Lukas 24:32
De sa til hverandre: "Brant ikke våre hjerter i oss mens han snakket med oss på veien og mens han åpnet Skriftene for oss?"
De sa til hverandre: "Brant ikke våre hjerter i oss mens han snakket med oss på veien og mens han åpnet Skriftene for oss?"
De sa til hverandre: Brant ikke hjertene våre i oss mens han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?
Og de sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
De sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?
Og de sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss, mens han talte med oss på veien, og mens han åpnet for oss skriftene?
Og de sa til hverandre: "Brennte ikke våre hjerter innen i oss mens han talte med oss på veien, og mens han åpnet for oss Skriftene?"
Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss mens han talte til oss på veien, og mens han åpnet skriftene for oss?
De sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss mens han talte med oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss, da han talte til oss på veien, og da han åpnet skriftene for oss?
De sa til hverandre: Brant ikke hjertene våre i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
De sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss mens han talte med oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
De sa til hverandre: «Kjente ikke hjertene våre en ild brenne mens han snakket med oss underveis og åpnet skriftene for oss?»
Og de sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss da han snakket med oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
Og de sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss da han snakket med oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
De sa til hverandre: "Brant ikke hjertet vårt i oss mens han talte til oss på veien, og åpnet Skriftene for oss?"
They said to each other, "Were not our hearts burning within us while he talked with us on the road and opened the Scriptures to us?"
De sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss mens han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
Og de sagde til hverandre: Var ikke vort Hjerte brændende i os, der han talede til os paa Veien, og der han oplod os Skrifterne?
And they said one to another, Did not our heart burn within us, while he talked with us by the way, and while he opened to us the scriptures?
De sa til hverandre: Brant ikke våre hjerter i oss, mens han talte til oss på veien og forklarte skriftene for oss?
And they said to one another, Did not our hearts burn within us while he talked with us on the road, and while he opened the Scriptures to us?
And they said one to another, Did not our heart burn within us, while he talked with us by the way, and while he opened to us the scriptures?
Og de sa til hverandre: "Brant ikke våre hjerter i oss mens han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?"
Og de sa til hverandre: Brandt ikke vårt hjerte i oss mens han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?
Og de sa til hverandre: Brant ikke hjertene våre i oss mens han snakket med oss på veien og forklarte oss Skriftene?
And{G2532} they said{G2036} one to{G4314} another,{G240} Was{G2258} not{G3780} our{G2257} heart{G2588} burning{G2545} within{G1722} us,{G2254} while{G5613} he spake{G2980} to us{G2254} in{G1722} the way,{G3598} {G2532} while{G5613} he opened{G1272} to us{G2254} the scriptures?{G1124}
And{G2532} they said{G2036}{(G5627)} one to another{G4314}{G240}, Did{G2258}{(G5713)} not{G3780} our{G2257} heart{G2588} burn{G2545}{(G5746)} within{G1722} us{G2254}, while{G5613} he talked{G2980}{(G5707)} with us{G2254} by{G1722} the way{G3598}, and{G2532} while{G5613} he opened{G1272}{(G5707)} to us{G2254} the scriptures{G1124}?
And they sayde betwene them selves: dyd not oure hertes burne with in vs whyll he talked with vs by the waye and as he opened to vs the scriptures?
And they sayde, betwene the selues: Dyd not oure hert burne with in vs, whan he talked with vs by the waye, whyle he opened the scriptures vnto vs?
And they saide betweene themselues, Did not our heartes burne within vs, while he talked with vs by the way, and when he opened to vs the Scriptures?
And they sayde betweene them selues: Dyd not our heartes burne within vs, whyle he talked with vs by the way, and opened vnto vs the scriptures?
And they said one to another, Did not our heart burn within us, while he talked with us by the way, and while he opened to us the scriptures?
And they said one to another, `Was not our heart burning within us, as he was speaking to us in the way, and as he was opening up to us the Writings?'
And they said one to another, Was not our heart burning within us, while he spake to us in the way, while he opened to us the scriptures?
And they said one to another, Was not our heart burning within us, while he spake to us in the way, while he opened to us the scriptures?
And they said to one another, Were not our hearts burning in us while he was talking to us on the way, making clear to us the holy Writings?
They said one to another, "Weren't our hearts burning within us, while he spoke to us along the way, and while he opened the Scriptures to us?"
They said to each other,“Didn’t our hearts burn within us while he was speaking with us on the road, while he was explaining the scriptures to us?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Også noen kvinner blant oss forbløffet oss, da de ankom tidlig ved graven;
23 og da de ikke fant kroppen hans, kom de og sa at de også hadde sett et syn av engler, som sa at han levde.
24 Noen av oss gikk til graven og fant den slik som kvinnene hadde sagt, men de så ham ikke."
25 Han sa til dem: "Dårer, og trege i hjertet til å tro alt det profetene har talt!
26 Måtte ikke Kristus lide dette og gå inn i sin herlighet?"
27 Fra Moses og alle profetene forklarte han for dem i alle Skriftene det som gjaldt ham selv.
28 De nærmet seg landsbyen de skulle til, og han lot som om han ville gå videre.
29 De ba ham innstendig og sa: "Bli hos oss, for det er nesten kveld, og dagen er nesten over." Han gikk inn for å bli hos dem.
30 Det skjedde da at mens han satt til bords med dem, tok han brødet, velsignet det, brøt det og ga det til dem.
31 Deres øyne ble åpnet, og de kjente ham igjen, men han ble usynlig for dem.
40 Da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og føtter.
41 Mens de ennå ikke kunne tro av glede og undret seg, sa han til dem: "Har dere noe her å spise?"
42 De ga ham et stykke stekt fisk og litt honningkake.
43 Han tok det og spiste det foran dem.
44 Han sa til dem: "Dette er det jeg talte til dere om, da jeg ennå var hos dere, at alt det som står skrevet om meg i Mose lov, profetene og Salmene, må oppfylles."
45 Da åpnet han deres sinn, så de kunne forstå Skriftene.
46 Han sa til dem: "Slik er det skrevet, og slik var det nødvendig for Kristus å lide og å stige opp fra de døde på den tredje dagen,
11 Disse ordene virket som tull for dem, og de trodde dem ikke.
12 Men Peter sto opp og løp til graven. Da han bøyde seg ned og så inn, så han lintøyet ligge der alene, og han dro hjem, undrende over det som hadde skjedd.
13 Se, to av dem var på vei samme dag til en landsby som heter Emmaus, omtrent elleve kilometer fra Jerusalem.
14 De snakket med hverandre om alt det som hadde hendt.
15 Det skjedde, mens de snakket og diskuterte sammen, at Jesus selv nærmet seg og gikk med dem.
16 Men deres øyne ble holdt tilbake, slik at de ikke kjente ham igjen.
17 Han sa til dem: "Hva er det dere snakker om mens dere går og er sørgmodige?"
18 En av dem, som het Kleopas, svarte ham: "Er du den eneste fremmede i Jerusalem som ikke vet hva som har skjedd der i disse dager?"
19 Han sa til dem: "Hva da?" De sa til ham: "Det som gjelder Jesus fra Nasaret, som var en profet mektig i gjerning og ord foran Gud og hele folket;
33 De reiste seg straks, vendte tilbake til Jerusalem, og fant de elleve samlet, og de som var med dem,
34 og sa: "Herren er virkelig oppstått, og har vist seg for Simon!"
35 De fortalte da om hva som skjedde på veien, og hvordan han ble gjenkjent av dem da han brøt brødet.
36 Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt blant dem og sa til dem: "Fred være med dere."
37 Men de ble skremt og fylte med frykt, og trodde de så en ånd.
38 Han sa til dem: "Hvorfor er dere redde? Hvorfor kommer det tvil i deres hjerter?
8 De husket hans ord,
9 vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
12 Deretter viste han seg i en annen skikkelse for to av dem, mens de var på vei ut på landet.
4 Mens de var svært forvirret over dette, se, to menn i strålende klær sto ved dem.
5 De ble redde og bøyde ansiktene mot jorden. Deres sa til dem: "Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
3 De sa til hverandre: «Hvem skal rulle steinen bort fra inngangen til graven for oss?»
33 De svarte: "Herre, at øynene våre må åpnes."
52 De tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede,
21 Av de menn som har vært sammen med oss hele tiden mens Herren Jesus gikk inn og ut blant oss,
20 Da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene gledet seg da de så Herren.
35 Filip åpnet munnen sin, og begynte fra dette skriftstedet å forkynne Jesus for ham.
2 De fant steinen rullet bort fra graven.
50 Han ledet dem ut så langt som til Betania, og han løftet opp hendene og velsignet dem.
10 De holdt dette for seg selv, mens de undret seg over hva "oppstå fra de døde" betydde.
30 Filip løp bort til ham og hørte ham lese profeten Jesaja, og spurte: "Forstår du det du leser?"
9 De forstod ennå ikke Skriften, at han måtte oppstå fra de døde.
16 De begynte å diskutere seg imellom og sa: "Det er fordi vi ikke har brød."
14 Senere viste han seg for de elleve mens de satt til bords, og han irettesatte dem for deres vantro og harde hjerter, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham etter hans oppstandelse.