Markus 5:9
Så spurte Jesus ham: "Hva er navnet ditt?" Han svarte: "Mitt navn er Legion, for vi er mange."
Så spurte Jesus ham: "Hva er navnet ditt?" Han svarte: "Mitt navn er Legion, for vi er mange."
Jesus spurte ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
Han spurte ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
Han spurte ham: «Hva heter du?» Han svarte: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»
Og han spurte ham: Hva er ditt navn? Og han svarte og sa: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
Og han spurte ham: "Hva heter du?" Og han svarte: "Legion er navnet mitt, for vi er mange."
Jesus spurte ham: Hva er ditt navn? Han svarte: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
Og han spurte ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Mitt navn er Legion; for vi er mange.
Og han spurte ham: 'Hva er ditt navn?' Og han svarte: 'Mitt navn er Legion, for vi er mange.'
Jesus spurte ham: «Hva er ditt navn?» Han svarte: «Legion er mitt navn, for vi er mange.»
Han spurte ham: Hva er ditt navn? Og han svarte: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
Then Jesus asked him, 'What is your name?' He replied, 'My name is Legion, for we are many.'
Jesus spurte ham: «Hva heter du?» Og han svarte: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»
Og han spurte ham: «Hva er navnet ditt?» Og han svarte: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»
Og han spurte ham: «Hva er navnet ditt?» Og han svarte: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»
Og Jesus spurte ham: 'Hva er ditt navn?' Han svarte og sa: 'Mitt navn er Legion, for vi er mange.'
Så spurte Jesus ham: «Hva er ditt navn?» Og han svarte, «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»
Og han adspurgte ham: Hvad er dit Navn? og han svarede og sagde: Legion er mit Navn? thi vi ere mange.
And he asked him, What is thy name? And he answered, saying, My name is Legion: for we are many.
Og han spurte ham: Hva er ditt navn? Og han svarte og sa: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
And he asked him, What is your name? And he answered, saying, My name is Legion: for we are many.
And he asked him, What is thy name? And he answered, saying, My name is Legion: for we are many.
Og han spurte ham: 'Hva er ditt navn?' Og han svarte: 'Mitt navn er Legion, for vi er mange;'
Og han spurte ham: Hva er ditt navn? Og han svarte: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
Og Jesus spurte ham: Hva er ditt navn? Og han svarte: Mittnavn er Legion, for vi er mange.
And{G2532} he asked{G1905} him,{G846} What{G5101} is thy{G4671} name?{G3686} And{G2532} he saith{G611} unto him,{G3004} My{G3427} name{G3686} is Legion;{G3003} for{G3754} we are{G2070} many.{G4183}
And{G2532} he asked{G1905}{(G5707)} him{G846}, What{G5101} is thy{G4671} name{G3686}? And{G2532} he answered{G611}{(G5662)}, saying{G3004}{(G5723)}, My{G3427} name{G3686} is Legion{G3003}: for{G3754} we are{G2070}{(G5748)} many{G4183}.
And he axed him: what is thy name? And he answered sayinge: my name is Legion for we are many.
And he axed him: What is thy name? And he answered and sayde: My name is Legion, for there be many of vs.
And he asked him, What is thy name? and hee answered, saying, My name is Legion: for we are many.
And he asked hym, what is thy name? And he aunswered and sayd vnto hym: my name is legion, for we are many.
And he asked him, ‹What› [is] ‹thy name?› And he answered, saying, My name [is] Legion: for we are many.
and he was questioning him, `What `is' thy name?' and he answered, saying, `Legion `is' my name, because we are many;'
And he asked him, What is thy name? And he saith unto him, My name is Legion; for we are many.
And he asked him, What is thy name? And he saith unto him, My name is Legion; for we are many.
And Jesus said, What is your name? And he made answer, My name is Legion, because there are a great number of us.
He asked him, "What is your name?" He said to him, "My name is Legion, for we are many."
Jesus asked him,“What is your name?” And he said,“My name is Legion, for we are many.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 De kom til landet for gadarenerne, som ligger overfor Galilea.
27 Da Jesus steg i land, møtte han en mann fra byen som i lang tid hadde vært besatt av demoner. Han hadde ikke klær på seg, og bodde ikke i hus, men i gravene.
28 Da han så Jesus, ropte han og falt ned foran ham og sa med høy røst: "Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, ikke plager meg!"
29 For Jesus hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. Den hadde ofte grepet ham. Han ble holdt under oppsyn og bundet med lenker og kjettinger. Han brøt lenkene og ble drevet av demonen ut i ørkenen.
30 Jesus spurte ham: "Hva heter du?" Han svarte: "Legion," fordi mange demoner hadde gått inn i ham.
31 De ba ham om ikke å befale dem å dra ned i avgrunnen.
32 Der var en stor flokk med svin som beitet på fjellet, og de ba ham om at han skulle la dem fare inn i dem. Han tillot dem det.
33 Demonene gikk ut av mannen og inn i svinene, og flokken styrtet seg ned i sjøen fra bratten og druknet.
10 Han ba Jesus innstendig om ikke å sende dem bort fra landet.
11 Nå var det en stor flokk svin som beitet på fjellet.
12 Alle de onde åndene ba ham: "Send oss inn i svinene, så vi kan gå inn i dem."
13 Jesus ga dem straks tillatelse. De urene åndene kom ut og gikk inn i svinene. Flokken, omkring to tusen i antall, styrtet ned den bratte skråningen og druknet i sjøen.
14 De som gjette svinene, flyktet og fortalte om det i byen og på landet. Folk kom for å se hva som hadde skjedd.
15 De kom til Jesus og så mannen som hadde vært besatt av demoner, sitte påkledd og med fornuft, han som hadde hatt legionen, og de ble redde.
16 De som hadde sett det, fortalte dem hva som hadde skjedd med den besatte, og om svinene.
17 Da begynte de å be ham om å forlate deres område.
18 Mens Jesus gikk ombord i båten, ba han som hadde vært besatt om å få være med ham.
7 Han ropte med høy røst og sa: "Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyestes Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plag meg."
8 For Jesus hadde sagt til ham: "Kom ut av mannen, du urene ånd!"
23 Straks var det i deres synagoge en mann med en uren ånd, og han skrek ut,
24 og sa: "Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Har du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!"
25 Jesus irettesatte ham og sa: "Vær stille, og kom ut av ham!"
26 Den urene ånden kastet ham i krampetrekninger og skrek høyt før den kom ut av ham.
1 De kom til den andre siden av sjøen, til landet til gadarenerne.
2 Da han steg ut av båten, kom straks en mann med en uren ånd ut fra gravene for å møte ham.
3 Han holdt til i gravene, og ingen kunne binde ham lenger, ikke engang med lenker.
4 For han hadde ofte vært bundet med fotjern og lenker, men lenkene ble røsket av ham, og fotjernene ble knust. Ingen var sterke nok til å temme ham.
5 Dag og natt skrek han alltid i gravene og i fjellene og kuttet seg med steiner.
28 Da han kom over til den andre siden, til gadarenernes land, møtte to demonbesatte ham, som kom ut av gravene. De var svært ville, så ingen kunne gå forbi den veien.
29 Se, de ropte ut: "Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?"
30 Nå var det en stor flokk med griser som beitet et stykke fra dem.
31 Demonene ba ham: "Hvis du kaster oss ut, la oss gå inn i griseflokken."
32 Han sa til dem: "Gå!" De kom ut og gikk inn i grisene, og se, hele flokken raste ned skrenten ut i sjøen og druknet i vannet.
33 I synagogen var det en mann med en uren ånds demon, og han ropte med høy røst,
34 og sa: "Åh! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!"
35 Jesus truet ham og sa: "Ti stille og kom ut av ham!" Da demonen hadde kastet mannen midt iblant dem, kom den ut av ham uten å skade ham.
36 Alle ble slått av undring, og de sa til hverandre: "Hva er dette for et ord? For med makt og myndighet befaler han de urene ånder, og de kommer ut!"
37 Alle i det omkringliggende landet for gadarenerne ba ham forlate dem, for de var harde av frykt. Så gikk han ombord i båten og dro tilbake.
38 Men mannen som demonene hadde forlatt, ba om å få bli med ham, men Jesus sendte ham bort og sa:
11 De urene åndene kastet seg ned for ham når de så ham og ropte: "Du er Guds Sønn!"
25 Da Jesus så at folkemengden stimlet sammen, truet han den urene ånden og sa: "Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg, kom ut av ham, og gå aldri mer inn i ham!"
26 Ånden skrek og ristet gutten kraftig, og kom ut av ham. Gutten ble liggende som død, slik at de fleste sa: "Han er død."
39 En ånd tar ham, og han skriker plutselig, den slår ham så han skummer, og den forlater ham nesten ikke, men mishandler ham.
34 Og se, hele byen kom ut for å møte Jesus. Da de så ham, ba de om at han skulle dra fra deres område.
35 Folk gikk ut for å se hva som hadde hendt. De kom til Jesus og fant mannen som demonene hadde forlatt, sittende ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling, og de ble redde.
34 Han helbredet mange som hadde forskjellige sykdommer, og drev ut mange demoner. Han tillot ikke demonene å snakke, for de visste hvem han var.
15 Men den onde ånden svarte: "Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg om, men hvem er dere?"
17 En fra folkemengden svarte: "Mester, jeg brakte min sønn til deg, som har en stum ånd;
41 Dem er kom også ut av mange, og ropte: "Du er Kristus, Guds Sønn!" Men han truet dem og tillot dem ikke å snakke, for de visste at han var Kristus.
20 Mange av dem sa: «Han har en demon og er vanvittig! Hvorfor hører dere på ham?»