, for de er slitne, og jeg forfølger Zebah og Salmunna, kongene av Midian.'
Og han sa til mennene i Sukkot: Jeg ber dere, gi brød til folket som følger meg, for de er utmattet, og jeg forfølger Zebah og Salmunna, Midians konger.
Han sa til mennene i Sukkot: Gi brødkaker til folkene mine, for de er utmattede, og jeg er på jakt etter Sebah og Salmunna, Midjans konger.
And he said{H559} unto the men{H582} of Succoth,{H5523} Give,{H5414} I pray you, loaves{H3603} of bread{H3899} unto the people{H5971} that follow{H7272} me; for they are faint,{H5889} and I am pursuing{H7291} after{H310} Zebah{H2078} and Zalmunna,{H6759} the kings{H4428} of Midian.{H4080}
And he said{H559}{(H8799)} unto the men{H582} of Succoth{H5523}, Give{H5414}{(H8798)}, I pray you, loaves{H3603} of bread{H3899} unto the people{H5971} that follow{H7272} me; for they be faint{H5889}, and I am pursuing{H7291}{(H8802)} after{H310} Zebah{H2078} and Zalmunna{H6759}, kings{H4428} of Midian{H4080}.
And he sayde vnto the men of Sucoth: I praye you geue the people that are with me, some loaues of bred (for they are weery) that I maye folowe vpon Zebea and Salmana the kinges of the Madianites.
And he said vnto the men of Succoth, Giue, I pray you, morsels of bread vnto the people that followe me (for they be wearie ) that I may follow after Zebah, & Zalmunna Kings of Midia.
And he sayd vnto ye men of Sucoth: Geue I pray you, takes of bread vnto ye people that folow me, for they be fayntie, that I may folowe after Zebah, and Zalmana, kynges of Madian.
And he said unto the men of Succoth, Give, I pray you, loaves of bread unto the people that follow me; for they [be] faint, and I am pursuing after Zebah and Zalmunna, kings of Midian.
and he saith to the men of Succoth, `Give, I pray you, cakes of bread to the people who `are' at my feet, for they `are' wearied, and I am pursuing after Zebah and Zalmunna kings of Midian.'
And he said unto the men of Succoth, Give, I pray you, loaves of bread unto the people that follow me; for they are faint, and I am pursuing after Zebah and Zalmunna, the kings of Midian.
And he said unto the men of Succoth, Give, I pray you, loaves of bread unto the people that follow me; for they are faint, and I am pursuing after Zebah and Zalmunna, the kings of Midian.
And he said to the men of Succoth, Give bread cakes to my people, for they are overcome with weariness, and I am going on after Zebah and Zalmunna, the kings of Midian.
He said to the men of Succoth, "Please give loaves of bread to the people who follow me; for they are faint, and I am pursuing after Zebah and Zalmunna, the kings of Midian."
He said to the men of Succoth,“Give some loaves of bread to the men who are following me, because they are exhausted. I am chasing Zebah and Zalmunna, the kings of Midian.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Fyrstene i Sukkot sa: Har du allerede Sebah og Salmunna i din makt, så vi skal gi brød til din hær?
7 Gideon sa: Derfor, når Herren har gitt meg Sebah og Salmunna, vil jeg rive kjøttet deres med tornebusker og klunger fra ørkenen.
8 Han dro opp til Penuel og talte til dem på samme måte; og mennene i Penuel svarte ham som mennene i Sukkot hadde gjort.
10 Sebah og Salmunna var nå i Karkor med hærene sine, omkring femten tusen menn, alle som var igjen av barna fra øst; for hundre og tjue tusen av mennene som trakk sverd, hadde falt.
11 Gideon gikk opp gjennom veien til dem som bodde i telt på østsiden av Nobah og Jogbehah, og angrep hæren, for de følte seg trygge.
12 Sebah og Salmunna flyktet, og han forfulgte dem; og han tok Midjans to konger, Sebah og Salmunna, og kastet alle hærstyrkene i forvirring.
13 Gideon, sønn av Joasj, vendte tilbake fra slaget ved oppgangen til Heres.
14 Han grep en ung mann blant mennene i Sukkot og avhørte ham, og han beskrev for ham fyrstene i Sukkot og deres omgivelser, syttisju menn.
15 Han kom til mennene i Sukkot og sa: Se, her er Sebah og Salmunna, som dere hånte meg for, og sa: Er Sebah og Salmunna i dine hender nå, så vi skulle gi brød til dere som er utmattet?
16 Han tok byens eldste, og ørkenens tornebusker og klunger, og med dem refset han mennene i Sukkot.
1 Mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du handlet slik mot oss, at du ikke kalte på oss da du dro for å kjempe mot Midjan? De irettesatte ham skarpt.
2 Han sa til dem: Hva har jeg nå gjort i sammenligning med dere? Er ikke Efraims etterhøst bedre enn Aviesers vinhøst?
3 Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Seeb, i deres hånd. Hva kunne jeg gjøre i sammenligning med dere? Da hans tale dempet deres sinne mot ham.
4 Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham, utmattet, men fortsatt forfølgende.
7 Herren sa til Gideon: Med de tre hundre mennene som lepjet, vil jeg frelse dere og overgi midianittene i din hånd. La alt det andre folket dra tilbake, hver til sitt sted.
8 Så tok folket forsyninger og sine trompeter med seg, og han sendte alle Israels menn tilbake hver til sitt telt, men beholdt de tre hundre mennene, mens midianittenes leir var rett nedenfor ham i dalen.
18 Gå ikke bort herfra før jeg kommer tilbake til deg og bringer min presang og setter den fram for deg. Han sa: Jeg skal vente til du kommer tilbake.
19 Gideon gikk inn og tilberedte et kje, og usyrede kaker av en efa mel. Kjøttet la han i en kurv, og buljongen satte han i en kjele; han brakte det ut til ham under eika og satte det fram.
20 Guds engel sa til ham: Ta kjøttet og de usyrede kakene, legg dem på denne klippen og hell buljongen over. Og han gjorde det slik.
21 Sebah og Salmunna sa: Stå opp og fall over oss, for som man er, så er hans styrke. Gideon reiste seg og drepte Sebah og Salmunna og tok halvmånene som var rundt kamelens halser.
22 Deretter sa Israels menn til Gideon: Styr du over oss, både du, din sønn og din sønns sønn, for du har frelst oss fra Midjan.
4 De vil hilse på deg og gi deg to brød, som du skal ta imot.
23 Israels menn ble samlet fra Naftali, Asjer og hele Manasse og forfulgte midianittene.
24 Gideon sendte budbringere gjennom hele Efraims fjellregion, og sa: Kom ned mot midianittene og ta vannet foran dem så langt som ved Bet-Bara, ja, Jordan. Da ble alle mennene fra Efraim samlet og tok vannet så langt som ved Bet-Bara, ja, Jordan.
25 De tok de to høvdingene til midianittene, Oreb og Seb. De drepte Oreb ved Oreb-klippen, og de drepte Seb ved Sebs vinpresse, og forfulgte midianittene. De brakte hodene til Oreb og Seb til Gideon bortenfor Jordan.
1 Da reiste Jerubbaal, som er Gideon, og alle folket som var med ham, tidlig opp og slo leir ved Harods kilde. Midianittenes leir var nord for dem, ved Moreh-høyden i dalen.
2 Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal rose seg imot meg og si: 'Min egen hånd har frelst meg.'
17 Isai sa til sin sønn David: Ta nå en efa av dette ristede kornet og disse ti brødskivene til dine brødre og bring dem raskt til leiren til dine brødre.
33 Alle midjanittene og amalekittene og folket fra øst samlet seg, krysset over og slo leir i Jisre’els dal.
12 Midianittene, amalekittene og alle østens barn lå strødd i dalen som gresshopper i mengde, og deres kameler var uten tall, som sanden ved sjøens strand i mengde.
13 Da Gideon kom, var det en mann som fortalte en drøm til sin venn og sa: Se, jeg har drømt en drøm, og se, en byggkake falt inn i midianittenes leir og kom til teltet og slo det ned, så det falt, og snudde det opp ned, slik at teltet lå flatt.
14 Hans venn svarte: Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj' sønn, en mann fra Israel. Gud har overgitt Midian og hele hæren i hans hånd.
15 Da Gideon hørte drømmen fortalt og tydet, bøyde han seg ned i tilbedelse. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: Stå opp, for Herren har overgitt midianittenes hær i deres hånd.
5 Jeg skal ta litt brød, så dere kan styrke hjertene deres. Etterpå kan dere dra videre, siden dere har kommet forbi deres tjener." De sa: "Gjør som du har sagt."
24 Gideon sa til dem: Jeg vil be om en ting av dere, at hver mann gir meg øredobben av byttet sitt. (For de hadde gulløredobber fordi de var ismaelitter.)
25 De svarte: Vi vil gjerne gi dem. De bredde ut et klede, og hver mann kastet øredobben av byttet sitt der.
35 Han sendte budbringere gjennom hele Manasse, og de samlet seg etter ham. Han sendte også budbringere til Asjer, Sebulon og Naftali, og de kom opp for å møte dem.
36 Gideon sa til Gud: Hvis du vil redde Israel ved min hånd, slik du har sagt,
29 og honning, smør, sauer og kumelk til David og folket som var med ham for å spise, for de sa: Folket er sultne, trette og tørste i ødemarken.
3 Hver gang Israel hadde sådd, kom midjanittene opp, sammen med amalekittene og folket fra øst, og gikk imot dem.
4 De slo leir mot dem, ødela avlingen til de nådde Gaza, og etterlot ingen forsyninger i Israel, verken sauer, okser eller esler.
42 Det kom en mann fra Baal-Shalisja og brakte brød fra de første fruktene, tjue byggbrød og ferske aks i sin sekk til Guds mann. Han sa: Gi det til folket så de kan spise.
13 Gideon sa til ham: Å, min herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette hendt oss? Hvor er alle de underfulle gjerningene som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hånd.
14 Herren vendte seg mot ham og sa: Gå i denne din styrke og redd Israel fra midjanittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?
11 Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med deg et stykke brød til meg.
17 Han sa til dem: Se på meg og gjør som jeg gjør. Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre akkurat som jeg gjør.