Matteus 23:38
Se, huset deres blir overlatt til dere øde.
Se, huset deres blir overlatt til dere øde.
Se, huset deres blir forlatt og øde.
Se, huset deres blir forlatt og lagt øde.
Se, huset deres blir forlatt og står øde.
Se, huset deres overlates til dere øde.
«Se, deres hus skal bli forlatt og øde.»
Se, huset deres står øde for dere.
Se, huset deres skal bli forlatt og stå øde.
Se, deres hus blir overlatt til dere øde.
Se, huset deres blir overlatt til dere øde.
Se, huset deres blir overlatt til dere øde.
Se, ditt hus vil stå forlatt for dere.
Se, huset deres etterlates dere øde!
Se, huset deres etterlates dere øde!
Se, huset deres blir overlatt til dere selv, forlatt.
Look, your house is left to you desolate.
Se, deres hus blir overlatt til dere, øde.
See, eders Huus skal forlades eder øde.
Behold, your house is left unto you desolate.
Se, huset deres blir forlatt dere øde.
See, your house is left to you desolate.
Behold, your house is left unto you desolate.
Se, deres hus blir overlatt til dere som øde.
Se, huset deres blir overlatt til dere øde.
Se, deres hus blir ødelagt.
Beholde youre habitacio shalbe lefte vnto you desolate.
Beholde, youre habitacion shalbe left vnto you desolate.
Beholde, your habitation shalbe left vnto you desolate,
Beholde, your house is left vnto you desolate.
‹Behold, your house is left unto you desolate.›
Lo, left desolate to you is your house;
Behold, your house is left unto you desolate.
Behold, your house is left unto you desolate.
See, your house is made waste.
Behold, your house is left to you desolate.
Look, your house is left to you desolate!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34"Jerusalem, Jerusalem, som dreper profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte har jeg ønsket å samle dine barn, som en høne samler sine kyllinger under vingene, men dere ville ikke!
35Se, deres hus er blitt overlatt til dere øde. Jeg sier dere, dere skal ikke se meg før tiden kommer da dere sier: 'Velsignet er han som kommer i Herrens navn!'"
36Sannelig, jeg sier dere: Alt dette skal komme over denne generasjonen.
37Jerusalem, Jerusalem, du som dreper profetene og steiner dem som blir sendt til deg! Hvor ofte har jeg ønsket å samle dine barn, som en høne samler kyllingene under vingene, men dere ville ikke.
39Jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: 'Velsignet er han som kommer i Herrens navn!'»
41Da han nærmet seg, så han byen og gråt over den,
42og sa: "Hadde du bare, ja du, kjent på denne dag det som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne.
43For dager skal komme over deg, da fiendene dine skal bygge en voll mot deg, omringe deg, og trenge inn på alle sider.
44Og de skal jevne deg med jorden, og dine barn inne i deg, og ikke etterlate heller ikke sten på sten i deg, fordi du ikke skjønte tiden for din besøkelse."
1Jesus gikk ut fra tempelet og var på vei videre. Disiplene kom til ham for å vise ham templets bygninger.
2Men han svarte dem: "Ser dere ikke alt dette? Sannelig, jeg sier dere, her skal ikke bli stein tilbake på stein. Alt skal rives ned."
1Da han gikk ut fra tempelet, sa en av disiplene til ham: "Mester, se hvilke slags steiner og bygninger!"
2Jesus sa til ham: "Ser du disse store bygningene? Her skal ikke bli stein tilbake på stein, alt skal bli revet ned."
6«Når det gjelder alt dette dere ser, skal de dager komme da det ikke skal bli stein tilbake på stein som ikke skal brytes ned.»
20«Men når dere ser Jerusalem omringet av hærer, da skal dere vite at dens ødeleggelse er nær.
8Bli advart, Jerusalem, for at min sjel ikke skal fjernes fra deg; for at jeg ikke skal gjøre deg til en ødemark, et land uten innbyggere.
46og sa til dem: "Det står skrevet: 'Mitt hus er et bønnens hus,' men dere har gjort det til en 'røverhule'!"
9I mine ører sier Herren, hærskarenes Gud: «Sannelig, mange hus skal bli øde, selv store og vakre, uten at noen bor der.
28Men Jesus snudde seg mot dem og sa: "Døtre av Jerusalem, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn.
29For se, de dager kommer da de skal si: 'Salige er de barnløse, de liv som ikke har født, og de bryster som ikke har ammet.'
34Derfor sender jeg til dere profeter, vise menn og skriftlærde. Noen av dem vil dere drepe og korsfeste; og noen av dem vil dere piske i synagogene deres og forfølge fra by til by;
13Han sa til dem: «Det står skrevet: 'Mitt hus skal kalles et bønnens hus,' men dere har gjort det til en røverhule!»
28Der skal det være gråt og tenners gnissel, når dere ser Abraham, Isak og Jakob, og alle profetene, i Guds rike, men dere selv kastet ut.
12I byen er det ødeleggelse igjen, og porten er slått med ødeleggelse.
5Men hvis dere ikke vil høre disse ordene, sverger jeg ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli lagt i øde.
39se, da vil jeg fullstendig glemme dere, og jeg vil kaste dere og byen jeg ga til dere og til deres fedre bort fra mitt åsyn.
17Han lærte dem og sa: "Er det ikke skrevet: 'Mitt hus skal kalles et bønnehus for alle folkeslagene'? Men dere har gjort det til en røverhule!"
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde jeg har ført over Jerusalem og alle byene i Juda; se, i dag ligger de som en ødemark, og ingen bor der lenger,
12Derfor skal Sion for deres skyld bli pløyd som en mark, og Jerusalem bli en haug av grus, og tempelberget som høydene i en skog.
11Har dette huset, som er kalt med mitt navn, blitt et røverhule i deres øyne? Se, jeg, ja jeg, har sett det, sier Herren.
44Så sier den: 'Jeg vil vende tilbake til mitt hus, som jeg kom fra,' og når den kommer tilbake, finner den det tomt, feid og tilrettelagt.
43Derfor sier jeg dere, Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer fruktene.
17Se, dager kommer da alt som er i ditt hus, og det som dine fedre har spart til denne dag, skal bli ført til Babylon: ingenting skal bli tilbake, sier Herren.
8Dette huset som har vært så opphøyet, vil alle forbipasserende bli forundret over og blåse av; og de vil si: Hvorfor har Herren gjort slik med dette landet og dette huset?
47Ve dere! For dere bygger profetenes graver, men deres fedre drepte dem.
32Jeg vil gjøre landet øde; og deres fiender som bor der skal bli forbløffet over det.
6Se, dager skal komme da alt som er i ditt hus, og alt som dine fedre har samlet opp til i dag, skal bli ført til Babylon. Det skal ikke bli igjen noe, sier Herren.
9Dere ventet på mye, men se, det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver av dere er opptatt med sitt eget hus.
10For den befestede byen er ensom, en bolig forlatt og forlatt, som en ørken; der skal kalven spise, og der skal den ligge og fortære dens grener.
23De skal si til dere: 'Se, her!' eller 'Se, der!' Gå ikke dit, og løp ikke etter dem.
31Slik vitner dere mot dere selv at dere er etterkommere av dem som drepte profetene.
32Fyll da opp deres fedres mål!
22Så Herrens tålmodighet rak ut, på grunn av ondskapen i deres handlinger og de avskyelige gjerningene dere har gjort; derfor er deres land blitt en ødemark, til forferdelse og en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
26De skal ikke ta fra deg en stein til et hjørne, heller ikke en stein til grunnmurer; men du skal være øde for alltid, sier Herren.
10Dine hellige byer er blitt en ødemark; Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødeleggelse.
11Jeg vil gjøre Jerusalem til steinrøyser, et sted for sjakaler; og jeg vil gjøre byene i Juda til en ødemark uten innbygger.
15og den som er på taket, må ikke gå ned eller gå inn for å ta noe ut av huset sitt.
14Hvis noen ikke tar imot dere eller hører deres ord, så gå ut av det huset eller den byen og rist støvet av føttene deres.
26Hennes porter skal sørge og klage; og hun skal være øde og sitte på bakken.
21Dette huset, som er så høyt, enhver som går forbi det, skal bli forbløffet og spørre: Hvorfor har Yahweh gjort slik mot dette landet og dette huset?