Lukas 8:24

Norsk oversettelse av Webster

De kom til ham og vekket ham, og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han våknet, bød vinden og vannets bølger å roe seg, og de stilnet, og det ble stillhet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    De gikk bort til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikk stille.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da gikk de bort og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; de la seg, og det ble stille.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    De gikk bort og vekket ham og sa: Mester, Mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; da la det seg, og det ble blikk stille.

  • Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

    Og de kom til ham og vekket ham og sa, Mester, Mester, vi går under. Da sto han opp og irettesatte vinden og vannets raserianfall: og de stilnet, og det ble ro.

  • NT, oversatt fra gresk

    De gikk til ham og vekket ham, og sa: Mester, Mester, vi går under! Men han reiste seg og talte strengt til vinden og til bølgene, og de stilnet, og det ble ro.

  • Norsk King James

    Og de kom til ham og vekket ham, og sa: Mester, Mester, vi går under. Da stod han opp og irettesatte vinden og vannets raseri; og det opphørte, og det ble stille.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    De gikk til ham, vekket ham og sa: Mester, Mester, vi går under! Da reiste han seg og befalte vinden og bølgene, og det ble stille.

  • KJV/Textus Receptus til norsk

    De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi omkommer. Da reiste han seg og truet vinden og bølgene; og de la seg, og det ble blikk stille.

  • Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

    De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går til grunne. Han sto opp og befalte vinden og vannets bølger, og de roet seg, og det ble stille.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    De gikk bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under. Da reiste han seg og truet vinden og vannets flodbølge, og de stilnet, og alt ble rolig.

  • o3-mini KJV Norsk

    Disiplene gikk til ham og vekket ham: «Mester, mester, vi går til grunne!» Han reiste seg, gjenklaget vinden og bølgene, og straks stilnet de, slik at det ble rolig.

  • gpt4.5-preview

    De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    De gikk til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    The disciples went to Him and woke Him up, saying, "Master, Master, we’re going to drown!" He got up, rebuked the wind and the raging waters, and they subsided, and it became calm.

  • NT, oversatt fra gresk Aug2024

    De gikk bort og vekket ham og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han reiste seg og truet vinden og stormen; de la seg, og det ble stille.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Da traadte de til ham, og vakte ham op og sagde: Mester! Mester! vi forgaae. Men han stod op og truede Vinden og Vandets Bølger; og de lagde sig, og det blev blikstille.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • KJV 1769 norsk

    Og de kom til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

  • KJV1611 – Modern English

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • King James Version 1611 (Original)

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Og de gikk til ham og vekket ham, og sa, 'Mester, mester, vi går under;' men han reiste seg, trøstet vinden og vanns bølger, og det ble stille.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    De gikk da bort og vekket han opp og sa: Mester, mester, vi omkommer! Han reiste seg, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Da kom de til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han våknet og truet vinden og bølgene, og stormen la seg, og det ble stille.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. And he awoke, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    And they went to him and awoke him sayinge: Master Master we are loost. Then he arose and rebuked the wynde and the tempest of water and they ceased and it wexed calme.

  • Coverdale Bible (1535)

    Then wete they vnto him, and waked him vp, & sayde: Master master, we perishe. Then he arose, and rebuked the wynde, and the tepest of water, and they ceassed, and it waxed calme.

  • Geneva Bible (1560)

    Then they went to him, and awoke him, saying, Master, Master, we perish; he arose, and rebuked the winde, and the waues of water: and they ceased, and it was calme.

  • Bishops' Bible (1568)

    And they came to hym, and awoke hym, saying: Maister, Maister, we are lost. Then he arose, and rebuked the wynde, & the tempest of water, and they ceassed, and it waxed calme.

  • Authorized King James Version (1611)

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And having come near, they awoke him, saying, `Master, master, we perish;' and he, having arisen, rebuked the wind and the raging of the water, and they ceased, and there came a calm,

  • American Standard Version (1901)

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. And he awoke, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • American Standard Version (1901)

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. And he awoke, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • Bible in Basic English (1941)

    Then they came to him and, awaking him out of his sleep, said, Master, Master, destruction is near. And he, when he was awake, gave orders to the wind and the rolling waves, and the storm came to an end, and all was calm.

  • World English Bible (2000)

    They came to him, and awoke him, saying, "Master, master, we are dying!" He awoke, and rebuked the wind and the raging of the water, and they ceased, and it was calm.

  • NET Bible® (New English Translation)

    They came and woke him, saying,“Master, Master, we are about to die!” So he got up and rebuked the wind and the raging waves; they died down, and it was calm.

Henviste vers

  • Sal 65:7 : 7 Du stiller havets brusen, bølgenes brøl og nasjonenes opprør.
  • Luk 4:39 : 39 Han stod over henne og truet feberen, og den forlot henne. Straks stod hun opp og tjente dem.
  • 2 Kor 1:9-9 : 9 Vi hadde selv dødsdommen i oss, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud som oppvekker de døde. 10 Han som befridde oss fra så stor en død, og som fremdeles befrier; på ham har vi satt vårt håp om at han også fortsatt vil befri oss.
  • Luk 5:5 : 5 Simon svarte: "Mester, vi har strevd hele natten uten å få noe, men på ditt ord vil jeg kaste ut garnet."
  • Joh 2:2-6 : 2 Jesus var også invitert til bryllupet, sammen med disiplene sine. 3 Da det var tomt for vin, sa Jesu mor til ham: "De har ikke mer vin." 4 Jesus svarte henne: "Kvinne, hva har dette med deg og meg å gjøre? Min time er ennå ikke kommet." 5 Hans mor sa til tjenerne: "Gjør det han sier til dere." 6 Der sto det seks vannkar av stein, slik det var skikk for jødenes renselser, hvert av dem rommet to eller tre måleenheter.
  • Sal 69:1-2 : 1 Frels meg, Gud, for vannet når helt opp til halsen min! 2 Jeg synker ned i dyp myr hvor jeg ikke finner feste. Jeg har kommet inn i dypt vann, flommer skyller over meg.
  • Sal 104:6-9 : 6 Du dekket den med havet som med en kappe. Vannene sto over fjellene. 7 Ved din trussel flyktet de. Ved lyden av ditt torden hastet de bort. 8 Fjellene hevet seg, dalene sank ned til det stedet du hadde bestemt for dem. 9 Du satte en grense som de ikke skal gå over, så de ikke igjen skal dekke jorden.
  • Sal 107:25-29 : 25 For han befaler, og stormvinden reiser seg, som løfter opp bølgene. 26 De stiger opp til himmelen; de synker ned igjen til dypet. Deres sjel smelter bort av redsel. 27 De vakler og svinser som en drukken mann, og er ved slutten av sin visdom. 28 Da roper de til Herren i sin nød, og han bringer dem ut av deres nød. 29 Han stiller stormen, så bølgene er stille.
  • Sal 116:3-4 : 3 Dødens bånd omringet meg, dødsrikets kvaler tok tak i meg. Jeg fant nød og sorg. 4 Da ropte jeg på Herrens navn: "Herre, jeg ber deg, befri min sjel."
  • Sal 142:4-5 : 4 Se på min høyre side og se; for det er ingen som bryr seg om meg. Tilflukt har flyktet fra meg. Ingen bryr seg om min sjel. 5 Jeg ropte til deg, Herre. Jeg sa: "Du er min tilflukt, min del i de levendes land."
  • Jes 50:2 : 2 Hvorfor var det ingen mann da jeg kom? Hvorfor var det ingen som svarte da jeg kalte? Er min hånd blitt for kort til å forløse? Eller har jeg ingen kraft til å frelse? Se, ved min irettesettelse tørker jeg opp sjøen, gjør elvene til ørken: deres fisk stinker fordi det ikke er vann, og dør av tørst.
  • Jer 5:22 : 22 Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skjelver dere ikke for mitt nærvær, som har gjort sand til grense for havet, ved en evig lov, slik at det ikke kan passere det? Selv om bølgene deres velter seg, kan de ikke få overmakten; selv om de brøler, kan de ikke komme over.
  • Klag 3:54-56 : 54 Vann flommet over mitt hode; jeg sa, jeg er avskåret. 55 Jeg ropte på ditt navn, Herre, fra den dypeste brønnen. 56 Du hørte min stemme; skjul ikke ditt øre ved min pust, ved mitt rop.
  • Nah 1:4 : 4 Han truer havet og gjør det tørt, og tørker opp alle elvene. Bashan og Karmel visner bort, og Libanons blomster visner.
  • Matt 14:30 : 30 Men da han så at vinden var sterk, ble han redd, og idet han begynte å synke, ropte han: «Herre, frels meg!»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Matt 8:23-27
    5 vers
    90%

    23Da han gikk i båten, fulgte disiplene ham.

    24Se, da oppsto det en sterk storm på sjøen, så båten nesten ble oversvømmet av bølgene, men han sov.

    25De kom til ham, vekket ham og sa: "Frels oss, Herre! Vi går under!"

    26Han sa til dem: "Hvorfor er dere redde, dere lite troende?" Så reiste han seg, truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

    27Mennene undret seg og sa: "Hva er dette for en mann, siden både vindene og sjøen adlyder ham?"

  • Mark 4:35-41
    7 vers
    90%

    35Samme dag, da kvelden kom, sa han til dem, "La oss dra over til den andre siden."

    36De forlot mengden og tok ham med seg, akkurat som han var, i båten. Andre små båter var også med ham.

    37Det blåste opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så båten allerede var i ferd med å fylles.

    38Han selv lå akter, sovende på en pute, og de vekket ham og sa, "Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?"

    39Han våknet opp, truet vinden og sa til sjøen, "Vær stille! Slutt!" Vinden stilnet, og det ble en stor stillhet.

    40Han sa til dem, "Hvorfor er dere så redde? Har dere ingen tro?"

    41De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre, "Hvem er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?"

  • Luk 8:22-23
    2 vers
    88%

    22En dag gikk han og disiplene ombord i en båt, og han sa til dem: "La oss dra over til den andre siden av sjøen." Så satte de av sted.

    23Men mens de seilte, sovnet han. Da kom en stormvind ned over sjøen, og båten fyltes, så de var i fare.

  • Luk 8:25-26
    2 vers
    88%

    25Han sa til dem: "Hvor er deres tro?" I frykt undret de seg og sa til hverandre: "Hvem er han, som til og med befaler vinden og vannet, og de adlyder ham?"

    26De kom til landet for gadarenerne, som ligger overfor Galilea.

  • Matt 14:24-34
    11 vers
    84%

    24Men båten var nå midt på sjøen og ble plaget av bølgene, for vinden var imot.

    25I den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de urolige og sa: «Det er et spøkelse!» og de skrek av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.»

    28Peter svarte: «Herre, hvis det er deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.»

    29Jesus sa: «Kom!» Peter steg ut av båten og gikk på vannet for å komme til Jesus.

    30Men da han så at vinden var sterk, ble han redd, og idet han begynte å synke, ropte han: «Herre, frels meg!»

    31Straks rakte Jesus ut hånden, tok tak i ham og sa: «Du lite troende, hvorfor tvilte du?»

    32Da de kom opp i båten, stilnet vinden.

    33De som var i båten, tilba ham og sa: «Du er virkelig Guds Sønn!»

    34Da de hadde krysset sjøen, kom de til landet Gennesaret.

  • Mark 6:47-51
    5 vers
    81%

    47Da det ble kveld, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de hadde vanskeligheter med roingen, for vinden var imot dem. Rundt den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville ha gått forbi dem,

    49men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var en spøkelse, og de ropte;

    50for de så ham alle og ble skremt. Men straks talte han til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er jeg. Vær ikke redde."

    51Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var helt forbløffet,

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    80%

    11Så sa de til ham: "Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss?" For havet ble stadig mer stormfullt.

    12Han sa til dem: "Ta meg opp og kast meg i havet, så skal havet bli rolig for dere; for jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere."

    13Men mennene rodde hardt for å få dem tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.

  • Joh 6:17-21
    5 vers
    80%

    17steget ombord i båten og dro over sjøen til Kapernaum. Det var blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.

    18En sterk vind blåste, og sjøen gikk høy.

    19De hadde rodd omkring fem til seks kilometer da de så Jesus gå på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: «Det er jeg. Vær ikke redde.»

    21De ville da ta ham inn i båten, og straks var båten ved land, der de skulle.

  • Sal 107:29
    76%

    29Han stiller stormen, så bølgene er stille.

  • Matt 17:7
    73%

    7Jesus kom og rørte ved dem og sa: "Reis dere, og frykt ikke."

  • Sal 107:25
    73%

    25For han befaler, og stormvinden reiser seg, som løfter opp bølgene.

  • Jona 1:15
    73%

    15Så tok de Jona og kastet ham i havet; og havet sluttet å rase.

  • Jona 1:6
    72%

    6Skipets kaptein kom til ham og sa: "Hvordan kan du sove? Stå opp, kall på din gud! Kanskje guden vil huske på oss, så vi ikke går under."

  • Apg 27:41
    72%

    41Men de traff et sted hvor to hav møtes, og skipet grunnstøtte. Baugen satt fast og var ubevegelig, mens akterdelen ble ødelagt av bølgenes kraft.

  • Apg 27:14
    72%

    14Men ikke lenge etter slo en heftig vind ned fra landet, kalt Nordøststorm.

  • Luk 5:7
    72%

    7De vinket til sine partnere i den andre båten for å få hjelp. De kom, og begge båtene ble så fulle at de begynte å synke.

  • Jona 1:4
    72%

    4Men Herren sendte en sterk vind på havet, og det ble en stor storm på havet, slik at skipet var nær ved å brytes i stykker.

  • Mark 8:13
    72%

    13Han forlot dem, gikk igjen i båten og dro over til den andre siden.