Markus 12:6
Til slutt hadde han bare sin elskede sønn igjen; ham sendte han til dem sist og sa: 'De vil respektere min sønn.'
Til slutt hadde han bare sin elskede sønn igjen; ham sendte han til dem sist og sa: 'De vil respektere min sønn.'
Han hadde ennå én, sin elskede sønn. Til sist sendte han ham til dem og sa: De vil vise respekt for sønnen min.
Han hadde ennå én, en elsket sønn. Ham sendte han til dem til sist og sa: «De vil ha respekt for sønnen min.»
Han hadde ennå én, en elsket sønn. Til sist sendte han ham til dem og sa: De vil ha respekt for sønnen min.
Da han nå hadde én sønn, sin elskede, sendte han ham også til dem til sist, og sa: De vil verne om min sønn.
Til slutt sendte han sin kjære sønn til dem og sa: De vil respektere min sønn.
Da han hadde enda en sønn, sin elskede, sendte han ham også til dem til slutt, og sa: De vil ære min sønn.
Til slutt hadde han en til, sin kjære sønn. Han sendte ham til dem, og sa: 'De vil respektere sønnen min.'
Da hadde han bare én igjen, sin elskede sønn. Til slutt sendte han ham til dem og sa: De vil respektere min sønn.
Endelig sendte han sin kjære sønn til dem og sa: 'De vil respektere min sønn.'
Til slutt hadde han en sønn igjen, som han hadde kjær. Ham sendte han sist til dem og sa: 'De vil ha respekt for min sønn.'
Han hadde imidlertid én sønn igjen, sin yndling, og han sendte ham til slutt med bud om: 'De vil ære min sønn.'
Nå hadde han bare én igjen—sin elskede sønn; til slutt sendte han ham til dem, for han tenkte: ‘De vil respektere min sønn.’
Nå hadde han bare én igjen—sin elskede sønn; til slutt sendte han ham til dem, for han tenkte: ‘De vil respektere min sønn.’
Til slutt hadde han sin elskede sønn. Ham sendte han til dem, siden han sa: «De vil respektere min sønn.»
Finally, he had one left: a beloved son. He sent him last of all, saying, 'They will respect my son.'
Til slutt hadde han bare én igjen å sende, sin elskede sønn. Han sendte ham til dem, og sa: 'De vil respektere min sønn.'
Men eftersom han endnu havde een Søn, som han havde kjær, sendte han til sidst ogsaa denne til dem og sagde: De ville frygte for min Søn.
Having yet therefore one son, his wellbeloved, he sent him also last unto them, saying, They will reverence my son.
Han hadde ennå en sønn, sin elskede. Ham sendte han til slutt til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.
Therefore, having one son, his beloved, he sent him to them last, saying, 'They will respect my son.'
Having yet therefore one son, his wellbeloved, he sent him also last unto them, saying, They will reverence my son.
Han hadde enda én sønn igjen, som han elsket, og ham sendte han til dem til slutt, og sa: De vil respektere min sønn.
Til slutt hadde han en, sin elskede sønn. Ham sendte han dem til sist og sa: De vil nok ha respekt for min sønn.
Han hadde ennå én, en elsket sønn: han sendte ham til dem sist, og sa: De vil respektere min sønn.
Yet had he one sonne whom he loved tenderly him also he sent at the last vnto them sayinge: they wyll feare my sonne.
Then had he yet one sonne onely, whom he loued, him he sent also vnto them at the last, and sayde: they wyl stonde in awe of my sonne.
Yet had he one sonne, his deare beloued: him also he sent the last vnto them, saying, They will reuerence my sonne.
And so, when he had yet but one beloued sonne, he sent hym also at the last vnto them, saying: they wyll stande in awe of my sonne.
‹Having yet therefore one son, his wellbeloved, he sent him also last unto them, saying, They will reverence my son.›
`Having yet therefore one son -- his beloved -- he sent also him unto them last, saying -- They will reverence my son;
He had yet one, a beloved son: he sent him last unto them, saying, They will reverence my son.
He had yet one, a beloved son: he sent him last unto them, saying, They will reverence my son.
He still had one, a dearly loved son: he sent him last to them, saying, They will have respect for my son.
Therefore still having one, his beloved son, he sent him last to them, saying, 'They will respect my son.'
He had one left, his one dear son. Finally he sent him to them, saying,‘They will respect my son.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Hør en annen lignelse. Det var en husbond som plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde ut en vinpresse i den, bygde et vakttårn, leide den ut til noen vingårdsmenn og dro til utlandet.
34Da høsttiden nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vingårdsmennene for å motta frukten sin.
35Men vingårdsmennene tok tjenerne, slo en, drepte en annen og steinet den tredje.
36Igjen sendte han flere tjenere, flere enn første gang, men de behandlet dem på samme måte.
37Til slutt sendte han sin sønn til dem, for han sa: 'De vil respektere sønnen min.'
38Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de til hverandre: 'Dette er arvingen. La oss drepe ham og ta arven hans.'
39Så grep de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Når så vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vingårdsmennene?»
41De svarte: «Han vil straffe disse onde mennene og leie ut vingården til andre vingårdsmenn som vil gi ham frukten i rette tid.»
9Han begynte å fortelle folket denne lignelsen: "En mann plantet en vingård og leide den ut til noen vingårdsarbeidere, og dro til et annet land for en lang tid.
10Når tiden kom, sendte han en tjener til arbeiderne for å hente sin andel av vingårdens frukt. Men arbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.
11Han sendte en annen tjener, og de slo også ham og behandlet ham skammelig, og sendte ham bort tomhendt.
12Han sendte enda en tredje, og de såret også ham og kastet ham ut.
13Herre over vingården sa: 'Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn. Kanskje vil de respektere ham når de ser ham.'
14Men da arbeiderne så ham, diskuterte de med hverandre og sa: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så arven blir vår.'
15De kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal da vingårdens herre gjøre med dem?
16Han skal komme og ødelegge disse arbeiderne, og gi vingården til andre." Da de hørte det, sa de: "Måtte det aldri skje!"
1Han begynte å tale til dem i lignelser: "En mann plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde en presse for vinfatet, bygde et tårn, forpaktet den bort til en bonde, og dro til et annet land.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til bonden for å få sin del av frukten fra vingården.
3De tok ham, slo ham og sendte ham tomhendt bort.
4Igjen sendte han en annen tjener til dem; og de kastet steiner på ham, såret ham i hodet, og sendte ham skamfullt bort.
5Igjen sendte han en annen; og de drepte ham; og mange andre, noen slo de, og noen drepte de.
7Men de bøndene sa til hverandre: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så vil arven bli vår.'
8De tok ham, drepte ham, og kastet ham ut av vingården.
9Hva vil da herren over vingården gjøre? Han vil komme og tilintetgjøre bøndene, og gi vingården til andre.
5Men de brydde seg ikke, og gikk sin vei, en til sin gård, en annen til sin handel.
6Resten tok tak i tjenerne hans, behandlet dem skammelig og drepte dem.
11Han sa: "En mann hadde to sønner.
12Den yngste sa til faren: 'Far, gi meg min del av arven.' Han delte da eiendommen mellom dem.
13Ikke mange dager etter tok den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort arven i et vilt liv.
28Hva mener dere om dette? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: 'Gutt, gå og arbeid i vinmarken i dag.'
29Men han svarte faren: 'Se, alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri overtrådt en eneste av dine befalinger, men meg har du aldri gitt så mye som en kje for at jeg kunne feire med vennene mine.
30Men når denne sønnen din kom, som har sløst bort arven din med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham.'
31Han sa til ham: 'Sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
26Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.
12Han sa derfor: "En mann av adelig byrd dro til et land langt borte for å få et rike for seg selv og deretter vende tilbake.
3Han fortalte dem denne lignelsen.
23for at alle skal ære Sønnen, slik som de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen som har sendt ham.
12De sa: 'Disse siste har bare arbeidet en time, og likevel har du gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete.'
1Jesus svarte og talte igjen til dem i lignelser og sa:
2"Himmelriket kan sammenlignes med en konge som gjorde i stand et bryllup for sin sønn.
3Han sendte ut sine tjenere for å kalle de som var invitert til bryllupet, men de ville ikke komme.
7De svarte: 'Fordi ingen har leid oss.' Han sa til dem: 'Gå også dere til vingården, og dere skal få det som er rett.'
6Han fortalte denne lignelsen: "En mann hadde et fikentre plantet i vingården sin, og han kom for å se etter frukt på det, men fant ingen.
6Din tjenerinne hadde to sønner, og de to strides ute på marken, og det var ingen til å skille dem, men den ene slo den andre og drepte ham.
27Men disse fiendene mine, som ikke ville at jeg skulle herske over dem, før dem hit og drep dem foran meg.'"
37Han svarte dem: «Den som sår den gode sæden, er Menneskesønnen.
27Han sa: 'Jeg ber deg, far, at du sender ham til min fars hus;
16Han fortalte dem en lignelse: "Marken til en rik mann ga god avling.
12Bror skal forråde bror til døden, og en far sitt barn. Barn skal stå opp mot foreldrene og føre dem til døden.